“Hva om Gud bryr seg om spillet, ikke bare laget?”, Liahona, des. 2023.
Hva om Gud bryr seg om spillet, ikke bare laget?
“Jesu Kristi Kirke er forpliktet til å tjene de trengende, og den er også forpliktet til å samarbeide med andre i denne innsatsen.”1
Illustrasjoner: Jarom Vogel
Idrett kan ligne mye på religion (noen vil si at det er en religion). Den skaper sterke følelser. Den krever hengivenhet. Den gir rom for et trøstende fellesskap.
I likhet med idrettslag, har verdens trossamfunn egne navn og egen ikonografi. Du ser forskjell på en katolsk prest og en jødisk rabbiner, og på en muslimsk imam og en siste dagers hellig misjonær. Religiøse mennesker viser hengivenhet på mange forskjellige måter: Vi går i gudshus, vi støtter våre forsamlinger økonomisk, vi feirer helligdager, vi tjener våre neste, vi drar på misjon.
Og som i idrett, ser ikke de troende alltid det de har til felles med andre, på grunn av forskjellene. Denne adferden brenner broer til det gode som bare kan gjøres når vi kommer sammen for å hjelpe hverandre og velsigne verden.
Hele menneskeheten – når vi fokuserer på å gjøre godt – er som hender i votter en kald vintermorgen: Fingrene blir varme når de holder sammen. Et samfunn som er engasjert i verdige saker, nærer sjelen.
Kampen og laget
Rabbiner Lord Jonathan Sacks (1948–2020), tidligere overrabbiner i Storbritannia, snakket en gang om en fotballkamp på Highbury Stadium (Arsenals hjemmebane) med erkebiskopen av Canterbury. Arsenal spilte mot Manchester United. Etter at speakeren kommenterte at de religiøse lederne var der, sa rabbineren Sacks: “Du kunne høre bruset rundt stadion, og du skjønte at uansett hvem du holdt med i dette teologiske veddemålet, så hadde Arsenal den kvelden venner i det høye. De kunne umulig tape.”
“Den kvelden”, tilføyde han, “opplevde Arsenal sitt verste hjemmetap på 63 år”.
Dagen etter trykket en britisk avis en artikkel som sa, selvsagt spøkefullt, at hvis disse to fremtredende religiøse lederne ikke kunne sikre Arsenal seieren, “så beviser vel det en gang for alle at Gud ikke finnes?” Til det tilføyde rabbiner Sacks: “Det beviser at Gud finnes. Det er bare det at han støtter Manchester United.”
Rabbiner Sacks sa at denne morsomme historien inneholder en kjerne av sannhet om hva som trengs for å forstå hvor viktig det er med harmoni mellom ulike trossamfunn og i verden. “Hva om Gud ikke bare er på min side, men også på den andre siden?” spurte han. “Hva om Gud bryr seg om spillet, ikke bare laget? … Vår felles menneskelighet kommer foran de religiøse forskjellene.”2
Livets spill kan beskrives med disse ordene som president Gordon B. Hinckley (1910–2008) sa til en journalist: “Det er det gamle, evige slaget … Ondskapens krefter mot det godes krefter.”3 Som Jesu Kristi etterfølgere er vi på Frelserens side, “som gikk omkring og gjorde vel” (Apostlenes gjerninger 10:38), og som lar sin sol og sitt regn gå opp over onde og gode (se Matteus 5:45).
Selv om vi noen ganger må skille oss ut og holde fast på vår særegne lære, kan det gjøres gode ting uten at det svekker vår tro. Vi vil oppnå det beste resultatet når vi slutter oss til andre med velvilje og felles mål. Dette er kanskje mest tydelig etter naturkatastrofer og andre kriser, som bringer oss sammen på unike måter. Som lederen for Kirkens veldedighetstjeneste, Sharon Eubank, sa: “Når USA blir mer polarisert, og folk vender tilbake til stammene sine, tror jeg noe av det viktigste vi kan lære – hvis vi kan se noe positivt i en katastrofe – er at … vi kan legge politikken til side, og vi kan finne et felles fundament for å gjenoppbygge lokalsamfunnene.4
Å omgås med og lære av andre er en naturlig følge av å bli næret av og dele Jesu Kristi læresetninger med andre. Jesus lærer oss å elske vår neste og å stå sammen. Han følte seg ikke truet av det gode som andre grupper gjorde.
Vi er ikke i konkurranse med andre. Deres tro og godhet kan styrke vår egen. Og sammen kan vi utrette mer godt enn vi kan hver for oss.
De følgende fire eksemplene viser hvordan medlemmer og ledere i Jesu Kristi Kirke lever med sinn og hjerter som er åpne for hverandre – og utretter godt både for dem og sammen med dem.
På grunn av byggearbeid var det over 2000 muslimer i Ghana som ikke hadde noe sted å feire høytiden sin i 2022. Ledere i Takoradi stav i Ghana lot dem tilbe på stavssenterets område. Øverst: Bror Emmanuel Botwe (venstre) hjalp til med å koordinere de to gruppene.
Hjelper muslimer å tilbe i Ghana
Joseph Smith talte om verdien av å være vertskap for fremmede og sekter, og lovet dem et lyttende øre da han sa: “De skal få bruke talerstolen min hele dagen.”5
Den velsignede tradisjonen lever videre i dag, i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Ta for eksempel de sjenerøse hellige i Ghana. På grunn av byggearbeid hadde ikke lokale muslimer et sted hvor store grupper kunne samles til bønn i deler av 2022. I april samme år lot sjenerøse siste dagers hellige 2000 muslimer bruke Takoradi stavssenter i Ghana til måltider og bønn under Ramadan. To måneder senere ønsket siste dagers hellige ledere gruppen velkommen da de feiret Eid al-adha. Dette er to av Islams viktigste høytider.6
De muslimske vennene våre var takknemlige. “Vi er alle brødre og søstre. Vi har en felles arv,” sa de lokale muslimenes øverste imam, Alhaji Mohammad Awal, og henviste til Abrahams sønner Ishmael og Isak.7
Emmanuel Botwe, kalt til å lede kommunikasjonen i Takoradi stav i Ghana, sa at han har pleiet forholdet til andre trossamfunn i området siden 2018. Han har invitert dem inn for å spille fotball og delta på et religiøst symposium, stavskonferanser og innvielsen av et nytt møtehus.
“Vi må alle respektere og ha omsorg for hverandre, uavhengig av våre forskjeller,” sa bror Botwe. “Det har fått meg til å rekke ut en hånd – spesielt til våre muslimske brødre.” Muslimer utgjør bare 19 prosent av Ghana, et hovedsakelig kristent land. “Vi er alle sønner og døtre av vår Fader,” fortsatte han, “så vi må komme overens med dem.”
Bror Botwes oppsøkende arbeid balanserer vennlighet med prinsippfasthet. Muslimer feirer tradisjonelt eid al-adha ved å ofre et dyr, for eksempel en vær eller geit. De gjør dette for å minnes at Gud lot Abraham ofre en vær istedenfor sin sønn Isak.
“Vi sa [til våre muslimske venner] at de ikke kunne slakte væren på kirkeområdet. Vi forklarte vår tro på at det største offer er blitt gjort av Den allmektige. Og det respekterte de,” sa bror Botwe. “Etter møtet flyttet de til moskeen, hvor ofringen ble utført av den øverste imamen.”
Den øverste imamen ga Botwe litt kjøtt fra væren som takk for vennligheten. Bror Botwe takket ja til dette.
“Når du begynner med å respektere deres verdier og tro, respekterer dem for hvem de er – og ikke fordømmer dem, ikke fornedrer dem, selv om du er uenig med dem – da kommer den gjensidige respekten”, sa bror Botwe.
Siste dagers hellige sluttet seg til andre kristne grupper i Boston, Massachusetts for å gi mat til de trengende.
Mat til de sultne i Boston
Siste dagers hellige i Massachusetts, USA, har samarbeidet med Azusa Christian Community og Catholic Charities for å skaffe mat til de fattige i Boston, Malden og Springfield. I november 2022 donerte Kirken 3000 frosne kalkuner og 40 tonn tørrmat og hermetikk.
Tre semitrailere med mat fra Bishops’ Central Storehouse [Biskopens lagerhus] i Salt Lake City kom til Boston 19. november. Tusen kalkuner ble levert til Catholic Charities Boston for å hjelpe dem med å utlevere 1400 måltider til høsttakkefesten, til husstander i bydelen Dorchester. De resterende 2000 kalkunene, sammen med de 40 tonnene med mat, ble losset i et av møtehusene til siste dagers hellige i Newton. Og så kom de frivillige – omtrent 400 stykker – som brukte lørdagen på å losse mat og pakke 2000 matpakker.
To av de frivillige, Charles Inouye og sønnen Kan, hjalp til med å levere og sette opp langbord og traller på parkeringsplassen til møtehuset. Kan hjalp til med å åpne og stable pappesker. Faren hans kjørte gaffeltrucken.
“Jesus underviste at solen skinner på alle, og at regnet faller over både rettferdige og urettferdige”, sa bror Inouye. “I det siste har jeg tenkt mye på hva ‘vær da fullkomne’ betyr [Matteus 5:48]. Kan vi være som solen og regnet – fullkomment gi til hvem som helst, hvor som helst, når som helst?”
Pastor Eugene Rivers, som leder det kristne fellesskapet i Azusa, besøkte Newton den morgenen. Han sa at mennesker med tro og velvilje som går sammen om gode ting, er samfunnets “siste, beste håp” for å forhindre at vi blir enda mer splittet.
“Hvis ikke trossamfunnene engasjerer seg mer aktivt med hverandre, lover det ikke bra for dette landet,” sa pastor Rivers.
Trossamfunn som kommer sammen, slik de gjør i Boston, sa pastor Rivers, er en klok og effektiv kristen løsning – og det “eneste lovende alternativet landet vårt har” om å oppnå samhold og helhet.
Siste dagers hellige i Memphis, Tennessee, samarbeider med NAACP for å hjelpe mødre og spedbarn og redusere spedbarnsdødeligheten.
Hjelper mødre i Memphis
I Tennessee i USA har noen siste dagers hellige sluttet seg til brødre og søstre i National Association for the Advancement of Colored People (NAACP) for å hjelpe mødre og babyene deres i et av områdene med høyest spedbarnsdødelighet i USA. Dette tiltaket bidrar til å virkeliggjøre synet som president Russell M. Nelson beskrev i 2021, om de to organisasjonene som samarbeider om samfunnsnyttige formål.8
I november 2022 møttes fire medlemmer av Dudley-familien fra Memphis Tennessee stav, sammen med flere dusin personer ved NAACP Memphis gren, for å dele ut flygeblader om et program med klasser som skulle hjelpe nybakte og forventningsfulle mødre med å ta bedre vare på barna sine.
“Vi fikk anledning til å banke på døren til en kvinne som er gravid akkurat nå,” sa Marc Allan Dudley, som delte ut flygeblader sammen med sin kone Sonya, og to av døtrene deres. Øynene hennes lyste opp, og hun var takknemlig for programmet … Folk er glade for at noen legger merke til problemene deres, og at det er noen som gjør noe med det.”
“Dette partnerskapet er ordinert av Gud og inspirert av Gud,” tilføyde NAACP Memphis’ grenspresident Van Turner. “Jeg er så glad for at det skjer i en så avgjørende tid i byen vår. Vi jobber med offentlig sikkerhet, vi jobber med hjemløse, vi jobber med fattigdom. [Det er viktig å ta opp] menneskehetens opprinnelse, når disse unge menneskene er i mors liv, og prøve å sørge for at de blir tatt godt vare på mens de er i mors liv, [og så] kommer ut og overlever og er friske. Når det skjer, får de en god start på livet.”9
Kirken har satt ut giverautomater merket “Light the World” [Lys for verden] i 28 byer for å gi folk anledninger til å kjøpe mat, vann, medisinsk behandling, senger og andre forsyninger til de trengende.
Lighting the World [lyse for verden] med giverautomater
Siden 2017 har kirken satt opp “giverautomater” (Light the World Giving Machines) som en unik måte å hjelpe de trengende på. I 2022 ble disse maskinene brukt på 28 steder, fra Manila til Mexico City. Brukerne kan kjøpe varer til andre, for eksempel dagligvarer, vaksiner, senger, ferskvann og husdyr. Donasjonene går til Kirkens lokale og globale veldedighetspartnere.
Siste dagers hellige Jenny Doan laget et spesielt lappeteppe for å skaffe penger til giverautomater i lokalsamfunnet sitt. “Jeg tror [disse automatene er] så spesielle fordi det ikke bare [hjelper] lokalt, selv om det er viktig,” sa søster Doan. “Du kan gi en geit til en familie som trenger en geit – og det er ikke noe man normalt kan pakke inn og legge i en eske. Men her har du muligheten til å gjøre det. Og slike ting forandrer menneskers liv.”10
Tiffany Bird, en siste dagers hellig i Atlanta i Georgia, kalte giverautomater en “unik måte å hjelpe barna mine å få en opplevelse av å gi til andre. Når de ser produktene i automatene, skjønner de at det finnes familier og barn rundt dem som ikke får dekket sitt grunnleggende daglige behov. Og dette er en mulighet for dem til å gjøre noe med det.”11
På generalkonferansen i oktober 2022 siterte president Dallin H. Oaks, førsterådgiver i Det første presidentskap, eldste Orson F. Whitneys lære om at “Gud benytter seg av mer enn ett folk for å utføre sitt store og vidunderlige verk … Det er for omfattende, for vanskelig for bare ett folk.” President Oaks formante oss så til å være “mer oppmerksomme på og mer takknemlige for andres tjeneste”.12
Som rabbiner Sacks sa, handler det om spillet, ikke bare laget. Siste dagers hellige eller ikke, vi er alle sammen om dette.