Se på budene som velsignelser

Av Alison Palmer

Kirkens tidsskrifter

Når vi virkelig forstår budene, kan vi se at de er tegn på den store kjærlighet vår himmelske Fader og Jesus Kristus har til oss.

Bilde

kvinne som ser på et kart

Den siste halvparten av universitetsårene mine arbeidet jeg som produsent for universitetets radioprogram. Det var en morsom jobb med masse kreativ frihet, men det var også mange regler. Min generelle stillingsbeskrivelse var å produsere radioinnhold. Selv om dette kan virke selvforklarende, var detaljene i jobben dokumentert i et uttømmende dokument på flere sider. Det inneholdt regler om e-postetikette, intervjuforberedelse, lydkutt og mange slags ting jeg aldri hadde hørt om.

Det var skremmende til å begynne med, da jeg prøvde å huske alle detaljene. Men jeg begynte å verdsette denne listen – den hjalp meg å bli en bedre produsent. Det var ikke en restriktiv liste som hindret meg i å bruke min kreativitet. I stedet hjalp det meg å utvikle ideene mine til et ekte, ferdig produkt. Det var en rekke retningslinjer, laget av personer som kjente jobben mye bedre enn jeg.

Jeg liker å tenke på budene på samme måte. De to store bud – å elske Gud og elske vår neste som oss selv (se Matteus 22:35–40) – er en del av vår generelle stillingsbeskrivelse som mennesker på jorden. Resten av budene er mer detaljerte instruksjoner om hvordan vi effektivt kan nå disse målene, skissert av en kjærlig Fader i himmelen som kjenner arbeidet fullkomment.

Bud er velsignelser

Når vi virkelig forstår budene, ser vi på dem som velsignelser. De er instruksjoner som vår himmelske Fader, med sitt fullkomne perspektiv, gir oss for å hjelpe oss å vende hjem til ham. Som president Russell M. Nelson forklarte: “Fordi Faderen og Sønnen elsker oss med uendelig, fullkommen kjærlighet og fordi de vet at vi ikke kan se alt de ser, har de gitt oss lover som vil veilede og beskytte oss.” ¹

Søster Carole M. Stephens, tidligere førsterådgiver i Hjelpeforeningens generalpresidentskap, illustrerte dette poenget da hun fortalte historien om sitt energiske tre år gamle barnebarn Chloe, som ikke kunne overtales til å holde bilbeltet festet fast i bilen. Til tross for søster Stephens oppriktige forsøk på å overtale henne, fortsatte Chloe å løsne beltet og nektet å sitte ordentlig fast i setet sitt.

Til slutt, etter å ha forklart for barnebarnet at bilbeltet var for hennes egen sikkerhet, lyste Chloes ansikt opp, og hun utbrøt: “Bestemor, du vil at jeg skal bruke bilbeltet fordi du er glad i meg!” ² Slik Chloe til slutt forsto, springer ofte regler ut fra kjærlighet. Dette er tilfellet med Guds bud.

Budene er tegn på den store kjærlighet vår himmelske Fader og Jesus Kristus har til oss. De er også en mulighet for oss til å vise vår kjærlighet til og lydighet mot dem. “Dersom dere elsker meg, da holder dere fast på mine bud” (Johannes 14:15) er et skriftsted vi hører ofte, og dets betydning er gripende. Eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum underviste: “Det fremste kjennetegn på kjærlighet [er alltid] lojalitet.” ³ Jeg kan bare forestille meg den kjærlighet vår himmelske Fader og Jesus Kristus må føle når vi streber etter å følge deres instruksjoner og leve på en måte som vil hjelpe oss å vende tilbake til deres nærhet en dag.

Reisen foran oss

Dette betyr ikke nødvendigvis at det vil være lett å følge Guds bud. Selv om vi forstår Guds kjærlighet og grunnene til budene, kan noen av dem likevel være vanskelige å følge (se 2 Nephi 2:11; Mosiah 3:19).

Moses talte om dette rett etter at han bragte de ti bud ned fra Sinai-fjellet og fortalte israelittene at “Gud er kommet for å prøve dere” (2 Mosebok 20:20). Å prøve betyr å teste (se Malaki 3:10). Så kjærlige som disse budene enn er, er de også en viktig del av vår himmelske Faders plan om å “prøve dem … for å se om de vil gjøre alt som Herren deres Gud befaler dem” (Abraham 3:25). Budene gir oss anledning til bevisst å bruke vår handlefrihet til, slik president Nelson sa, “velge å vende tilbake til ham, forberedt, skikket, begavet, beseglet og trofast mot pakter inngått i hellige templer.” ⁴

Når vi føler at det er mye som må balanseres og gjøres, kan vi huske at det er verden, ikke evangeliet, som skaper kompleksiteten i vårt liv. Eldste Gary E. Stevenson i De tolv apostlers quorum underviste:

“Det har blitt sagt at Jesu Kristi evangelium er ‘enkelt i sin skjønnhet og vakkert i sin enkelhet.’ Det er ikke verden. Den er komplisert, innviklet og fylt med uro og strid. Vi blir velsignet når vi viser aktsomhet og ikke lar kompleksitet, som er så vanlig i verden, komme inn i måten vi mottar og praktiserer evangeliet på …

Vi skulle alle gjøre vårt beste for å holde evangeliet enkelt.” ⁵

Når vi føler oss overveldet av livets krav, kan det være nyttig å huske budene i sin enkleste form: Elsk Gud. Elsk din neste. Elsk deg selv. Alle Guds øvrige bud til oss er forlengelser av disse grunnleggende bud og forlengelser av hans kjærlighet til oss.

Trinn til lykke

“[Bud] er som en trapp. Hvert trinn kan representere ett bud, og for hvert bud som vi adlyder, kan vi gå oppover. Hvis vi så forstår viktigheten av budene, vil vi ønske flere. Vi føler ikke motvilje mot budene. Vi ønsker flere for å kunne utvikle oss mer. Og en himmelsk Fader som elsker oss, gir oss i henhold til våre ønsker. Hvis vi ønsker det, vil Han gi oss flere bud for å lette vår fremgang.

Så … vennligst ikke klag på budene. Ikke si: ‘Jeg vil ikke ha noe mer,’ men si heller : ‘Ja, mer, mer. Jeg ønsker å gjøre fremgang. Jeg ønsker å være lykkelig. Jeg ønsker å være som min himmelske Fader. Og budene viser meg hvordan jeg kan gjøre det. De åpner veien foran meg og beskytter meg også fra det onde og det som tilintetgjør lykke – og noen ganger beskytter de til og med selve livet.’”

Eldste D. Todd Christofferson i De tolv apostlers quorum, “Veien til lykke”, Liahona, sept. 2013, 47.