Bare digitalt
Multippel sklerose og mitt vitnesbyrd om Jesus Kristus
Artikkelforfatteren bor i Washington i USA.
Jeg håpet på et mirakel fra Frelseren. Jeg oppdaget at jeg allerede hadde mottatt to.
Jeg har vært en ivrig golfspiller i mange år. For mange år siden ble det vanskelig å gå på en golfbane. Jeg fortsatte å spille golf, men jeg ble tvunget til å bytte til å kjøre en golfvogn. Etter hvert som utfordringene forverret seg, bestemte jeg meg for at det var på tide å dra til legen. Etter en rekke medisinske prøver i 2017, ble jeg til slutt diagnostisert med primær progressiv multippel sklerose, en autoimmun sykdom som påvirker hjernen og ryggmargen.
Siden denne diagnosen har jeg brukt mye tid på å overveie Frelserens mirakler, spesielt hans helbredende mirakler. Jeg har ofte tenkt: Jeg trenger et av miraklene hans. Jeg har tro, så hvorfor kan jeg ikke få et mirakel der jeg kan bli helbredet for sykdommen min?
Jeg fant åndelig helbredelse
Ved å studere Frelserens helbredende mirakler, har jeg fått større forståelse av og takknemlighet for spesielt ett av dem.
Da nyheten om Jesu tilbakekomst til Kapernaum var kjent, samlet en stor folkemengde seg, kanskje fordi de hadde hørt om hans tidligere helbredelser. Fire personer bar en mann som var lam på en båre-lignende seng for at han skulle få se Frelseren. Folkemengden var så stor at de ikke kunne komme gjennom døren og inn i rommet for å se ham. Så hva gjorde de? De kom seg opp på taket, åpnet et hull og heiste ned mannen med tau. (Se Markus 2:1–4.) Hvilke gode venner denne mannen hadde.
Jesus så deres tro og sa: “Barn, syndene dine er deg forlatt” (Markus 2:5).
Da de hørte dette, anklaget de skriftlærde Frelseren for blasfemi og sa: “ Hvem kan forlate synder uten én, det er Gud?” (Markus 2:7).
Kristus svarte: “Hva er lettest, å si til den lamme: Dine synder er deg forlatt! – eller å si: Stå opp, ta båren din og gå?” (Markus 2:9). Men så de kunne vite at han også hadde makt til å tilgi synder som Guds Sønn og verdens Frelser, helbredet han deretter den lamme mannen (se Markus 2:10–11).
Jeg har tenkt mye på denne opplevelsen. Her blir denne mannen bragt til Frelseren med antagelse om at han skal bli helbredet for sin fysiske sykdom, og hva gjør Frelseren først? Han erklærer at mannen er tilgitt sine synder. Han helbreder ham åndelig. Selv om vi ikke vet hvilke synder denne mannen trengte tilgivelse fra, og heller ikke hvor mye han hadde lidd av sine synder kontra sin sykdom, synes jeg det taler for seg at den første helbredelse Frelseren utfører på denne mannen, er å helbrede ham åndelig.
Når jeg har grunnet på dette, har jeg fått følgende tilskyndelse: Jeg har allerede mottatt et av Jesu Kristi mirakler – det helbredende mirakel som er muliggjort ved hans forsoning. Vi har alle en åndelig sykdom. Vi trenger alle åndelig helbredelse. Frelseren har utført det mirakel hans forsoning er, for oss alle, slik at vi kan omvende oss og vende tilbake til vår himmelske Faders nærhet. Vi må bare ha tro til å motta velsignelsene han allerede har gjort tilgjengelig for oss. Dette åndelige mirakelet er viktigere enn noe fysisk helbredelsesmirakel noensinne kan være.
Jeg føler håp ved oppstandelsen
Jeg ønsker fortsatt å bli fysisk helbredet også.
Og jeg har innsett at vår himmelske Fader og Frelseren har tatt seg av det også. På grunn av Kristi død og oppstandelse vet jeg at jeg også vil oppstå og motta et evig, fullkommengjort legeme. Jeg vil bli helbredet for enhver sykdom som nå plager meg. Selv om det mirakelet er satt til å skje en gang i fremtiden og er noe å se frem til, er det etter min mening ikke noe mindre mirakel enn en øyeblikkelig fysisk helbredelse.
I denne jordiske tilværelse får vi vandre i tro uten å vite hva som ligger foran oss. Jeg er så takknemlig for min tro og kunnskap om at Jesus er Kristus, Sønn av den levende Gud, verdens Frelser. Han har gitt oss så store gaver. Jeg føler ofte hans kjærlighet. Jeg ber om at du også må føle hans kjærlighet.
Måtte vår tro på og kunnskap om ham alltid forbli sterk.