“Sharons juletreskjørt”, Liahona, des. 2023.
Sagt av siste dagers hellige
Sharons juletreskjørt
For meg ble gaven fra svigerinnen min et symbol på Jesu Kristi forsoning.
Illustrasjon: Anastasia Suvorova
Da mannen min og jeg gikk på universitetet, og i mange år etterpå, hadde vi dårlig økonomi. Istedenfor å kjøpe gaver, laget jeg dem selv. Ett år laget jeg juletreskjørt for å gi det til søstrene og svigerinnene mine.
Jeg samlet stoff og tøyrester som var grønne, røde, hvite, eller en kombinasjon av disse fargene. De fleste av stoffene hadde ikke juletrykk. Jeg klippet dem i enkle firkanter og sydde dem sammen for å lage treskjørtene. Hvert skjørt hadde mange ulike stofftyper.
Til julen det året reiste vi hjem til svigerforeldrene mine. Sharon, svigerinnen min, bodde i nærheten, så vi dro for å besøke familien hennes og levere gavene.
Til min forferdelse så jeg under treet hennes et vakkert juletreskjørt laget av stofflapper, med julemønster og tungekanter. Sharon var flink til å sy, vattere, bruke applikasjonssøm, veve, lage nupereller og andre ting. Hun hadde laget skjørtet tidligere det året.
Jeg kunne ikke unngå å sammenligne det vakre treskjørtet hennes med det enkle jeg hadde laget. Jeg var flau over å gi det til henne. Jeg fortalte henne at jeg forsto det hvis hun ikke ville bruke det.
Da vi åpnet gaven vår fra Sharon året etter, ble vi overrasket over at hun hadde gitt oss treskjørtet jeg hadde vært så imponert over året før. Hun hadde vennlig tatt imot den enkle gaven fra meg, og gitt meg en mye finere gave tilbake.
Etter å ha kjempet mot en fysisk sykdom i 12 år, døde Sharon da hun var bare 38 år gammel. For noen år siden, da jeg la juletreskjørtet hennes rundt treet vårt og tenkte på henne, ble treskjørtet et symbol for forsoningens gave, som Frelseren tilbyr oss. Uansett hvor gode vi ønsker å være, er vi alle dødelige, med feil og svakheter. Vi er ufullkomne, som det enkle treskjørtet jeg hadde gitt til Sharon.
Sammenlignet med skjønnheten i Frelserens liv, vil vi alltid komme til kort. Men hvis vi gjør vårt beste for å tilby Frelseren et knust hjerte og en angrende ånd, gir han oss velsignelsene ved sin vakre forsoning tilbake. Vi mottar noe som er mye større enn vår gave til ham.
Jeg er takknemlig for den spesielle påminnelsen om hans forsoning som treskjørtet har blitt for meg.