“Aldri alene”, Liahona, april 2022.
Sagt av siste dagers hellige
Aldri alene
Den syke mannen var fremmed for meg, men ikke for vår himmelske Fader.
Sammensatt foto: Adobe Stock og Janae Bingham
Vi seks brasilianske misjonærer hadde nettopp landet i Argentina og ventet på korresponderende fly til misjonene våre. Så snart vi kom inn i venteområdet for flyvningene våre, ønsket vi å ta bilder av flyplassens rullebane med byen i det fjerne. Mens de andre fem gikk for å ta bilder, ble jeg værende i nærheten for å passe på bagasjen vår.
Da de kom tilbake, så jeg meg rundt og så et sted jeg ønsket å ta et bilde fra. “Jeg kommer straks tilbake”, sa jeg til de andre.
Etter at jeg hadde tatt bildet, hørte jeg noen rope: “Eldste.” Jeg så meg raskt rundt, men så ingen. Så kom ropet en gang til: “Eldste.”
Da jeg så meg rundt igjen, så jeg en gammel mann som satt på en benk i nærheten. Da jeg kom til ham, sa han: “Eldste, jeg ønsker å motta en prestedømsvelsignelse for de syke.”
Anmodningen hans skremte meg. En mann jeg aldri hadde møtt, hadde bedt meg om en velsignelse på min første dag i et land hvor jeg knapt kunne snakke språket.
På fomlete spansk stilte jeg ham flere spørsmål: “Har du tro? Tror du på prestedømmets kraft? Er du kjent med Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige?”
Litt forvirret over spørsmålene mine svarte han: “Jeg er medlem av Kirken, eldste. Jeg er fra Salta i nord. Jeg er alene, jeg er syk, og jeg trenger en velsignelse.”
Jeg gikk for å hente de andre misjonærene. Vi presenterte oss og snakket med mannen en stund. Så fulgte min ledsager og jeg ham til toalettet, hvor vi ga ham en velsignelse.
Ved denne anledningen hadde jeg ikke tid til å tenke så mye på det mannen hadde sagt til meg, annet enn at han trengte en velsignelse. Men senere rørte hans ord “Jeg er alene” meg dypt. Han følte seg alene, men han hadde en himmelsk Fader som visste hvor han var og at han var syk. Istedenfor å forlate ham, sendte vår himmelske Fader misjonærer for å trøste ham, gi ham en velsignelse og minne ham på at han ikke var alene.
Denne opplevelsen styrket mitt vitnesbyrd om at vi har en himmelsk Fader som kjenner oss og aldri vil svikte oss.