Vurderer du å gifte deg på nytt senere i livet?

Av Norman C. Hill

Å gifte seg på nytt kan skape både utfordringer og gleder.

Bilde

to blomster

Da mannen hennes døde etter 25 års ekteskap, syntes venninnen min Susan at hun var for gammel til noensinne å vurdere å gifte seg igjen. “Jeg hadde slått meg til ro med å være enke resten av livet,” sa hun.

Men overraskende nok giftet hun seg på nytt to år senere. Hennes ektemann George var også blitt alene som enkemann. I dag lever de et lykkelig liv sammen, med felles interesser som historieforskning og tjeneste i Kirken og samfunnet.

Gleder og utfordringer

Det kan høres ut som en ‘lykkelig alle sine dager’-historie. Men Susan og George er enige i at det å gifte seg på nytt i alle aldre kan by på både gleder og utfordringer. Dette gjelder kanskje spesielt for dem som ble beseglet i tempelet i sitt første ekteskap. Mitt eget liv er et eksempel på dette.

Jeg elsket min hustru Raelene og verdsetter tempelekteskapet vårt. Da hun uventet gikk bort etter 42 års ekteskap, ble jeg fortvilet. Jeg veltet meg i selvmedlidenhet i nesten et år. Etter hvert fant jeg meg en ny jobb i en ny by. Jeg følte meg klar til å begynne på nytt. Jeg lurte på om jeg skulle gå på stevnemøter. Men ville det bety at jeg var illojal?

Jeg rådførte meg med en venn som hadde giftet seg på nytt. “Det er en personlig avgjørelse,” sa han. “Du kjenner din avdøde hustru. Hva ville hun ha ment? Du kjenner familien din og hvordan de kanskje vil reagere. Det er som enhver annen avgjørelse – den skulle tilnærmes med ydmykhet og bønn.”

En annen venn som hadde giftet seg på nytt, sa: “Det handler ikke om å gå videre. Det handler om å gå videre i tro, uavhengig av om man gifter seg igjen eller forblir enslig.”

Dermed gransket jeg Skriftene og leste ofte historien om Rut, en enke og hennes svigermor No’omi, som følte at “Den Allmektige har gjort det meget bittert for meg” (Rut 1:20) på grunn av sin ektemanns og to sønners død. Boas giftet seg til slutt med Rut etter å ha blitt rørt av “alt hva du har gjort mot din svigermor etter din manns død” (Rut 2:11). Denne “kjærlighetshistorien” fra Skriftene mellom Rut og Boas minnet meg om at Gud alltid er nær, selv i våre mørkeste øyeblikk, og kan veilede oss i våre avgjørelser i livet.

Jeg begynte å gå på stevnemøter igjen, og etter hvert møtte jeg min hustru Stephanie. Da vi giftet oss, bestemte vi oss for at det å forvente at alt skulle være som i første ekteskap, eller å gjøre sammenligninger med tidligere ektefeller eller omstendigheter, var en oppskrift på katastrofe. Vi måtte skape vår egen “bonusfamilie” ved å ha alle barna våre med i viktige avgjørelser og alle barnebarna våre i nye tradisjoner.

Enslig eller gjengifte: Et personlig valg

Skriftene har mange eksempler på rettferdige mennesker som forble enslige etter at en ektefelle døde. Enken i Sarepta berømmes for sin trofasthet og gavmildhet (se 1 Kongebok 17:8–16). Enken som la to skjerver i tempelkisten, ble rost av Frelseren for at hun ga “alt det hun eide, alt det hun hadde å leve av” (Markus 12:44). Salmisten skriver at Herren holder “farløse og enker … oppe” (Salmene 146:9). Disse eksemplene minner oss om at Herren er svært oppmerksom på dem som har mistet en ektefelle. Eldste Gerrit W. Gong i De tolv apostlers quorum har undervist: “Vår stilling overfor Herren og i Hans kirke handler ikke om vår sivilstand, men om at vi blir trofaste og tapre Jesu Kristi disipler.”¹

President Dallin H. Oaks, førsterådgiver i Det første presidentskap, var bare syv år gammel da hans far døde av tuberkulose. Moren forble enslig resten av livet, samtidig som hun utrettet mye i Kirkens og samfunnets tjeneste, blant annet som ordfører i byen Provo.

“Jeg var velsignet med en eksepsjonell mor,” mintes president Oaks. “Hun var i sannhet en av de mange edle kvinner som har levd i de siste dager.”²

Hold fast ved evangeliet

Mens eldste Randy D. Funk var medlem av De sytti, bemerket han “noen årsaker til ulykkelighet: … sorg og ensomhet fra en av våre nærmestes død, og frykt for usikkerheten rundt det som skjer når vi dør.” Som en motgift foreslo han at “den indre freden ved å være trygt innenfor Guds hjord” kan bygge bro over den slags ensomhet og usikkerhet.³

Eldste Gong påpekte at tro og å holde sine pakter og rike velsignelser i høyeste grad er tilgjengelig for dem som velger å ikke gifte seg på nytt etter å ha mistet en ektefelle. Han forteller om en av familiens forgjengere som “ble etterlatt med fem små barn da hennes ektemann og hennes eldste sønn døde brått med bare få dagers mellomrom. Som enke i 47 år oppdro farmor sin familie med støttende kjærlighet fra lokale ledere og medlemmer. I løpet av alle disse årene lovet farmor Herren at hvis han ville hjelpe henne, ville hun aldri klage. Herren hjalp henne. Hun klaget aldri.”⁴

Bilde

oppstilling av flere blomster

Sammenslåing av familier

Familiesammenslåing er en tema i mange ekteskap, og det kan være spesielt utfordrende når det involverer barn, uansett alder. En av de største utfordringene kan faktisk være å hjelpe barna å akseptere nye relasjoner.

Barn er ofte de glemte sørgende når en forelder går bort. De kan føle seg hjelpeløse i omveltningene – eller i det minste ha et ønske om å rådføre seg med hverandre om beslutninger som påvirker familien. De kan ha minner de ikke lenger føler at de kan dele. “Husker dere da vi …” kan føles ufullstendig og kanskje til og med uønsket. De kan synes det er utfordrende å tilpasse seg den gjenlevende forelderens nye forhold, som at det kan være vanskelig å gi sin kjærlighet og lojalitet til en steforelder.

Under de beste omstendigheter kan en ny ektefelle oppfattes som en outsider. “Selv om familiemedlemmene gjør alt de kan for å ønske deg velkommen, kan du likevel ofte føle deg utenfor,” sier en kvinne som giftet seg på nytt. Hennes råd? “Husk at du ikke erstatter noen. Du er et tillegg i familien. Gi rom for masse tid og kjærlighet.”

Noen ganger er det ikke så mye de planlagte eller bevisste aktivitetene, men snarere de enkle og spontane opplevelsene som fremmer dette nye forholdet. Disse tre tingene ser ut til å hjelpe:

Stille opp på idrett, musikk og andre personlige interesser som betyr noe for hvert enkelt barn.
Øve på å lytte uten å gi for mange råd.
Dele personlige erfaringer og sårbarheter.

Barn og barnebarn

I stedet for å unngå å omgås storfamilien og heller holde seg på sidelinjen, kan “bonus”-foreldre og -besteforeldre søke etter felles interesser med de enkelte familiemedlemmene og oppdage nye ideer og innfallsvinkler sammen. I vår bonusfamilie utveksler vi tekstmeldinger om emner som spenner fra barneoppdragelse til politikk, forretningsvirksomhet til treningstips, matlaging til historisk skjønnlitteratur. Vi begynte å møtes hver for oss på nettet med hver av de to storfamiliene under pandemien for å studere Kom, følg med meg sammen, og har fortsatt det helt siden den gang.

Balansegang

Det å balansere fritidspreferanser, husarbeid og spesielt familiens økonomi i et nytt ekteskap senere i livet, kan være krevende og komplisert. Det krever empati, ømhet og “prydelse[n] en saktmodig og stille ånds smykke” (1 Peter 3:4) for å navigere gjennom nye og til tider motstridende krav.

Hvert par vil finne sine egne svar på hvordan de skal håndtere husarbeid, fritid og økonomi. Hvis man snakker åpent sammen om preferanser, kan de fleste uenigheter løses over tid. Som en nyttig retningslinje for slike drøftinger, kan du overveie dette rådet om målsetting gitt av president M. Russell Ballard (1928–2023), fungerende president for De tolv apostlers quorum: “Sett deg kortsiktige mål som du kan nå. Sett deg mål som er godt balanserte – ikke for mange og ikke for få, ikke for høye og ikke for lave. Skriv opp dine oppnåelige mål, og arbeid på dem alt etter hvor viktige de er. Be om guddommelig veiledning når du setter deg mål.”⁵

Et ekteskap nummer to, akkurat som et første ekteskap, kan være tilfredsstillende og givende eller stressende og vanskelig. Mye avhenger av parets evne til å ta tak i felles problemer sammen. Mange som gifter seg igjen senere i livet, opplever at livet blir rikere med noen å snakke med, le med og til og med dele tårer med når det trengs. Som ved enhver troshandling, krever gjengifte at man utøver slike Kristus-lignende egenskaper som tålmodighet, overbærenhet, tilgivelse, vennlighet og kjærlighet.

Artikkelforfatteren bor i Utah i USA.