“Det hellige prestedømmes kledning”, Liahona, sept. 2024.
Det hellige prestedømmes kledning
Som en del av tempelbegavelsen har vi fått en hellig, fysisk påminnelse om våre pakter – et symbol på Frelseren selv.
Detalj fra Adam and Eve, av Douglas M. Fryer
Uavhengig av de forberedelser de utvilsomt ble gitt og forsikringene de prøvde å huske, må det ha vært et utrolig sjokk for Adam og Eva å forlate sin paradisiske Edens hage og tre inn i en fallen verden.
Med alvorstung bevissthet innså de hva det ville si å bytte ut sitt rolige, bekymringsløse liv med en verden med motgang og svette, torner og sorg – til slutt etterfulgt av noe som kalles døden. De kunne ikke ha visst i begynnelsen hva alt dette betydde, men de lærte snart at hver dag kunne bringe ny smerte. Det mest smertefulle av alt var faktisk å innse at de ville møte alt dette adskilt fra sin Fader i himmelen – “utestengt fra hans nærhet”, skrev Moses senere.
Gitt denne adskillelsen og ensomheten i en kald, dyster verden, hvor betryggende må det ikke ha vært for Adam og Eva å huske én ting: At løfter var gitt – noe hellig og evig som kalles pakter. De hadde lovet at de ville adlyde Faderen alle sine livs dager, og han hadde lovet å sørge for en Frelser som ville lindre deres smerte og sorg, sone for deres feil og bringe dem trygt tilbake til hans nærhet.
Men hvordan ville disse menneskene huske det de hadde lovet? Hvordan skulle de være oppmerksomme på sin farefulle situasjon – oppmerksom hele tiden, dag og natt?!
En påminnelse om sine pakter
Som en slik påminnelse ga han dem “kjortler av skinn”. For en gave dette var og hvor betimelig. Etter å ha spist av den forbudte frukt, ble Adam og Eva nesten umiddelbart klar over at de var nakne. Først prøvde de å dekke sin nakenhet med fikenblader. Så, i frykt for at det var utilstrekkelig, prøvde de å gjemme seg for Herren. (En slik tåpelig bestrebelse var bevis på at dødeligheten var i ferd med å gjøre seg gjeldende!) Fra det øyeblikk og frem til i dag har en kjærlig Fader invitert sine barn til å komme til ham uten å skjule seg. Og i likhet med skinnkjortlene den gangen og forskjellige klesplagg siden, har han i sin barmhjertighet ikke latt oss være nakne, men har kledd de lydige i en “rettferdighetens kappe”, en påminnelse om våre løfter og pakter. Denne “frelsens drakt” symboliserer den største gaven av alle, Jesu Kristi forsoning.
Tempelkledningen er et symbol på Frelseren
All denne tenkingen på Adam og Eva og pakter og klær er naturligvis mer enn bare en mental øvelse. Det er ikke vanskelig å forestille seg hva Adam og Eva følte, for vi opplever også vanskeligheter i denne falne verden. Vi har også blitt adskilt fra Guds nærhet, og vi distanserer oss ytterligere hver gang vi overtrer. I likhet med Adam og Eva har vi fått den samme Frelseren, Jesus Kristus fra Nasaret, Alfa og Omega, den levende Guds Sønn. I likhet med Adam og Eva har vi inngått pakter med Gud. Og som en del av tempelbegavelsen har vi fått en hellig fysisk påminnelse om disse paktene – et symbol på Frelseren selv. I vår evangelieutdeling kalles det det hellige prestedømmes kledning.
Vi har denne tempelkledningen under ytterklærne våre. Uansett hvilket ansvar jeg har, uansett hvilken rolle jeg spiller i livet, uansett hvilke plikter hverdagen krever, ligger alltid mine pakter under det hele – alltid og for evig. Under det hele ligger de hellige løftene som jeg desperat klamrer meg til. Tempelkledningen blir ikke vist frem for verden, og det gjør heller ikke mine pakter. Men jeg holder begge to tett inntil meg – så nært jeg bare kan. De er svært personlige og ytterst hellige.
For å minnes disse paktene, disse toveisløftene, bruker vi tempelkledningen hele livet. Denne vanen gjenspeiler vårt ønske om at Frelseren skal ha konstant innflytelse i vårt liv. Andre kjære symboler er periodiske. Vi blir døpt én gang i vårt liv. Vi tar del i nadverden en gang i uken. Vi drar til tempelet slik omstendighetene tillater. Men det hellige prestedømmes kledning er annerledes: Dette symbolet hedrer vi hver dag og natt.
Og det er slik pakter er – ikke tilsidesatt av bekvemmelighet eller skjødesløshet, og ikke tilpasset for å passe til samfunnets stiler og moter. I livet til en Jesu Kristi disippel må verdens levemåte tilpasses for å være i samsvar med våre pakter, ikke omvendt.
Når vi tar på oss tempelkledningen, tar vi, slik Det første presidentskap har sagt, på et hellig symbol på Jesus Kristus. Hvorfor skulle vi noensinne se etter en unnskyldning for å fjerne dette symbolet? Hvorfor ville vi frata oss selv løftet om kraft, beskyttelse og barmhjertighet som tempelkledningen representerer? Tvert imot, når vi midlertidig må fjerne plagget, skulle vi være ivrige etter å ta det på igjen så snart som mulig, fordi vi husker både de løfter og farer som gir mening til våre pakter. Fremfor alt minnes vi Kristi kors og tomme grav.
Noen sier kanskje: “Jeg har andre måter å minnes Jesus på.” Og jeg vil svare: Det er fantastisk. Jo mer, desto bedre. La oss alle tenke på så mange måter vi kan for å holde vår forpliktelse om å “alltid minnes ham”. Men hvis vi gjorde det, ville det være uoppriktig å bevisst forsømme den påminnelse Herren selv ga de som har mottatt sin begavelse, det hellige prestedømmes kledning.
Jesus Kristus og hans evangelium betyr alt for meg. Alle mine evige håp og ambisjoner, alt jeg holder kjært, er avhengig av ham. Han er “min frelses klippe”, min måte å få tilgang til min himmelske Fader på, min eneste vei tilbake til det jeg en gang hadde og nå ønsker å få igjen, sammen med så veldig mye mer. Hans gave til oss er den mest generøse jeg noensinne har mottatt, den mest generøse som noensinne er gitt – kjøpt som den var med uendelig lidelse, utstrakt til et uendelig antall, skjenket med uendelig kjærlighet. Tornene og tistlene, smerten og kvalene, sorgen og synden i denne falne verden blir alt sammen “oppslukt i Kristus”.
Derfor har jeg brukt det hellige prestedømmes kledning hver dag og natt slik det skal gjøres siden jeg mottok begavelsen for 64 år siden, da jeg var 19 år gammel – fordi jeg elsker ham og fordi jeg trenger løftene den representerer.
Spørsmål om bruk av tempelkledningen?
Noen av dere leser kanskje denne artikkelen i håp om at jeg skal besvare et bestemt spørsmål om tempelkledningen. Dere håper kanskje på et “Så sier Herren” – eller et “Så sier hans tjenere” – om en sak som ligger deres hjerte nær. Spørsmålet ditt kan stamme fra en personlig omstendighet knyttet til arbeid, mosjon, hygiene, klima, sømmelighet, sanitæranlegg eller til og med en medisinsk tilstand.
Noen svar på slike spørsmål kan finnes på temples.ChurchofJesusChrist.org og i kapittel 38.5 i Generell håndbok. Betrodde familiemedlemmer og ledere kan konsulteres om en personlig sak. Det gis imidlertid svært tydelig veiledning i de innledende ordinansene, og det er evindelig og alltid din Fader i himmelen som kjenner deg og elsker deg og forstår alt om dine omstendigheter. Han ville bli glad for at du stilte ham disse spørsmålene personlig.
Foto av spiret på St. George Utah tempel
Vær så snill å ikke misforstå. Når du strekker deg etter guddommelig veiledning, vil ikke Ånden inspirere deg til å gjøre mindre enn å følge instruksjonene som mottas i tempelet og de profetiske rådene som Det første presidentskap har gitt i sin uttalelse nylig. En kjærlig Fader vil ikke hjelpe deg å bortforklare det å gjøre mindre enn du kan, for å innrette deg etter hans normer for hengivenhet og sømmelighet som vil velsigne deg nå og for evig. Men forstår han dine spørsmål, og vil han hjelpe deg å motta velsignelsene ved å respektere tempelkledningen og holde dine pakter? Ja! Skulle du også rådføre deg med kompetent helsepersonell ved behov? Selvsagt! Skal du se bort fra sunn fornuft eller se forbi målet? Jeg ber om at du ikke vil gjøre det.
Jeg kan ikke besvare alle spørsmål du har. Jeg kan ikke engang besvare alle spørsmålene jeg har. Men som en Herren Jesu Kristi apostel kan jeg love deg hjelp fra en kjærlig Gud, som søker all din fremgang og velsignelse på måter du nå ikke kan fatte eller forutse, når du holder paktene du har inngått med ham.