“Hvor jeg fant trøst”, Liahona, april 2022.
Sagt av siste dagers hellige
Hvor jeg fant trøst
Da mine omsorgsbrødre sang, styrket de mitt vitnesbyrd om at Frelseren forsto meg, elsket meg og aldri ville forlate meg.
Da jeg giftet meg, trodde jeg aldri at ordet skilsmisse noen gang ville bli en del av min personlige historie. Men til tross for mine bønner og min beste innsats for å redde forholdet, forlot min mann oss og vårt ekteskap var over. Jeg følte meg mislykket.
En tid med dyp smerte, ydmykelse og knuste drømmer fulgte. Jeg hadde aldri opplevd større savn eller sorg.
Midt i sorgen kom mine omsorgsbrødre for å besøke meg. De trøstet meg og ga meg en velsignelse. Med sine dype stemmer sang de så en salme for meg som jeg ikke gjenkjente. I denne vanskelige tiden var dette for meg den vakreste og mest trøstende salmen jeg noensinne hadde hørt. De sang:
Hvor kan jeg finne fred?
Hvem kan meg trøste
når intet annet sted jeg kan bli hel,
når syndens gjerning lar meg uro høste
og angerkvaler tar
tak i min sjel? …
Jeg kunne ikke unngå å gråte på grunn av teksten og musikken. De bekreftet for meg, og styrket mitt vitnesbyrd om, sannheten at Frelseren forsto meg, var glad i meg og aldri ville overlate meg til meg selv i min sorg.
På grunn av det Frelseren opplevde ved sin forsoning, forstår han våre følelser. Uansett hvilke vanskelige omstendigheter vi står overfor, kjenner han vår sorg. Han led for oss. (Se Alma 7:11–12.)
Da mine omsorgsbrødre var ferdige med å synge, husket jeg ordene Jesaja brukte til å beskrive Frelseren: “Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret … Og ved hans sår har vi fått legedom” (Jesaja 53:4–5).
Vi kan være sikre på at vår Frelser Jesus Kristus forstår oss, elsker oss og alltid vil være ved vår side – selv i vår dypeste sorg.