Jesu Kristi forsoning i Det gamle testamente

Av Donald W. Parry

Professor i den hebraiske bibel og Dødehavsrullene, Brigham Young University

Det gamle testamente er hellig skrift som åpenbarer Herren som Frelseren, Forløseren og den store Forsoner.

Jesu Kristi korsfestelse — Salme 22 gir de nøyaktige ordene Jesus skulle uttale mens han hang på korset: “Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?”

Det gamle testamente var Frelserens bibel, den han leste og siterte i jordelivet. Det gamle testamente var (og er fremdeles) en storartet og eksepsjonell samling hellig skrift. Det er enestående og uten sidestykke. Hvorfor? Fordi det er:

“Det første testamente om Kristus.” ¹
En viktig håndbok om Frelserens forsoning.
Det grunnleggende dokumentet som skulle forberede verden til Frelserens komme i kjødet, da han skulle dø for oss.
En opptegnelse som inneholder hundrevis av symboler som åpenbarer Jesus Kristus og hans forsoning.
En opptegnelse som fremlegger en rekke profetier om Jesus Kristus og hans guddommelige misjon.

Kort sagt, Det gamle testamente er hellig skrift som åpenbarer Herren som Frelseren, Forløseren og den store Forsoner. Da Jesus Kristus befalte: “[Gransk] Skriftene … disse er det som vitner om meg” (Johannes 5:39), siktet han til Det gamle testamente. Denne artikkelen viser noen av måtene Det gamle testamente vitner om Frelseren og hans forsoning på.

Farger, skyer og hav: Hans evne til å tilgi

Det gamle testamente presenterer hundrevis av symboler som åpenbarer Jesus Kristus og hans forsoning. Her er noen korte eksempler:

Øst og vest. “Så langt som øst er fra vest, lar [Herren] våre misgjerninger være langt fra oss” (Salmene 103:12). Avstanden mellom øst og vest er naturligvis uendelig og umulig å måle, og det samme er Guds evne til å fjerne våre overtredelser.

Tåke. “Jeg [Herren] utsletter dine overtredelser som en tåke og dine synder som en sky. Vend om til meg, for jeg gjenløser deg” (Jesaja 44:22). Akkurat slik tåke og tykke skyer stadig dannes, omformes, forsvinner og dukker opp igjen på himmelen og fremkaller tanken om uendelighet, slik tilgir Gud dem som omvender seg og vender tilbake til ham.

Kasting av synder. Gud “tar bort misgjerning og … [vil] kaste alle deres synder i havets dyp” (Mika 7:18–19). Gud kaster synder i havets dyp, hvor de blir borte for alltid. Etter at Hiskia hadde kommet seg etter en sykdom, skrev han: “For du [Gud] kastet alle mine synder bak din rygg” (Jesaja 38:17). Når Gud kaster våre synder bak sin rygg, vil han ikke lenger se dem.

Skarlagen og hvitt. Herren sa: “Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull” (Jesaja 1:18). De tre nesten identiske fargene purpurrødt, rødt og skarlagenrødt – symboliserer menneskeblod og misgjerninger (se Jesaja 59:3; Mika 3:10; Habakkuk 2:12). Kristi blod helliggjør (se Moses 6:59–60), gir evig liv (se Johannes 6:53–54) og gjør menneskers blodrøde misgjerninger om til hvitt, som symboliserer renhet.

Profetier om Kristus

Det gamle testamente fremlegger hundrevis av profetier om Jesus Kristus, hvorav mange handler direkte om hans forsoning. Jesaja profeterte for eksempel:

“Våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret” (Jesaja 53:4).
“Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger” (Jesaja 53:5).
“[Det var] for mitt folks misgjernings skyld plagen traff ham” (Jesaja 53:8).
“Deres misgjerninger skal han bære” (Jesaja 53:11).
“Han som bar manges synd” (Jesaja 53:12).

Salmene 22 er en bemerkelsesverdig profeti om Frelserens siste timer på jorden, da han ville bli utsatt for intens mishandling og deretter bli korsfestet. Folket ville spotte og mishandle ham (se vers 5–9; se også Matteus 27:30–31, 39–43; Lukas 23:35). Denne salmen gir de nøyaktige ordene Jesus skulle uttale mens han hang på korset: “Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?” (vers 1; se også Matteus 27:46). Salmene 22 inneholder også en uttrykkelig henvisning til korsfestelsen: “De har gjennomboret mine hender og mine føtter” (vers 17; se også Matteus 27:35). Ordene i vers 19: “De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe”, ble nøyaktig oppfylt av dem som korsfestet Jesus (se Matteus 27:35).

Enkeltpersoner som symboler på Kristus

Et stort antall rettferdige personer fra Det gamle testamente fungerte som levende symboler på Jesus Kristus. Parallellene mellom disse personene og Jesus Kristus er så slående at eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum skrev:

“Jehova brukte en overflod av arketyper og symboler. Disse har alltid vært et tydelig kjennetegn på Herrens instruksjoner til sine barn. Eksempler på slike figurer – spesielt forbilder på Kristus – finnes i hele opptegnelsen før Messias …

Moses (i likhet med Isak, Josef og mange andre i Det gamle testamente) var selv et profetisk symbol på den Kristus som skulle komme.” ²

Her er tre eksempler på disse levende symbolene:

Job opplevde å miste sine barn og sin eiendom, og led voldsomt i kjødet (se Job 1–2), som en forløper for den lidende tjeneren og sorgbetyngede mannen Jesus Kristus (se Jesaja 53).
Jona var et sinnbilde på Jesus, som sammenlignet Jonas tre dager og netter i fiskens buk (se Jona 1:17) med sine egne “tre dager og tre netter i jordens hjerte” (Matteus 12:40).
Abraham var villig til å ofre sin elskede sønn Isak, slik Gud ofret sin elskede Sønn Jesus. Abrahams lydighet “ved å ofre sin sønn Isak … er et bilde på Gud og hans Enbårne Sønn” (Jakobs bok 4:5; se også Hebreerne 11:17–19).

Job kneler på bakken — Job led voldsomt i kjødet, som en forløper for den lidende tjeneren og sorgbetyngede mannen Jesus Kristus.

Vår Frelser, Gjenløser og Forsoner

Det gamle testamente inneholder ca. 100 navn og titler på Jehova, og mange av disse er viktige for vår forståelse av hans forsoning. For eksempel er Jehova utpekt som Frelser: “For jeg er Herren din Gud, Israels Hellige, din frelser” (Jesaja 43:3; se også 43:11; 45:15, 21; 49:26; 2 Samuel 22:3; Salmene 106:21; Hosea 13:4).

Jehova kalles også Gjenløser: “Så sier Herren, Israels gjenløser” (Jesaja 49:7; se også 44:6; 47:4; 54:5; Jeremia 50:34).

Det gamle testamente åpenbarer tydelig at Jehova er den store Forsoner: “Hjelp oss, vår frelses Gud, til ditt navns ære! Fri oss og [gjør soning for] ³ våre synder for ditt navns skyld” (Salmene 79:9).

Jehova befalte gjentatte ganger sine profeter og prester å gjøre soning for folket. Det engelske ordet atonement [forsoning] finnes faktisk 69 ganger i kong Jakobs versjon av Det gamle testamente. Hvert av disse utsagnene styrker vår forståelse av meningen med og betydningen av Jesu sonoffer.

Hellige høytider bebudet Jesu Kristi forsoning

Usedvanlig hellige høytider bebudet Jesu Kristi forsoning. Soningsdagen fokuserte for eksempel på en rekke ritualer som forutså Jesu forsoning (se 3 Mosebok 16; Hebreerne 7–9). En annen høytid, påsken, så også frem til Jesu Kristi offer (se 2 Mosebok 12). Påskelammet var en forløper for Jesus Kristus, Lammet som ble ofret for verdens synder (se 2 Mosebok 12:3–6, 46). Lammet skulle være uten lyte (se 2 Mosebok 12:5), akkurat slik Jesus Kristus ville være uten lyte (se 1 Peter 1:18–19).

Å smøre lammeblod på dørstolpene reddet oldtidens Israel fra døden (se 2 Mosebok 12:13), akkurat slik Kristi sonende blod frelser oss fra graven og fra åndelig død (se Helaman 5:9). Likhetene mellom påsken og Jesu Kristi død var så bemerkelsesverdige at Paulus kalte Jesus “vårt påskelam” (1 Korinter 5:7).

Inngangsport til Kristus

Jehova selv utarbeidet og åpenbarte Moseloven for å undervise om sitt komme som den lovede Messias, Jesus Kristus og sitt sonoffer (se Galaterne 3:24; 2 Nephi 11:4; Jarom 1:11; Mosiah 13:30–33; Alma 25:15).

Eldste Holland gir dette sammendraget av hensikten med Moseloven: “Denne historiske pakt, gitt av Guds hånd selv, og som bare overgås av evangeliets fylde som en vei til rettferdighet, skulle snarere betraktes … som den enestående samlingen av forbilder og symboler på Kristus som den er. Av den grunn var den en gang (og er fortsatt, i sin grunnleggende form og renhet) en veiledning til åndelighet, en inngangsport til Kristus.” ⁴

Amulek vitnet og sa: “Dette er hele [Mose]lovens betydning at hver minste del peker hen på det store og siste offer, og dette store og siste offer vil være Guds Sønn” (Alma 34:14).

Jeg vitner om at Bibelen – både Det gamle og Det nye testamente – erklærer Jesus Kristus med stor klarhet, kraft og myndighet. Jeg håper at både den nåværende og den oppvoksende generasjon vil bli glad i og forstå Bibelen og dens viktige budskap om Jesus Kristus.