“Hva mener vi når vi sier at Kirken er sann?”, Liahona, juni 2024.
Hva mener vi når vi sier at Kirken er sann?
Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, som ledes av Frelseren selv, tilbyr læren, prestedømsmyndigheten, ordinansene og paktene som fører oss tilbake til vårt himmelske hjem.
Vi blir ofte varme om hjertet når vi hører noen si: “Jeg vet at Kirken er sann.” Det er betydningsfullt at Ånden vitner om denne sannheten også for oss.
Likevel ser det ut til at dagens kulturelle trender har ført til en utbredt mistillit til institusjoner generelt og til religiøse organisasjoner spesielt. I motsetning til dette forplikter siste dagers hellige seg til å støtte Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige i dens grunnleggende misjon om å bygge opp Guds rike på jorden og etablere Sion, alt i gledesfylt forventning om Jesu Kristi annet komme. Når vi gjør det, erkjenner vi at det bare er gjennom den formelle institusjonen som Herrens gjenopprettede kirke er, at disse dyrebare hensiktene kan oppnås.
Det nye testamentet gjør det klart at Herren Jesus Kristus i løpet av sin levetid ikke bare inspirerte et fellesskap av troende, men også organiserte sin menighet med kalte, opplærte og ordinerte ledere (se Efeserne 4:11–16). Kirken var viktig for ham. Kirken i vår tid, som da, er bygget “på apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnesteinen er Kristus Jesus selv” (Efeserne 2:20; se også Matteus 16:17–18). Bibelen sier at etter sin oppstandelse “la [Herren] hver dag dem som ble frelst, til menigheten” (Apostlenes gjerninger 2:47).
Hva om Kirkens ledere ikke er fullkomne?
Kanskje er det noen som nøler med å vitne om Kirkens sannhet fordi de føler at Kirken og dens ledere kanskje ikke er fullkomne. Hverken Kirken eller dens ledere er fullkomne, og det har de heller aldri hevdet å være! Det er verdt å merke seg at ingen steder i Skriftene eller i læresetningene fra Kirkens ledere står det at Herrens hensikt var å fullkommengjøre Kirken. Tvert imot skrev apostelen Paulus:
“Han er det som ga noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere,
“for at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme,
inntil vi alle når fram til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde” (Efeserne 4:11–13; uthevelse tilføyd).
Herrens hensikt er altså å fullkommengjøre de hellige, ikke å fullkommengjøre Kirken. Vi kan finne virkelig trøst i dette prinsippet fordi det innebærer at det er plass til alle oss ufullkomne mennesker i Herrens kirke!
På generalkonferansen i oktober 2013 sa faktisk eldste Dieter F. Uchtdorf, som da var annenrådgiver i Det første presidentskap:
“For å være helt ærlig, har det hendt at medlemmer eller ledere i Kirken rett og slett har gjort feil. Det kan ha blitt sagt eller gjort ting som ikke var i harmoni med våre verdier, prinsipper eller læresetninger.
Jeg antar at Kirken bare ville vært fullkommen hvis den ble drevet av fullkomne personer. Gud er fullkommen, og hans lære er ren. Men han virker gjennom oss – hans ufullkomne barn – og ufullkomne mennesker gjør feil …
Det er beklagelig at noen har snublet på grunn av feil som er gjort av mennesker. Men på tross av dette, er ikke det gjengitte evangeliums evige sannhet som finnes i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, flekket, redusert eller ødelagt.
Som en apostel til den Herre Jesus Kristus, og som en som har sett denne Kirkens rådsforsamlinger og arbeid på nært hold, bærer jeg høytidelig vitnesbyrd om at ingen avgjørelse av betydning for denne Kirken eller dens medlemmer, noensinne gjøres uten oppriktig å søke vår evige Faders inspirasjon, veiledning og godkjennelse. Dette er Jesu Kristi Kirke. Gud vil ikke la sin kirke komme ut av sin fastsatte kurs eller mislykkes med å fullbyrde sin guddommelige misjon.”1
Noen ganger forsvarer vi en forestilling om hvordan Herren behandler lederne i og medlemmene av sin menighet, som ikke tjener oss godt. Vi forventer kanskje at Herren skal kontrollere alt som ledere og administratorer i menigheten gjør, slik at det ikke kan begås feil av noe slag. Det kan være bedre å erkjenne at Herren gir veiledning til disse tjenerne når de bønnfylt gjør sitt beste i sine respektive oppdrag for å lede hans verk. Det er slik kjærlige foreldre underviser sine barn.
Herren gir oss veiledning, men utøver vanligvis ikke kontroll, bortsett fra i saker som har direkte betydning for vår frelse. Nok en gang er det ikke hans hensikt å fullkommengjøre Kirken, men snarere å fullkommengjøre sine barn, herunder Kirkens ledere og administratorer. Dette mønsteret for inspirert drift ved Kirkens hovedkvarter er ikke vesentlig forskjellig fra det som brukes i staver, menigheter og hjem.
Selv om Herren til tider gir direkte åpenbaring, spesielt til dem vi oppholder som profeter, seere og åpenbarere, forventer han også at vi skal tenke ut ting i vårt sinn (se Lære og pakter 9:8–9) og “tilveiebringe mye rettferdighet” (Lære og pakter 58:27) uten å bli “[befalt] i alle ting” (vers 26).
Vi kan stole på at Herren vil veilede oss på veien til vår frelse når vi følger apostoliske ledere i hans kirke. Og vi kan finne stor trøst i Herrens løfte om at han vil bekrefte sannheten i alle ting for hver enkelt av oss når vi søker den (se Moroni 10:5).
Velsignelser i Jesu Kristi Kirke
Hva mener vi så når vi sier at Kirken er sann, hvis vi ikke mener at den er fullkommen?
-
Først og fremst mener vi at den ledes av Herren Jesus Kristus selv gjennom levende profeter og apostler.
-
Vi mener at den har alle Skriftene Gud har åpenbart, og enhver læresetning og sannhet av betydning for vår frelse.
-
Vi mener at den har prestedømmets myndighet til å lede Kirken og forrette de nødvendige ordinanser, og vi mener at disse ordinansene vil være gyldige både i dette liv og i evigheten.
-
Vi mener at de som følger dens forskrifter vil ha varig glede både i dette liv og bestandig.
-
Vi mener at de som mottar de frelsende ordinanser og holder de tilhørende paktene, omvender seg oppriktig slik det kreves, vil bli opphøyet i Guds celestiale rike.
-
Og spesielt mener vi at Den hellige ånd vil bære vitnesbyrd om disse tingene for oppriktige sannhetssøkere.
Å følge Kirkens læresetninger – det gjør oss til bedre mennesker, gir oss fred og glede og forbereder oss til å vende tilbake til vår himmelske Fader.
“Kirken er det profeterte riket i de siste dager som ikke skapt av mennesker, men av himmelens Gud,” underviste eldste D. Todd Christofferson i De tolv apostlers quorum.2 Det er så viktig at de som oppriktig tror på sannhetene som Jesus Kristus har gjengitt, står frem og frimodig vitner om at Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er “den eneste sanne og levende kirke” (Lære og pakter 1:30).
Vi gir vår fulle kjærlighet og respekt til alle som tror på og følger sannheten, uansett hvor den måtte finnes. Vi respekterer og verdsetter den strålende godheten vi ser i så mange andre kirker, og vi kritiserer ikke noen gruppes eller enkeltpersoners trosoppfatninger. Men det er dårskap å forestille seg at vi kan tro på Jesus Kristus og de forskrifter han underviste og få fullt utbytte av velsignelsene og ordinansene som bare er tilgjengelige i hans gjenopprettede kirke uten å tro på, kjempe for og forsvare denne kirken.
Vi skulle naturligvis vitne om at Jesu Kristi evangelium, profeten Joseph Smith, Mormons bok og andre grunnleggende ting er sanne, men det er også av stor betydning å vitne om at Kirken som institusjon er sann. I tempelet lærer vi at det er der vår innvielse er fokusert. Når vi føler at den organisasjon Herren selv leder, er sann, føler vi oss ansvarlige for å være trofaste mot Kirkens lære og praksis.
Å være tro mot Kirken
Evangeliets sannheter krever ikke de helliges forsvar og lojalitet for å opprettholdes. De er sanne i seg selv. Men troen i sin alminnelighet kan bli så vag at den hverken har motiverende eller frelsende kraft, og de som nesten er vantro kan påberope seg å være trofaste (se Jakobs brev 2:19–20). Derimot vil en overbevisning om at Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er sann og ledet av Herren, føre til at man går på møter, betaler tiende og offergaver, tjener i kall, mottar ordinanser og holder de tilhørende paktene. Med klar tro og overbevisning kommer tydelige og overbevisende forpliktelser. Med andre ord, når vi vet at det er sant, blir vi moralsk forpliktet til å handle som om det er sant.
Jeg vitner om at jeg vet gjennom personlige erfaringer og ved Den hellige ånds sikre vitne at Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er den sanne og levende kirke som vår Herre Jesus Kristus leder gjennom våre nåværende profeter og apostler. Måtte vi ikke bare vite at Kirken er sann, men måtte vi også, i våre ord og gjerninger, være tro mot Kirken.