“Jeg tror på mirakler”, Liahona, des. 2023.
Jeg tror på mirakler
Jeg tror at Gud kan og vil gripe inn i livet vårt til beste for oss i dag, akkurat slik han gjorde gjennom hele sitt jordiske virke. Jeg tror han gjør det hver dag.
Noen ganger er mirakler dramatiske. Men vanligvis er de ikke det.
Da jeg var på oppdrag for Kirkens tidsskrifter i Taiwan, reiste jeg sammen med en tolk og en sjåfør. Selv om jeg fremdeles hadde flere timer med arbeid å gjøre, måtte tolken etterlate meg alene med sjåføren, som ikke snakket engelsk. Det var ikke mulig for meg å bli ferdig med jobben uten å kunne kommunisere med sjåføren. Mens de drøftet alternativer, begynte tolken å le. Han forklarte at sjåføren snakket spansk, noe han visste at jeg hadde lært på misjon. Sjåføren og jeg hadde det hyggelig sammen, og jeg ble ferdig med arbeidet uten problemer.
Dette var ingen dramatisk helbredelse, og ingen uoverkommelig utfordring. Men det var en hjelp fra himmelen at sjåføren min var en av de relativt få menneskene på Taiwan som snakket spansk.
Vi trenger mirakler
Jeg tror vi trenger mirakler hver dag – hvis ikke, kan vi ikke utvikle oss på veien tilbake til Gud. Da Nephis familie “trodde at Gud kunne få disse viserne til å peke i den retningen de skulle reise, se, da skjedde det. Derfor ble dette mirakel, og også mange andre mirakler, utført ved Guds kraft dag etter dag” (Alma 37:40).
Vår tro går forut for mirakelet, men miraklet kan bekrefte vår tro, hjelpe den å vokse, og bevege oss langs stien.1
Vi er omgitt av mirakler – hvis vi ser oss rundt
Jeg tror mirakler kommer i alle former og størrelser, fra det dramatiske til det som lett bortforklares som tilfeldigheter. Jeg tror Herren vil velsigne oss med dem oftere hvis vi ser etter dem, gjenkjenner dem og anerkjenner dem med takknemlighet.2
Jeg tror at det å se etter mirakler er annerledes enn det å søke etter tegn. Å se etter mirakler innebærer tro, eller i det minste håp. Å søke etter tegn innebærer skepsis. En troende og en skeptiker kan være vitne til det samme mirakelet, men bare én av dem vil gjenkjenne det for hva det er (se Lære og pakter 63:7). Skepsis kan ikke frembringe mirakler, men Frelseren sa at mirakler og “tegn skal følge dem som tror” (Markus 16:17; Mormon 9:24; Ether 4:18; Lære og pakter 84:65; se også Lære og pakter 58:64; 63:9; 68:10; 124:98).
Gjenkjenne mirakler
Mirakler kommer i mange former. Frelseren sa:
“Disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder. De skal tale med tunger.
De skal ta slanger i hendene, og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. På syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet” (Markus 16:17–18).
Og så innbefatter han et mirakel vi ofte overser: “Hver den som tror på mitt navn uten å tvile, for ham vil jeg bekrefte alle mine ord” (Mormon 9:25). Jeg tror at et vitnesbyrd om Jesu Kristi evangeliums sannhet er et mirakel – et mirakel vi alle kan få hvis vi velger å tro og etterleve hans ord (se Johannes 7:17; Lære og pakter 84:44).
Hvor er mitt mirakel?
Det er mange som har opplevd prøvelser og tragedier, og når de har søkt en guddommelig inngripen, kommer det ikke. Disse kan spørre: “Hvor var mitt mirakel?”
Noen mirakler ser vi aldri. Andre går forbi oss uten å bli sett, fordi vi forventet noe annet.3
Men til slutt, enten vi mottok mirakelet vi søkte, eller ikke, har hver enkelt av oss krav på det største mirakel av alle – Jesu Kristi forsoning, som lover at vi kan få tilbake våre kjære som vi har mistet, at byrder kan bli løftet, at vi skal finne trøst, og at vår Frelser ikke bare kjenner vår smerte, sorg og lidelse, men også vet hvordan han kan hjelpe oss å komme gjennom dem.4
Velg å tro
Har så miraklenes tid opphørt? … Nei. For det er ved tro mirakler blir utført, og det er ved tro engler viser seg og betjener menneskene. Derfor, ve menneskenes barn hvis disse ting har opphørt, for det er på grunn av vantro” (Moroni 7:35, 37).
Måtte vi velge å tro. Og måtte vi så leve takknemlig for miraklene som vil følge.