Hvordan kan jeg føle fred når julen føles overveldende?

Av Allie Richael

Kirkens tidsskrifter

Julen kan være en overveldende tid, men å finne små måter å fokusere på Kristus på, gir fred og glede.

kvinne flykter blant flygende julegaver og julepynt

Det er meningen at julen skal være en tid for glede, kjærlighet og fred, men omstendighetene gjør at det ikke alltid er like enkelt. Jeg tilbragte to juler på misjon i Brasil, langt borte fra familien, i en fremmed kultur. Disse julehøytidene hadde gode stunder, men det var første gang jeg følte negative følelser rundt høytiden, nemlig motløshet og hjemlengsel.

Etter at jeg kom hjem fra misjon, føltes julen fremdeles ikke så hyggelig som den gjorde da jeg var ung. Da jeg ble eldre og fikk flere ansvarsområder, ble jeg ofte for overveldet av julens travelhet til å kunne feire julen slik jeg hadde håpet. Selv om jeg ønsket å slappe av hjemme, bruke tid på å yte tjeneste til andre, eller nyte julen sammen med mine kjære, måtte jeg tilbringe mesteparten av desember med å jobbe, prøve å holde tritt med arrangementer, handle inn gaver og studere til eksamen på universitetet.

Jeg vet også om mange andre som ofte tilbringer julen med å sørge over tapet av en av sine nærmeste, som bor langt hjemmefra, har vanskelige relasjoner, eller som føler seg spesielt ensomme på denne tiden av året.

Men når jeg har tenkt på kjaset og maset denne tiden av året, har jeg lurt på om Kristus ville ønske at en høytid som handler om ham, skal forårsake stress, håpløshet og utbrenthet?

Jeg tror at hvis Jesus Kristus var her, ville han ønsket at vi følte fred og håp rundt høytiden. Han ble tross alt født for å hjelpe oss med å føle nettopp disse tingene. Han kom til jorden for å hjelpe oss å takle og overvinne utfordringene våre.

Som eldste Neil L. Andersen i De tolv apostlers quorum underviste: “Jeg vitner om at når vi er rettferdige, vil alle våre tårer av sorg, vanskeligheter og usikkerhet bli møtt og rettet opp i ham, Guds elskede Sønn”.¹

Til tross for utfordringene, alle gjøremålene og alt stresset som bygger seg opp denne tiden av året, kan livet bli enklere og hjertesorgen leges når vi fokuserer på grunnen til at vi feirer jul – vår Frelser Jesus Kristus.

Det enkle budskapet om lys og kjærlighet

Hvert år siden jeg var ung, har familien min lest beretningen om Kristi fødsel i Det nye testamentet med stearinlys på julaften.

Hver av oss får flere vers fra Skriftene på papirstrimler. Vi har alle et langt stearinlys, men bare den første som skal lese, tenner stearinlyset sitt. Den lille flammen fra lyset deres er det eneste lyset i rommet når de begynner å lese fra Lukas kapittel 1:

“Men i den sjette måned ble engelen Gabriel sendt av Gud til en by i Galilea som heter Nasaret,

til en jomfru som var trolovet med en mann som hette Josef, av Davids ætt. Og jomfruens navn var Maria.

Engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg, velsignet er du blant kvinner” (Lukas 1:26–28).

Når den første personen leser disse versene, bruker de den brennende veken til å tenne stearinlyset til neste person. Den første leseren blåser ut lyset sitt, og historien fortsetter:

“Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus” (Luke 1:31).

“Og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rom for dem i herberget” (Lukas 2:7).

Historien om Kristi fødsel fortsetter ærbødig i dette mønsteret, fra person til person, og fra ett stearinlys til det neste. På slutten av denne høytlesningen fra Skriftene, fylles rommet av Ånden og lysskjæret fra stearinlysene.

Selv da jeg var barn og knapt forsto språket i Det nye testamente, elsket jeg alltid familiens tradisjon med å lese om Kristi fødsel med stearinlys. Denne enkle tradisjonen viser meg fortsatt at vi ikke trenger ekstravagante begivenheter på denne tiden av året for å skape gode minner fra julen eller styrke vårt vitnesbyrd om Frelseren.

Når Jesus Kristus og hans enkle budskap om lys og kjærlighet står i sentrum av vårt liv, faller alle andre bekymringer og ansvarsoppgaver på plass.

Er jeg fokusert på Kristus?

Jeg elsker julen og alle festlighetene som er forbundet med den – tradisjonene, dekorasjonene, maten og musikken. Jeg elsker spesielt at julen fokuserer på Frelseren. Men nesten hvert år ser jeg tilbake på høytiden og føler meg litt skuffet. Livet er for travelt til å leve ut drømmen om å vie en hel måned helt og holdent til julefeiringene.

I arbeidet mitt for å skape en gledelig høytid, påtar jeg meg ofte for mange arbeidsoppgaver, og fokuserer mer på uviktige detaljer enn på forholdet mitt til Frelseren. Men jeg har lært at det viktigste er å ta seg tid til små vaner der Kristus står i sentrum. Istedenfor å føle oss presset til å si ja til alle sosiale begivenheter eller finne perfekte gaver, kan vi fokusere på å gjøre godt og sette av tid til ham hver dag. Da kan vi bli bevisste på de tingene vi gjør for å dele og innby hans lys, selv om de virker små.

Eldste Dieter F. Uchtdorf i De tolv apostlers quorum har talt om å forenkle vårt liv for å fokusere på Frelseren. Han sa: “Når vi prøver å rense vårt liv og se hen til Kristus i enhver tanke [se Lære og pakter 6:36], begynner alt annet å innrette seg deretter. Livet føles ikke lenger som en lang liste med adskilte anstrengelser i en iherdig balanse …

Når vi ser på vårt liv og ser hundre ting vi må gjøre, føler vi oss overveldet. Når vi ser én ting – å elske og tjene Gud og hans barn, på hundre forskjellige måter – kan vi arbeide på disse tingene med glede.”²

Når jeg får de overveldende følelsene som noen ganger følger med julen, minner jeg meg selv på at hvis jeg fokuserer på Kristus, så er det nok.

Jødene i Det nye testamente forventet kanskje at deres Frelser skulle komme til jorden i en storslagen oppvisning, men i stedet kom han til verden sårbar for naturkreftene, og blant dyr. Han hvilte ikke på en trone, men i en krybbe. Jesu Kristi fødsel og liv er et godt eksempel på den enkelhet og ydmykhet vi kan innby i vårt liv, spesielt på denne tiden av året.

Familien min fortsetter tradisjonen med å lese om Kristi fødsel med stearinlys hvert år. En desember da jeg var stresset på grunn av en skoleeksamen, trodde jeg at jeg hadde gått glipp av sjansen til å nyte julen. Men denne enkle tradisjonen var den ene aktiviteten som fikk meg til å føle meg lys til sinns, tilfreds og takknemlig. Å huske Kristi fødsel ga meg større tilfredsstillelse enn noen annen gave jeg fikk, eller noen dekorasjon jeg hengte opp det året.

Vår største gave

Når livet føles overveldende eller mørkt, spesielt rundt den travle høytiden, må du huske at Kristus er den eneste kilden til varig lys. Som han sa: “Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys” (Johannes 8:12).

I det siste har jeg brukt dagene i desember på å stresse med sosiale arrangementer, bekymre meg for den økonomiske situasjonen, og se familiemedlemmer savne sine kjære som har gått bort. Likevel har jeg også tatt meg tid til å be i takknemlighet for mine mange velsignelser. Jeg har gjort en ekstra innsats for å tjene slik Kristus gjorde. Jeg har brukt flere stunder på å huske hvordan Gud har tatt vare på meg tidligere, og jeg vet at jeg kan stole på ham, uansett hvilke omstendigheter jeg befinner meg i. Nok en gang leste familien min om Kristi fødsel med stearinlys, og jeg ble påminnet hans kjærlighet og fred.

Hvis vi søker ham fremfor alt annet på denne tiden av året – i symbolene på julen, festlighetene vi deltar i, gavene vi kjøper, og tjenesten vi utfører – vil vi finne ham (se Matteus 7:8). Hans innflytelse og Ånd er tilgjengelig for oss ikke bare i julen, men alltid.

Eldste José A. Teixeira i De sytti sa det slik: “Fordi han kom, er det en mening i tilværelsen vår. Fordi han kom, finnes det håp. Han er verdens Frelser, og han er vår største gave.”³

Uavhengig av hva vi måtte stå overfor, kan vi alle innby Frelserens løfter om håp, fred, trøst og glede.