Svaret i hagen

Av Ju Pil Sun, Nord-Jeolla i Korea

Jeg var ikke klar over det i begynnelsen, men svaret på bønnen min sto rett foran meg.

Bilde

to koreanske kvinner som sitter ved siden av hverandre

Fotografi gjengitt med tillatelse fra artikkelforfatteren (t.h., med søster Lim til venstre)

Nylig anla noen misjonærer i JeonJu Korea stav og jeg en blomsterhage ved inngangen til leiligheten min. En morgen før jeg gikk til hagen min, ba jeg min himmelske Fader velsigne meg med å kunne bruke hagen til å få en ny venn som var forberedt til å høre evangeliet. Mens jeg arbeidet i hagen den dagen, kom en kvinne bort til meg.

“Jeg leter etter kirken som ligger over et supermarked i nærheten”, sa hun. “Vet du hvor jeg kan finne den?”

“Jeg kjenner ikke til den kirken”, svarte jeg.

Hun gikk sin vei, men kom tilbake 30 minutter senere.

“Jeg har hørt at det er en kirke her et sted”, sa hun. “Jeg flyttet til leiligheten min for noen dager siden, og jeg leter etter en kirke å gå i.”

I det øyeblikket slo det meg. Hun var svaret på bønnen min. Jeg fikk vite at hun hadde flyttet til samme etasje i samme leilighetsbygning som min mann og jeg bor i.

Dagen etter møttes vi på et åpent område bak hagen. I mer enn tre timer snakket Lim Bo Nam og jeg om livet. Som følge av en sterk følelse delte jeg noen av mine trosoppfatninger som medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Jeg fortalte henne også om nadverdsmøtene vi holdt i vårt hjem under covid-19-pandemien. Så inviterte jeg henne hjem til oss for å delta sammen med oss. Til min overraskelse lovet hun å komme.

Vi underviste søster Lim om omvendelse og betydningen av nadverdens symboler. Vi delte også noen relevante bibelvers om hvor viktig det er å bli “født av vann og Ånd” (Johannes 3:5). Ånden rørte ved henne.

Søster Lim uttrykte takknemlighet for å lære om Jesu Kristi sanne evangelium. Etter å ha mottatt diskusjonene fra heltidsmisjonærene, ble hun døpt 1. august 2020.

Under sitt første faste- og vitnesbyrdsmøte som medlem av Kirken, vitnet hun om at hun hadde bedt om å få venner i sitt nye område. Den dagen vi møttes, hadde hun også bedt angående hvilken kirke hun skulle gå i.

Jeg er takknemlig for at Herren besvarte begge våre bønner og velsignet meg med anledningen til å få en venn og dele evangeliet med henne.