“Forenet i vår evige kirke”, Liahona, juni 2024.
Eksempler på tro
Forenet i vår evige kirke
Etter å ha flyttet fra Nigeria til Sverige, hadde vi vanskelig for å finne en kirke som føltes riktig for oss. Så en dag møtte jeg to unge kvinner som fortalte meg at de ønsket å snakke med meg om Jesus Kristus.
Foto: Ashlee Larsen
Religion var en viktig del av vårt liv i Nigeria. Min ektemann Okoro og jeg hadde stor tro på Jesus Kristus og elsket ham. Etter at vi flyttet til Sverige, var all vår tid brukt opp da tvillingene våre ble født tre måneder før tiden. Vi bodde på sykehuset i fire måneder og gikk ikke i noen kirke på den tiden.
Senere ønsket vi å gå i kirken igjen, men vi fant ikke en kirke som føltes riktig for oss. Vi ønsket en kirke som hele familien kunne delta i hele vårt liv og for evig. Dette ønsket fortsatte i to år, men vi var bekymret over at vi hadde kommet oss ut av vanen med å gå i kirken og be sammen som familie.
Da barna var ett år gamle, var jeg ute under et fryktelig snøvær for å gå på skolen og lære meg svensk. Jeg hørte noen rope bak meg. Da jeg så meg tilbake, så jeg to vakre, unge kvinner. Jeg forsto ikke hva de sa, men jeg gjenkjente ordene “Jesus Kristus”.
Da de innså at jeg ikke snakket svensk, spurte de: “Snakker du engelsk?” Da jeg fortalte dem at det gjorde jeg, sa de: “Vi ønsker å snakke med deg om Jesus Kristus.”
“Hva med ham?” spurte jeg. “Jeg kjenner ham!”
De lo og ble så begeistret at de kom bort til meg. Jeg ble imponert og ivrig etter å finne ut hva de hadde å si. De sa at de var Jesu Kristi misjonærer, og jeg sa ja til å møte dem igjen og snakke mer om Jesus. Da jeg gikk videre, følte jeg meg lykkelig. Da jeg så tilbake på dem, sto de der og utstrålte den samme gleden jeg følte.
Da søster Okoro-Omaka fant Kirken, felte hun “vakre tårer fordi jeg var så glad for å komme tilbake til min Frelser”.
Å komme tilbake til Jesus Kristus
Da jeg kom hjem fra skolen, sa jeg til ektemannen min: “Kjære, gjett hva. Jeg har funnet kirken der vi skal bli medlemmer!” Jeg skalv av begeistring. Jeg visste ikke hvor alle disse følelsene kom fra, men innerst inne var jeg glad over å møte misjonærene.
Snart begynte vi å lære om Jesu Kristi gjenopprettede kirke fra misjonærene. Jeg felte vakre tårer fordi jeg var så glad for å komme tilbake til min Frelser. Jeg hadde ingen spørsmål om hva de lærte oss før vi kom til Mormons bok. Jeg hadde vanskelig for å tro noe som helst om den. Misjonærene ba meg imidlertid om å lese Mormons bok og be angående den. Jeg ba oppriktig hver dag i flere uker om å få vite om det virkelig var Guds ord, men jeg leste den aldri.
Etter flere uker uten svar fra Gud, gikk jeg ombord på et tog for å reise til Stockholm. På veien fant jeg frem Mormons bok og begynte å lese.
Jeg leste innledningen og De tre vitners og De åtte vitners vitnesbyrd, og jeg leste om Joseph Smith. Jeg leste og leste og leste. Da jeg kom til Stockholm, gråt jeg, skalv og hadde gåsehud. Jeg følte meg overveldet av Guds ånd. Jeg visste gjennom personlig åpenbaring hvem Joseph Smith virkelig var – at han var en profet og en Guds tjener. Jeg visste at Herren hadde gjengitt Jesu Kristi evangelium til jorden gjennom ham.
Da trodde jeg på alt misjonærene hadde fortalt meg. Da jeg hadde lest Mormons bok selv, visste jeg at den var sann. Jeg fortalte misjonærene at jeg ønsket å bli døpt. Ektemannen min tok med hele familien for å vise sin støtte til meg.
Etter dåpen begynte vi å be sammen igjen som familie, og jeg begynte å undervise dem om det jeg lærte. Etter en tid ba Okoro om å få møte misjonærene igjen. Han tok imot deres læresetninger, leste Mormons bok og ba angående den. Han fikk det samme svaret som jeg hadde fått, og han ba også om å bli døpt. Endelig var hele familien forenet i vår evige kirke.
For bror og søster Okoro-Omaka var det å lese Mormons bok nøkkelen til deres omvendelse.