Det nye testamente i kontekst
Tolkede tilnærminger til Johannes’ åpenbaring
Vi kan ha nytte av å lese Johannes’ åpenbaring på forskjellige måter.
Johannes’ åpenbaring er unik i Det nye testamente. Den fokuserer ikke på de fortellende detaljene i Jesu Kristi jordiske virke, slik de fire evangeliene gjør. Den illustrerer heller ikke de vanskelige omstendighetene den tidlige kristne kirke sto overfor, slik brevene gjør. I stedet presenterer Johannes’ åpenbaring noe mer kjent for leserne av vår tids episke fantasi: En drage plager jorden. Et dyr stiger opp av havet. Kaos og ødeleggelser er voldsomme. Håpet begynner å svinne hen – helt til en rytter på en hvit hest kommer frem og erobrer dragen og gir fred og fremgang i landet.
Hvordan skal så en trofast leser fra det 21. århundre av Johannes’ åpenbaring finne mening og anvendelse i en bok som motstår enkel tolkning?
Forskjellige tilnærminger i vår tid
Først og fremst vil du lykkes bedre med å forstå Johannes’ åpenbaring ved å be om profetiens og åpenbaringens ånd. Lære og pakter 77, en åpenbaring der Joseph Smith fikk innsikt fra Herren om rammen og mange av symbolene som finnes i Johannes’ åpenbaring, skulle også være en del av ditt studium.
I tillegg kan det være nyttig å forstå hvordan Johannes’ åpenbaring er forskjellig tolket av lesere og forskere i dag. Som regel har tilnærmingene til Johannes’ åpenbarings tiltenkte sammenheng og betydning falt omtrent inn i fire kategorier. Hver av dem har sterke sider og svakheter:
1. Johannes’ åpenbaring er en symbolsk gjenfortelling av historien. I denne oppfatningen blir bildene og symbolene i Johannes’ åpenbaring sett på som å innrette seg etter nøkkelpersoner og hendelser fra den kristne kirkes begynnelse og frem til Det annet komme. Problemet med denne fremgangsmåten er at den ofte er antagelser, i stor grad basert på hvilke historiske personer eller hendelser tolkeren velger å fokusere på. Og leserne må ofte forandre eller endre sin tolkning etter hvert som tiden går uten Jesu Kristi gjenkomst. Selv om denne tilnærmingen var spesielt populær gjennom århundrene før det 20. århundre, støttes den stort sett ikke lenger.
2. Omfanget av Johannes’ åpenbaring er begrenset til det første århundre e.Kr. Ifølge denne tilnærmingen gjelder hendelsene og symbolene i Johannes’ åpenbaring utelukkende den kristne kirken i det første århundret av dens eksistens. Fordelen med å lese på denne måten er at den holder fokus på kristne i det første århundre og på det faktum at budskapet i boken er ment for dem. Men den primære ulempen med tilnærmingen er at den kan få folk til å tro at Johannes’ åpenbaring bare er en del av historien istedenfor hva den er: levende hellig skrift som vi kan trekke relevante åndelige lærdommer fra i dag.
3. De fleste av hendelsene i Johannes’ åpenbaring har ennå ikke blitt oppfylt. Dette perspektivet antyder at de fleste av hendelsene som er beskrevet i Johannes’ åpenbaring, vil bli oppfylt i fremtiden. Det hevder at boken gir en kronologisk oversikt over hendelser, men for fremtiden fremfor fortiden. Leserne kan få en klar tidslinje over fremtidige hendelser ved å sette sammen ledetrådene som er strødd rundt i hele boken. Futurister har en tendens til en mer bokstavelig tolkning av hendelser og figurer i Johannes’ åpenbaring. En styrke i denne tilnærmingen er at den holder leseren kontinuerlig engasjert i åpenbaringens hendelser, de kan finne sted i morgen! I Nephis syn som er nedtegnet i 1 Nephi 11–14, blir han fortalt av en engel at Johannes ville “skrive om verdens ende” (1 Nephi 14:22), så en del av Johannes’ åpenbaring må angå fremtidige hendelser. En ulempe med denne tilnærmingen er at den fjerner Johannes’ åpenbaring nesten fullstendig fra sammenhengen med det første århundret, og leserne risikerer å gå glipp av noe av betydningen Johannes mente at hans umiddelbare målgruppe skulle motta.
4. Johannes’ åpenbaring er en allegori om kampen mellom godt og ondt. I dette perspektivet leses Johannes’ åpenbaring ikke som henvisning til konkrete tidligere eller fremtidige hendelser, men som en allegori om kampen mellom Jesus Kristus og Satan, mellom de rettferdige og de ugudelige, mellom Lammets kirke og djevelens kirke. I denne oppfatningen er Johannes’ åpenbaring ment å støtte visse idealer: at Jesus Kristus seirer, at de rettferdige vil bli støttet, at de ugudelige vil bli straffet. Hendelsene som er beskrevet i Johannes’ åpenbaring, er et allegorisk redskap for de større prinsippene. En styrke i denne tilnærmingen er at å velge mellom godt og ondt gjelder for hvem som helst i en hvilken som helst tidsperiode. En svakhet er at leserne kan gå glipp av tegn eller symboler som har til hensikt å henvise til bestemte hendelser eller tidsperioder.
Tre ting å huske på mens du leser Johannes’ åpenbaring
Mange lesere (meg selv inkludert) ser at de tar til seg deler av hver av disse tilnærmingene. Jeg tror denne tilnærmingen best samsvarer med det nyere hellig skrift og åpenbaring har åpenbart om å forstå Johannes’ åpenbaring (se for eksempel Lære og pakter 77). Boken trosser enhver enkel kategorisering og belønner lesere som er åpne for å anvende forskjellige tolkningslinser. En tilnærming som fungerer godt i Johannes’ åpenbaring 5, er kanskje ikke like nyttig i Johannes’ åpenbaring 11.
Når leserne gransker forskjellige måter å lese Johannes’ åpenbaring på, vil jeg anbefale å ha tre ting i tankene.
1. Husk alltid de første ordene i boken: “Åpenbaringen til Johannes, en Guds tjener, ble gitt til ham av Jesus Kristus.”1
Denne boken handler om Frelseren. Hvert symbol, hver historie, åpenbarer noe for oss om Jesus Kristus. Han er Lammet som bringer fred til sitt folk, og han er karakteren kledd i rødt som bringer ødeleggelse til fienden. Han er Brudgommen som alltid er trofast mot sin brud og Gud, som sitter på sin trone.
Det greske ordet som er oversatt som “Åpenbaring” i bokens tittel, er apocalypsis, som betyr “å avsløre” eller “å åpenbare”. Det er nettopp det Johannes gjør for sine lesere – trekker tilbake sløret og åpenbare for oss hvem Jesus Kristus egentlig er. Navnet Jesus forekommer ganske sparsomt i Johannes’ åpenbaring (omtrent et dusin ganger), men hans innflytelse, hans betydning, ligger bak hvert vers.
2. Ha i tankene uttalelsen av Joseph Smith at Johannes’ åpenbaring “er en av de mest lettfattelige bøker Gud noensinne har latt skrive.”2
En av fallgruvene leserne av Johannes’ åpenbaring noen ganger kan møte, er frustrasjonen som kommer av en følelse av at de ikke forstår det som skjer, at symbol etter symbol synes å bringe dem lenger og lenger bort fra enhver form for virkelig anvendelig betydning. Men Joseph Smith minner oss på at Johannes’ åpenbaring er en “lettfattelig” bok, en hvis betydning er ment å være tydelig.
Jeg forteller ofte elevene mine at jeg kan sammenfatte Johannes’ åpenbaring kort: “Frelseren Jesus Kristus vinner!” Begynn med å lese den med denne tanken i tankene. Når du støter på et symbol eller en historie som virker forvirrende, spør deg selv hvordan den informerer din forståelse av Jesu Kristi seier. Dette besvarer kanskje ikke alle spørsmålene dine, men det vil hjelpe deg å bygge opp et viktig rammeverk.
Eldste Bruce R. McConkie (1915–1985) i De tolv apostlers quorum sa at “den vanlige oppfatning at Johannes’ åpenbaring omhandler dyr og plager og mystiske symbolikker som ikke kan forstås, er ganske enkelt ikke sant” og tilføyde at “mesteparten av boken … er klar og tydelig og skulle forstås av Herrens folk.” Ja, det finnes visse bilder og symboler som er vanskeligere å tyde enn andre, men det “betyr ikke at vi ikke kan forstå dem hvis vi ville vokse i tro som vi burde”.3 Med andre ord, ikke la deg skremme av Johannes’ åpenbaring – det kan være noe slit, men det er verdt det!
3. Prøv alltid å lese Johannes’ åpenbaring med Ånden og et åpent sinn.
Det er utvilsomt fristende, slik mange har gjort, å ta alle beskrivende bilder av dyr og tall og hendelser og prøve å sette fingeren på alle disse symbolene, som om det å vise den skjulte betydningen bak tallet tre og en halv vil gi leseren hemmelig informasjon som forblir skjult for massene.
Men skjønnheten i en bok som Johannes’ åpenbaring er at dens gjennomgripende symboler, tall og hendelser kan føre til en rekke gyldige og nyttige tolkninger, spesielt når vi ber om Ånden og bringer inn i vårt studium viktige redskaper som 1 Nephi 11–14, Lære og pakter 77 og Joseph Smiths oversettelse. Kanskje én person leser Johannes’ beretning om Lammet og dragen som at den representerer den historiske kampen mellom Sion og Babylon som har foregått fra Bibelens tidligste sider. En annen finner i Johannes’ skrifter en forutsigelse om Det annet komme og Jesu Kristi uunngåelige erobring, og oppdager håp i en stadig mørkere verden. Samtidig finner en tredje personlig anvendelse når det gjelder å lære mulige måter å overvinne motstanderen på i sin daglige kamp med handlefrihet. Det bemerkelsesverdige ved Johannes’ åpenbaring er at alle tre har funnet produktive og innsiktsfulle måter å lese på mens de blir ledet av Den hellige ånd.
Profeten Joseph Smith forklarte at “hver gang Gud gir et syn om et bilde, et dyr eller en avbildning av noe slag, anser han seg også som ansvarlig for å gi en åpenbaring om eller en forklaring på hva det betyr, ellers er vi ikke ansvarlige for hva vi tror om det.”4 Når vi åpner Johannes’ åpenbaring og begynner vårt studium av den, vil Gud hjelpe oss når vi streber etter å få ytterligere lys og kunnskap fra Johannes’ bemerkelsesverdige syn.
Johannes’ åpenbaring har mye verdifullt å undervise oss. Måtte vi alle finne inspirert mening og dypere anvendelse når vi ydmykt arbeider oss gjennom denne følelsesmessig gripende og åndelig stimulerende teksten.