Kom, følg med meg
En forandring i hjertet: “Har dere denne følelsen nå?”
Vi kan oppnå varig omvendelse når vi husker Herren og hans godhet mot oss.
Alma den yngre stilte disse tankevekkende spørsmålene til innbyggerne i byen Zarahemla:
“Er dere blitt åndelig født av Gud? Har dere fått hans bilde i deres ansikter? Har dere erfart denne mektige forandring i deres hjerter? …
Og se, nå sier jeg til dere … hvis dere har erfart en forandring i hjertet, og hvis dere har følt en trang til å synge den forløsende kjærlighets sang, vil jeg spørre dere: Har dere denne følelsen nå?” (Alma 5:14, 26).
I oppveksten gikk jeg i Ogden første menighet i Ogden i Utah. Da jeg var omtrent ni år gammel, innledet biskopen (som var min far) vitnesbyrddelen av et faste- og vitnesbyrdsmøte ved å be alle i forsamlingen om å bære sitt vitnesbyrd. Møtet fortsatte akkurat slik pappa hadde bedt om. Nesten alle de fremmøtte reiste seg og bar sitt vitnesbyrd.
Kirkebygningen der eldste Hales gikk i Ogden første menighet som barn.
Fotografier gjengitt med tillatelse fra artikkelforfatteren
Dette var en bemerkelsesverdig hendelse for meg. Hvert eneste vitnesbyrd var enkelt, presist og fokusert på det hver enkelt visste var sant om Frelseren og hans evangelium. Så vidt jeg kunne bedømme, kunne alle føle en tydelig utgytelse av Ånden. Jeg hadde utvilsomt følt Ånden før, men Ånden var tilstede på en bemerkelsesverdig måte den dagen. Jeg følte et mektig vitnesbyrd om evangeliets sannhet. Etter alle disse årene har jeg aldri glemt denne opplevelsen da jeg følte menighetens enhet og Frelserens kjærlighet.
Uansett hva våre første erfaringer med å motta et bekreftende vitnesbyrd om sannheten i Jesu Kristi evangelium har vært, kan vi ha stor nytte av å spørre oss selv: “Har [vi] denne følelsen nå?” og deretter foreta nødvendige kurskorreksjoner.
Husker vi det vi opplevde og følte da vi tok imot Jesu Kristi evangelium og forpliktet oss til å tjene ham og holde hans bud? Føler vi fortsatt “Guds ånd som en ild … [som brenner]”1 i vårt indre? Er vi fortsatt entusiastiske i vårt disippelskap?
Å huske og å omvende seg
Mormons bok råder oss ofte til å huske. Hvorfor? Fordi når vi husker åndelige opplevelser og følelser, vil vi sannsynligvis ha større styrke til å unngå synd og til å holde fast ved vår forpliktelse til å holde oss på paktens sti.
Mormons bok gir også stor oppmuntring til å omvende seg. Etter å ha observert folkets behov for å omvende seg, forklarte Alma tilgivelsens velsignelser som er tilgjengelige gjennom Frelserens forsoning, og la frem dette håpefulle budskapet, som gjelder oss i dag:
“Se, [Frelseren] innbyr alle mennesker, for barmhjertighetens armer er rakt ut mot dem, og han sier: Omvend dere, og jeg vil ta imot dere.
Ja, han sier: Kom til meg, og dere skal spise av frukten fra livets tre, ja, dere skal fritt spise og drikke av livets brød og vann.
Ja, kom til meg og gjør rettferdige gjerninger, og dere skal ikke bli hugget ned og kastet på ilden …
Den gode hyrde kaller virkelig på dere, ja, han kaller på dere med sitt eget navn som er Kristi navn” (Alma 5:33–35, 38).
Å elske Gud og vår neste
Alma fortsatte sine læresetninger ved å spørre folket om de hadde avlagt stolthet og misunnelse (se Alma 5:28–29). Han spurte også:
“Finnes det noen iblant dere som gjør narr av sin bror eller stadig forfølger ham?
Ve ham, for han er ikke beredt, og tiden er for hånden da han må omvende seg, ellers kan han ikke bli frelst!” (Alma 5:30–31).
President Russell M. Nelson har undervist oss om vår forpliktelse til å behandle andre med kjærlighet og respekt, og å unngå dom og uvennlighet. Han sa:
“Slik det står i Mormons bok, innbyr Frelseren ‘alle til å komme til ham og ta del i hans godhet. Og han viser ingen bort som kommer til ham, hverken sort eller hvit, trell eller fri, mann eller kvinne … alle er like for Gud’ (2 Nephi 26:33) …
Da en spottende fariseer utfordret [Frelseren] til å si hva som var det største budet i loven, var Frelserens svar høyst minneverdig og kortfattet. Det var fylt med sannhet som fører til et lykkelig liv. Hans instruksjoner var først å elske Gud av hele vårt hjerte, og deretter å elske vår neste som oss selv (se Matteus 22:35–39).”2
I tillegg gir Almas ord et kraftfullt og direkte budskap om at vi ikke skal vende ryggen til de fattige og trengende (se Alma 5:55). I stedet skal vi hjelpe dem som er i nød. Dette er avgjørende for at vi skal bevare en forlatelse for våre synder (se Mosiah 4:16–26) og fortsette å føle forandringen Frelseren har tilført vårt hjerte.
Vær flittig i personlig religionsutøvelse
Vår erfaring i jordelivet krever at vi vandrer i tro. Noen ganger kan vi bli irritert. Familiemedlemmer og dem vi omgås, kan skuffe oss. Noen ganger kan vi føle oss slitne, svake, trette og fristet fra alle kanter. Forholdene i denne verden kan få oss til å lure på om “djevelen ler, og hans engler fryder seg” over vår vanskelige situasjon (3 Nephi 9:2). Gitt disse situasjonene og prøvelsene, særlig i disse siste dager, kan vår entusiasme for å etterleve evangeliet avta hvis vi ikke er flittige.
Men vi kan følge grunnleggende religionsutøvelse for å beskytte oss selv, selv når livet er vanskelig. Denne personlige religionsutøvelsen er avgjørende for å styrke vår tro, opprettholde vår evne til å motstå fristelse og huske våre åndelige opplevelser. De hjelper oss å vokse åndelig og overvinne Satans taktikk.
Det er verdt å merke seg vitnesbyrdet til to av vår tids profeter om velsignelsene ved to av disse personlige religionsutøvelsene:
President Ezra Taft Benson (1899–1994) vitnet:
“Noe av det viktigste dere kan gjøre … er å fordype dere i Skriftene. Ransak dem flittig. Fryd dere over Kristi ord. Tilegn dere læresetningene. Lær å beherske de prinsippene som finnes i den. Det er lite annet av det dere gjør som vil gi større utbytte … Det finnes få andre måter hvorpå dere kan hente større inspirasjon …
“Når de enkelte medlemmer og familier fordyper seg i Skriftene regelmessig og vedvarende, vil … vitnesbyrdene bli større. Forpliktelser vil styrkes. Familier vil forsterkes. Personlig åpenbaring vil komme i rikelig monn.”3
På generalkonferansens lederskapsseminar i oktober 2019 sa president Nelson: “På slutten av fjorårets generalkonferanse i oktober oppfordret jeg de hellige til å dra regelmessig til tempelet. Hvorfor? Fordi motstanderens angrep øker med akselererende fart, i intensitet og variasjon. Behovet for å være regelmessig i tempelet har aldri vært større. Jeg lovet den gang, og gjentar det nå, at de som regelmessig gjør en avtale med Herren om å være i hans hellige hus – og holder denne avtalen – vil motta mirakler.”4
Velsignelsene ved et forandret hjerte
Alma oppfordret folket i Zarahemla til å minnes fangenskapet til dem som hadde levd før dem. Han oppfordret dem til å huske Herrens “barmhjertighet og langmodighet” overfor sine fedre, og til å huske at han “befridd[e] deres sjeler fra helvete” (Alma 5:6). Deres fedres hjerter ble forandret ved Jesu Kristi fortjeneste, barmhjertighet og nåde (se Alma 5:7, se også 2 Nephi 2:8). Dette er velsignelser som vi også kan gjøre krav på når vi husker Herren og hans godhet mot oss.
Når jeg minnes det unike faste- og vitnesbyrdsmøtet fra barndommen, hjelper følelsene jeg hadde og vitnesbyrdets frø som Den hellige ånd plantet i hjertet mitt, meg til å ønske å være et bedre menneske nå. Når vi følger Almas råd ved å huske våre egne åndelige opplevelser, trofast følge vår personlige religionsutøvelse og ydmykt grunne på alt Frelseren har gjort for oss, styrker vi vår evne til å hedre våre pakter og komme nærmere ham.
Unge voksne samles til en aktivitet i kirkesalen i Ogden første menighet. Eldste Hales’ mor (til høyre, tredje rad, lengst til venstre) og far (til høyre, annen rad, lengst til høyre) deltok på aktiviteten før de giftet seg i oktober 1949.