“Ønsk ham velkommen inn i vårt hjem”, Liahona, des. 2023.
Sagt av siste dagers hellige
Ønsk ham velkommen inn i vårt hjem
Barnebarnet mitt minnet meg på at det er viktig å gi Jesus Kristus en spesiell plass i hverdagen.
Illustrasjon: Anastasia Suvorova
Til jul for ikke så lenge siden hadde jeg besøk av mitt fire år gamle barnebarn. Foreldrene hennes står langt fra Kirken.
Jeg benyttet meg av vår tid sammen til å pynte juletreet med henne. Da hun så på julekrybben min, som jeg allerede hadde satt opp, fikk hun et forvirret ansiktsuttrykk. Så jeg begynte å fortelle henne historien om Jesu Kristi fødsel på en enkel måte. Jeg forklarte henne at Jesusbarnet ville være det beste mennesket på jorden, at han ville bli en stor konge, og at han alltid ville hjelpe oss.
Jeg fortalte henne at fordi Maria og Josef ikke kunne finne et sted å sove, måtte de bo i en stall sammen med dyrene. Igjen ble hun forvirret.
Når vi tilbragte dagen sammen, gikk hun nå og da bort til julekrybben og flyttet om på figurene. Uten at hun la merke til det, sjekket jeg hvor hun hadde flyttet dem. Hver gang fjernet hun figuren av Jesusbarnet fra krybben og flyttet plasthønene og de andre dyrefigurene bort fra julekrybben. Jeg satte dem tilbake der de pleier å stå, men så kom hun tilbake for å flytte dem igjen.
Den kvelden, etter at barnebarnet mitt hadde sovnet, fant jeg de små hønene sittende fast i miniatyr-papphusene i nærheten, de andre dyrene var ute på beite, og Jesusbarnet var igjen tatt ut av krybben. Endelig forsto jeg det.
Etter å ha hørt historien om Jesu fødsel, mente barnebarnet mitt at et slikt dyrebart barn ikke skulle være på et ubehagelig og usunt sted. Jeg hadde talt så stort om Frelseren, at hun ikke kunne la ham ligge i en krybbe omgitt av dyr.
Det lille barnebarnet mitt minnet meg på at det er viktig å gi vår Frelser en spesiell plass i hverdagen. Hun minnet meg også på at vi ikke må være som vertshusholderne som ikke hadde plass til Jesu familie. Vi må heller ønske Jesus velkommen inn i vårt hjem og hjerte som Fredsfyrsten.