Bare digitalt
Mirakelet med den grønne julestrømpen
Artikkelforfatteren bor i California i USA.
Hvordan kunne vi noensinne finne en enkelt strømpe blant 165+ overfylte vogner med donerte varer?
Mens jeg ryddet garasjen min i februar, bestemte jeg meg for å donere et billass med juledekorasjoner siden alle barna mine nå er voksne. Omtrent to uker etter at jeg leverte dem på en gjenbruksbutikk, nevnte jeg donasjonene for min datter Kim. Hun utbrøt: “Mamma, du har vel fortsatt den grønne julestrømpen min?” Dessverre måtte jeg fortelle henne at jeg nettopp hadde gitt den bort!
Jeg hadde laget strømper av filt til våre seks små barn. Navnene deres var skrevet i sølvglitter på toppen. Kim hadde insistert på at hun ville ha en grønn julestrømpe, selv om alle andre hadde røde. Jeg visste ikke, etter alle disse årene, at den fortsatt betydde så mye for henne. Det føltes ille at jeg hadde gitt bort strømpen hennes, så jeg bestemte meg for å ringe gjenbruksbutikken for å se om jeg kunne få den tilbake på en eller annen måte.
Tara, bestyreren, spurte om den var lagt i en sølvfarget vogn eller i en blå vogn. Jeg visste ikke, fordi en arbeider tok kassene og posene ut av bilen min, og jeg var ikke oppmerksom på hvilke vogner de ble lagt i. Hun fortalte meg at det var omtrent hundre stappfulle sølvfargede vogner og 68 blå vogner og at de ikke var lagret i noen bestemt rekkefølge! Tara sa at i alle årene hun har arbeidet der, har hun aldri visst om noen som har funnet noe etter at de hadde donert det ved en feiltagelse. Men hun ville gjerne bli med meg for å se i sorteringsrommet.
Jeg kjørte til butikken med en konstant bønn i hjertet om at vår himmelske Fader ville hjelpe meg å finne den grønne julestrømpen, fordi jeg visste at det ville bety så mye for datteren min. Vi har tross alt blitt befalt å “rop[e] til ham i deres hus, ja, for alle i hele deres hus … Ja … la hjertet være fylt og stadig oppløftet i bønn til ham om deres velferd, og også for velferden til dem som er omkring dere” (Alma 34:21, 27).
Som eldste Juan A. Uceda i de sytti underviste: “I samme øyeblikk som vi sier: ‘Fader i himmelen’, hører han våre bønner og er oppmerksom på oss og våre behov. Dermed er hans øyne og ører koblet til dere … Han vil se dere med kjærlige og barmhjertige øyne – en kjærlighet og barmhjertighet vi ikke fullt ut kan forstå. Men han føler kjærlighet og barmhjertighet i samme øyeblikk som dere sier: ‘Fader i himmelen.’”1
Jeg begynte å se gjennom julegjenstandene i hyllene i hoveddelen av butikken, men strømpen var ikke der. Jeg møtte Tara, og hun gikk sammen med meg inn i sorteringsrommet.
Hvor skulle jeg begynne? Da vi gikk forbi rad etter rad med sølvfargede vogner som ruvet over oss, prøvde jeg raskt å skanne innholdet i hver enkelt. Tara tok en tilfeldig vogn og rullet den frem slik at jeg kunne se siden av vognen ved siden av den. Jeg kikket opp og gjenkjente umiddelbart en pappeske med håndskriften min på siden (“elektriske lys og adapter”). Sikkerhetsvakten tok den ned for meg, men inni var det bare den gryten jeg hadde donert.
Jeg gikk rundt vognen til den andre siden. På toppen av en annen eske så jeg den grønne filtjulestrømpen som stakk ut av en hvit plastpose. Til alles forbauselse hadde vi funnet det jeg lette etter!
Tara sa: “Du må ta et bilde ovenfra slik at Kim kan se storheten i det som nettopp skjedde!”
Av alle stedene vi kunne ha sett, gikk vi rett dit vi trengte å være. “Flaks”, ville kanskje noen si. Nei. “Tilfeldighet?” Nei. Bevis på at vi har en snill og kjærlig himmelske Fader som besvarer selv de mest trivielle, men inderlige bønner i henhold til sin visdom og vilje? Absolutt! Selv om ikke alle bønner blir besvart så umiddelbart eller på den måten vi håpet, var dette et mirakel for oss den dagen!
Hvert år når vi feirer vår Frelsers fødsel, vil det henge på Kims peis en mild påminnelse om mirakelet med den grønne julestrømpen – tegn på vår himmelske Faders kjærlighet til sine barn.