Hvordan mottar vi Herrens hvile?

Alma underviser om hvordan vi kan forberede oss til å gå inn til Herrens hvile.

Frelseren innbød alle mennesker:

“Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!

Ta mitt åk på dere og lær av meg … så skal dere finne hvile for deres sjeler.

For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett” (Matteus 11:28–30).

I beslektede læresetninger i Alma 13 talte Alma om dem “som ble gjort rene og gikk inn til [Herrens] hvile” (vers 12). Så ga han denne innbydelsen: “Jeg [vil] dere skal ydmyke dere for Gud og bære frukt som er omvendelsen verdig, så dere også kan gå inn til denne hvile” (vers 13).

Når vi forsaker våre synder og omvender oss, kan vi bli fylt med fred og ha Den hellige ånd som vår stadige ledsager. I vers 28 og 29 nevner Alma hvordan vi kan forberede oss til å gå inn til Guds hvile:

Ydmyke oss for Herren.
Påkalle hans hellige navn.
Våke og be alltid for å motstå fristelse og å bli ledet av Ånden.
Ha tro på Herren.
Ha håp om at vi vil motta evig liv.
Alltid ha Guds kjærlighet i vårt hjerte.

President Russell M. Nelson forkynte at ved å etterleve Jesu Kristi høyere lover, kan vi finne hvile, lindring og fred – ikke bare i evigheten, men i vårt liv nå. Han forklarte:

“De som overholder pakter [er] berettiget til en spesiell form for hvile som kommer til dem gjennom deres paktsforhold til Gud.

Når vi streber etter å etterleve Jesu Kristi høyere lover, begynner vårt hjerte og vår natur å forandre seg. Frelseren løfter oss over denne falne verdens tiltrekning ved å velsigne oss med større nestekjærlighet, ydmykhet, generøsitet, vennlighet, selvdisiplin, fred og hvile.

Dere tenker kanskje at dette høres mer ut som hardt åndelig arbeid enn hvile. Men her er den store sannhet: Selv om verden insisterer på at makt, eiendeler, popularitet og kjødets lyster bringer lykke, gjør de ikke det! Det kan de ikke! Det de produserer er ingenting annet enn en hul erstatning for ‘hvor velsignet og lykkelige de er som holder Guds befalinger’ [Mosiah 2:41].

Sannheten er at det er mye mer utmattende å søke lykke der dere aldri kan finne den!”¹