“Lær barn kraften i relasjoner og tjeneste”, Liahona, juni 2024.
Lær barna kraften i relasjoner og tjeneste
Å hjelpe våre barn å tjene andre i sin familie, i Kirken og i lokalsamfunnet legger grunnlaget for fremtidig lykke ved å hjelpe dem å oppleve virkelig lykke nå.
Jeg pleide å kalle vår syv år gamle datter mitt hemmelige våpen. Mens jeg virket som biskop, ønsket jeg å involvere barna mine i tjenesten. Å ta henne med meg for å besøke menighetens medlemmer, gjorde det ikke bare mulig for meg å tilbringe mer tid sammen med henne, men åpnet også ofte dører som tidligere hadde vært stengt. Det er vanskelig å avvise biskopen når hans bedårende syv år gamle datter smiler til deg. Og enn så bra som det var for menighetens medlemmer, tror jeg også det var bra for min lille jente. Ikke bare så hun sin far vise kjærlighet til og tjene andre, men hun lærte i ung alder at hun også kunne vise kjærlighet til og tjene andre – noe som velsignet henne med glede samtidig.
Vi ønsker alle at våre barn skal trives. Vi ønsker at de skal leve et lykkelig liv fylt med kjærlige relasjoner. Men den verden vi lever i, gjør dette ofte utfordrende. Mange innflytelser i vår tid oppmuntrer våre barn til å være mer fokusert på seg selv. De mottar ofte budskap om at lykken ligger i å fokusere på hva de selv kan tjene på det.
Den beste samfunnsvitenskapen viser at prososial adferd er en nøkkel til trivsel. “Prososial” er en fin måte å beskrive denne av Frelserens læresetninger på: Vi finner oss selv (og sann lykke) ved å glemme oss selv i kjærlig tjeneste (se Matteus 10:39).
Men det er en ensomhetens epidemi i samfunnet vårt, fra barn til unge voksne til eldre. Mange er mer knyttet til andre gjennom sosiale medier enn noen gang før. Dessverre er de mer frakoblet virkelige relasjoner enn noen gang tidligere.1
Hvordan kan vi så hjelpe våre barn å lære at meningsfylte relasjoner og meningsfylt tjeneste vil gi dem større glede?
Knytt tjeneste til deres primære identitet
En viktig oppgave for foreldre er å hjelpe sine barn å vite hvem de er. Mange i dag har identitet i fokus på måter som skiller og splitter oss. I stedet for å ha vår identitet som en del av Guds familie i fokus, velger mange merkelapper som hindrer oss i å vise empati og omsorg for menneskene som omgir oss.
Ikke rart president Russell M. Nelson understreker hvor viktig det er å kjenne og prioritere vår viktigste identitet:
“Hvem er du?
Først og fremst er du et Guds barn.
For det annet, som medlem av Kirken er du et paktens barn. Og for det tredje er du en Jesu Kristi disippel.”2
Hvis vi ser på oss selv som Guds barn først, lærer vi at hver enkelt av oss “har … en guddommelig natur og et guddommelig potensial”.3 Det vil si at vår grunnleggende natur er guddommelig, og vi har mulighet til å bli Gud lik. Han sier til oss: “Dette er min gjerning og min herlighet – å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv” (Moses 1:39). Alt Gud gjør, er å elske og velsigne og opphøye oss. “Han gjør ikke noe uten at det er til gavn for verden” (2 Nephi 26:24).
Du skjønner, Gud vet hvordan man gjør oss lykkelige langt bedre enn vi gjør. Er det rart at når vi lever et selvsentrert liv, lever vi i strid med vår evige natur? Vi begynner å føle at vi mangler formål og lykke. De som “har motsatt seg Guds natur … [er] i en tilstand som er i strid med lykkens natur” (Alma 41:11). Vår evige natur gjør det umulig å finne lykke i selvsentrert, urettferdig livsførsel (se Helaman 13:38).
Ved å ha vår sanne identitet som Guds barn i fokus, lærer vi at vi virkelig er brødre og søstre. Når vi kjenner vår sanne identitet, setter vi større pris på tjeneste og relasjoner. Vi innser at vi er “i kompaniskap med Den allmektige om å gjennomføre formålet med den evige frelsesplanen”, slik eldste John A. Widtsoe underviste.4 Vi “sørge[r] med dem som sørger, ja, og trøste[r] dem som trenger trøst, og stå[r] som Guds vitner til alle tider” (Mosiah 18:9).
Vi kan hjelpe våre barn å verdsette relasjoner og tjeneste
Som foreldre kan vi hjelpe våre barn å leve lykkelig ved å hjelpe dem å verdsette relasjoner. Ingen kan trives uten positive relasjoner. Gud visste dette, så hans fullkomne plan plasserte oss i familier, i menigheter eller grener og i lokalsamfunn. Han vet at vi trenger dette for å lære å vise kjærlighet og tjene slik han gjør. Eldste Quentin L. Cook i De tolv apostlers quorum har sagt: “President Russell M. Nelson har bedt oss ‘vise større høflighet, rasemessig og etnisk harmoni og gjensidig respekt.’ Dette innebærer å ha kjærlighet for hverandre og Gud og godta alle som brødre og søstre og virkelig være et Sion-folk.”5
Tenk på hvor kraftfullt det kan være for våre barn å forstå at Gud ikke bare befaler oss å ta vare på hverandre, men også tilbyr seg å bli med oss i vår innsats. Gud overlater ikke denne tjenesten til oss alene. Han lover å vandre med oss: “Du skal bli i meg, og jeg i deg. Vandre derfor med meg” (Moses 6:34). Resultatet av å vandre med Gud i kjærlig tjeneste er livsendrende. Bare les hva Enok kunne oppnå med Guds hjelp og relasjonenes sentrale plass i opprettelsen av Sion. Det er et eksempel som har stor kraft som vi kan se hen til. (Se Moses 6–7.)
Å hjelpe våre barn å tjene andre i sin familie, i Kirken og i lokalsamfunnet legger grunnlaget for fremtidig lykke ved å hjelpe dem å oppleve virkelig lykke nå. Vi hjelper dem å bli Gud mer lik og dermed oppleve gleden som et gudlignende liv skaper.
Eldste David A. Bednar i De tolv apostlers quorum forklarte at når vi utvikler Kristi karakter, vender vi oss naturlig utover i kjærlig tjeneste for andre.6 Satan vet dette og vil at vi skal vende oss innad og ha oss selv i fokus. Men vi kan hjelpe våre barn å forstå at kjærlig tjeneste er langt mer effektivt for å skape lykke enn å ha oss selv i fokus. Det gamle ordtaket er fremdeles sant: “Hjelp din brors båt over, og se, din egen har alt nådd til lands.”7
Hvordan? Involver Gud og “Løft der du står”
Å hjelpe våre barn å lære å se andre som brødre og søstre, kan begynne med våre familiebønner. I mange år har våre familiebønner omfattet bønner om at Gud må velsigne vår familie. Med “familie” mener vi (og ber spesielt for) vår nære familie (foreldre og barn), vår utvidede familie, vår menighetsfamilie og vår nabolagsfamilie. Vi ønsket at våre barn skulle se dem Gud har omgitt oss med som en del av familien vår.
Så reiser vi oss opp fra knærne og prøver å hjelpe dem vi ber for. Vi involverer våre barn i kjærlige relasjoner til sine tanter, onkler, søskenbarn og besteforeldre. Våre barn hjalp oss for eksempel når vi tok oss av min engel av en mor de siste årene hun levde. Vi gjorde det absolutt ikke feilfritt, men innsatsen vår hadde stor betydning.
På mange måter handler dette ikke om noe annet enn å “løfte der vi står”, for å sitere eldste Dieter F. Uchtdorf i De tolv apostlers quorum.8 Ofte blir vanskelige mål gjennomførbare når vi begynner der vi er og gjør det vi kan. Vår egen familie, våre kirker og lokalsamfunn gir rikelig med anledninger til å hjelpe våre barn å få oppleve gleden ved meningsfylt tjeneste.
Gleden ved paktsforbindelse
Du har kanskje lagt merke til hvor ofte våre ledere i Kirken viser til hvor viktig det er å holde seg på paktens sti. Paktens sti er mer enn en samling regler. Ordinansene vi mottar og paktene vi inngår, er Guds måte å binde oss til ham og hverandre på, på en måte som hjelper oss å bli som ham. Dette innebærer ikke bare det første og største bud om å elske Gud, men også det andre store bud om å elske hverandre. Når vi glemmer oss selv i tjeneste, vil vi og våre barn virkelig finne vårt sanne jeg.