Bare digitalt: Kom, følg med meg
Lederskapsleksjoner fra Moses
Artikkelforfatterne bor i Utah i USA.
Fire erfaringer fra Moses’ liv som kan hjelpe oss mer frimodig å yte tjeneste i våre kall i Kirken.
Alle kall i Kirken innebærer lederskapsansvar, og mange krever også administrativt arbeid. Allikevel har vi ikke alle erfaring innen lederskap og administrativt arbeid når vi blir kalt. Hvordan kan vi lære å være effektive i tjeneste og administrasjon?
I tillegg til å studere Generell håndbok: Tjeneste i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige , kan vi studere hvordan fordums profeter som Moses håndterte sitt lederskapsansvar. Her er fire prinsipper vi kan lære av Moses.
1. Moses tjente selv om han følte seg uforberedt.
Moses måtte skynde seg å forlate Egypt etter at han stoppet slåingen av en israelittisk slave og drepte en egyptisk slavefogd i prosessen (se 2 Mosebok 2:11–12, 15), og så vidt vi kan se, levde han senere et rolig liv som hyrde under Jetros veiledning. Jetro ble hans svigerfar (se 2 Mosebok 2:21; 3:1).
Så en dag viste Herren seg for Moses og kalte ham til å “befri [folket] fra egypternes hånd. Jeg skal føre dem til opp fra dette landet til et godt … land.” (2 Mosebok 3:8).
Selv om Moses forsvarte den ene israelitten som ble slått av den egyptiske slavefogden, så ikke Moses på seg selv som en som skulle befri alle israelittene. Han var tross alt en konvertitt til troen blant dem som hadde lært og etterlevd den hele livet.
Moses spurte til og med Gud: “Hvem er jeg, at jeg skulle gå til Farao, og at jeg skulle føre Israels barn ut av Egypt?” (2 Mosebok 3:11). Og da Moses da ble bedt om å fremsi et budskap til Israels eldster (se 2 Mosebok 3:16), svarte han Herren: “Hør meg, Herre! Jeg har aldri vært noen ordets mann … jeg er tung i mæle og tung i tale” (2 Mosebok 4:10).
Men Herren lovet å lære ham hva han skulle gjøre (se 2 Mosebok 4:12), så Moses gikk frem i tro (se 2 Mosebok 4:18, 20). Moses nølte på grunn av svakhetene han så i seg selv, men han aksepterte Herrens anmodninger allikevel.
Anvendelse i vårt liv
I likhet med Moses har du kanskje ikke følt deg kvalifisert til å motta et bestemt kall. Du ble kanskje både overrasket og ydmyk da du ble kalt. De fleste av oss føler det slik. Men når noen blir kalt til å tjene i Kirken, kan vi huske at Herren har utvalgt vedkommende til dette kallet på det nåværende tidspunkt. Dette prinsippet gjelder ethvert kall.
Hver enkelt av oss har evner utover det som synes tydelig ved første øyekast. Vi har også alle potensial som ikke vil bli fullstendig oppfylt i dette liv. Men vi kan stole på at Herren trenger at vi utfører bestemte kall til bestemte tider for å hjelpe både oss selv og andre å vokse. Og i likhet med Moses kan vi stole på Herrens løfte: “Sannelig, jeg vil være med deg” (2 Mosebok 3:12).
Eldste Neal A. Maxwell (1926–2004) i De tolv apostlers quorum ga gode råd om å ta imot kall selv om vi ikke føler oss forberedt: “Gud begynner ikke med å spørre oss om vår evne, men bare om vår tilgjengelighet, og hvis vi så beviser vår pålitelighet, vil han øke vår evne!” 1
President Thomas S. Monson (1927–2018) påminnet oss også: “Når vi er i Herrens tjeneste, er vi berettiget til Herrens hjelp. Husk at den Herren kaller, gjør Herren kvalifisert.” 2
Eldste David A. Bednar i De tolv apostlers quorum talte om å sette sin lit til Herren da han ble kalt som apostel: “Jeg tror jeg vet bedre enn noen annen at det i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige bokstavelig talt er hundrevis og tusenvis av menn som er bedre kvalifisert, og dyktigere enn jeg er, … Men jeg vet hvor kallet kommer fra. Derfor er det en ære å reagere positivt. Jeg ser frem til å virke og til anledningen å kunne lære.” 3 Vi kan vise lignende tillit når vi søker å lære og tjene når våre kall synes å være utenfor våre evner.
Moses ble fortalt at han hadde et verk å utføre (se Moses 1:6). Joseph Smith ble fortalt at Gud hadde et verk han skulle utføre (se Joseph Smith – Historie 1:33). Det samme kan sies om hver enkelt av oss. Dette er sant i våre kall, og det er også sant når det gjelder andre måter Herren inspirerer oss til å tjene på, når vi søker å “arbeide ivrig for en god sak og gjøre mange ting av egen fri vilje og tilveiebringe mye rettferdighet” (Lære og pakter 58:27). Vi kan virke som tempelbesøkende eller ordinansarbeider. Vi kan delta i arrangementer på JustServe.org og andre verdige tjenestemuligheter. Vi kan være en hjelpsom nabo. Og vi kan naturligvis være en følsom og pliktoppfyllende omsorgsbror eller -søster for de medlemmene vi er tildelt.
Det er lite sannsynlig at vi noensinne vil utføre alt som er mulig når vi går “Herrens ærend” (Lære og pakter 64:29).
2. Moses stolte på Herren.
Herren forsikret Moses om at han til slutt ville lykkes med å befri Israel, selv om det ville være hindringer underveis. Etter at han kalte Moses til verket, viste Herren Moses at han kunne utføre mirakler, for eksempel ved å la en stav bli til en slange (se 2 Mosebok 4:2–4). Herren befalte Moses at han og hans bror, Aron, skulle tilveiebringe forskjellige plager (se 2 Mosebok 7–11), og det ble gjort. Herren fortalte Moses at ved å smøre blodet av påskelammet på overkarmen og dørstolpene på begge sider av døren, ville israelittene bli spart for døden i sine hjem (se 2 Mosebok 12:3–13, 21–23). Senere sa Herren til Moses at ved å la folket bare se på en kobberslange, kunne de bli helbredet for dødelige slangebitt (se 4 Mosebok 21:8–9; Alma 33:19–22).
Moses hadde ikke kunnskap eller kraft til å gjøre noen av disse tingene gjennom sine egne evner. Men han stolte fullt og fast på at Herren ville frembringe de lovede resultatene. Fordi Moses gjorde som Herren befalte, tilveiebragte Herren mange mirakler til sitt folk (se 1 Nephi 17:23–42).
Anvendelse i vårt liv
Vi kan også vise tillit til Herren når vi velger å handle i tro. President Henry B. Eyring, annenrådgiver i Det første presidentskap, lærte oss hvordan: “Dere viser tillit til ham når dere lytter i den hensikt å lære, omvende dere og så gå og gjøre hva han enn ber dere om.” 4
Da Nephi ble bedt om å gjøre noe vanskelig, sa han: “Jeg vil gå og gjøre det som Herren har befalt, for jeg vet at Herren ikke gir menneskenes barn noen befaling uten at han bereder en vei for dem, så de kan utføre det han befaler dem” (1 Nephi 3:7). Med denne holdningen gikk Nephi frem: “Jeg visste ikke på forhånd hva jeg skulle gjøre” (1 Nephi 4: 6). Han gikk så langt han kunne se der og da, og stolte på at han ville se mer etter hvert som han gikk videre. Og så ble neste skritt gjort klart for ham, og deretter det neste, til han kunne fullføre sitt oppdrag.
Vi kan stole på at “alle ting skal tjene [oss] til det gode” (Lære og pakter 90:24) hvis vi følger Herren.
3. Moses lærte av Gud, og så underviste han andre.
I Moses 1–4 lærer vi at Herren viste Moses et syn om verdener uten tall og skapelsen av vår verden. Dette la grunnlaget for at Moses kunne forstå Guds frelsesplan da han forberedte seg til å lede folket. Senere fikk Moses en rekke bud som ville gjøre israelittene i stand til å leve verdig til Guds velsignelser (se 2 Mosebok 20:1–17). Moses underviste så disse budene til sitt folk. Å undervise folket var en viktig del av hans verk.
Og etter å ha sett hvordan folket ofte kom til Moses for å få ham til å dømme i saker de trengte hjelp med, rådet Jetro Moses: “Forklar budene og lovene for dem. Lær dem den veien de skal vandre og den gjerningen de skal gjøre” (2 Mosebok 18:20).
Anvendelse i vårt liv
Herren har alltid oppfordret sitt folk til å søke kunnskap og sannhet. Adam ble bedt om å undervise sine barn åpent om læren (se Moses 6:58). I vår evangelieutdeling har vi blitt befalt av Frelseren: “Søk lærdom ved studium og også ved tro” og “organiser dere”, for å opprette “et lærdommens hus … et ordens hus” (Lære og pakter 88:118, 119; se også Lære og pakter 93:36).
Og etter at vi har lært, skal vi flittig undervise andre (se Lære og pakter 11:21). Vi er befalt å undervise hverandre i evangeliets læresetninger og prinsipper (se Lære og pakter 42:12–14). Når vi underviser, skal vi oppbygge hverandre så de kan “gå frem i all hellighet” for Gud (Lære og pakter 43:9, se også vers 7–8).
Det finnes også et viktig prinsipp i Lukas 22:32: “Når du en gang omvender deg, så styrk dine brødre.” Vi kan først søke å selv komme nærmere Gud, og så kan vi bidra til å styrke andre gjennom Guds ord.
Når vi er i lederstillinger, istedenfor å lede enhver handling blant dem som tjener sammen med oss, kan vi fokusere på å undervise læresetninger og prinsipper og innby dem til først å “søk[e] råd hos Herren” (Alma 37:37) og deretter sammen som gruppe, slik at de kan “handle som de vil” (Lære og pakter 58:28).
4. Moses lærte å delegere.
Jetro ga gode råd til Moses da Moses var overbelastet i sin rolle som folkets dommer: “For dette arbeid er for tungt for deg, du makter ikke å gjøre det alene” (2 Mosebok 18:18). Han rådet Moses til å undervise andre om hvordan de skulle dømme og også sette opp et administrativt hierarki hvor Moses bare måtte avgjøre de vanskeligste sakene, og andre kunne håndtere de andre sakene (se 2 Mosebok 18:14–26). Senere fikk 70 andre menn anledning til å se Herren sammen med Moses og hjelpe til i åndelige saker (se 2 Mosebok 24:9–10; 4 Mosebok 11:16–17, 25).
Anvendelse i vårt liv
I vår tjeneste skulle vi strebe etter å fokusere på våre viktigste ansvarsoppgaver. Vi kan lære mange av dem ved å studere Generell håndbok . Vi kan søke og handle ifølge veiledning fra vår himmelske Fader for å vite hva vi skulle gjøre og hva vi skulle delegere til andre. Selv om vi kanskje ønsker å gjøre alt selv, kan vi huske eksempelet på de siste organisasjonsendringene, som ble innstiftet for å hjelpe biskopene å delegere og fokusere på sine høyeste prioriteringer. Eldste Quentin L. Cook i De tolv apostlers quorum underviste: “Som dere husker, ble Det melkisedekske prestedømmes quorumer i 2018 justert for å arbeide enda tettere med Hjelpeforeningene, slik at eldstenes quorumer og Hjelpeforeninger, under ledelse av biskopen, kan hjelpe til med å bære viktige ansvarsoppgaver som tidligere tok mye av hans tid.” 5
Eldste Dieter F. Uchtdorf i De tolv apostlers quorum minnet oss på ikke å overkomplisere vår tjeneste:
“Som ledere må vi derfor være nøye med å beskytte Kirken og evangeliet i dets renhet og klarhet, og unngå å legge unødige byrder på våre medlemmer.
Som medlemmer av Kirken, må vi gjøre en samvittighetsfull innsats for å vie vår energi og tid til det som virkelig betyr noe, mens vi styrker våre medmennesker og bygger opp Guds rike.” 6
Dette er noen av lærdommene vi får av Moses og også fra Kirkens ledere i vår tid som følger i fotsporene til Mesterlederen Jesus Kristus. Når vi tenker på vår egen tjeneste i hans rike, la oss søke å grunne på hvordan vi kan bygge opp lignende lederegenskaper i oss selv og andre.