Sagt av siste dagers hellige

Ånden utlignet differansen

Av Lisa Nielsen Young, South Carolina i USA

Jeg kunne føle menighetens medlemmers kjærlighet mens de sang uten mitt akkompagnement.

illustrasjon av en kvinne som spiller orgel og blir trøstet av to personer

Illustrasjon: Katy Dockrill

Vi bodde i en liten by i Georgia i USA, da far døde bare 55 år gammel. De fleste i familien vår bodde i en annen delstat. Aldri hadde de 3 000 kilometerne virket lengre enn på den tiden.

Ektemannen min var biskop og jeg organist i vår lille menighet. Med alle følelser og påkjenninger ved å hjelpe til med begravelsesplaner, følte jeg meg spesielt trett den søndagen da tiden var inne for avslutningssalmen på nadverdsmøtet: “Gud vær med deg til vi ses igjen” (Salmer, nr. 70).

Halvveis i det andre verset overvant sorgen meg. På en eller annen måte spilte jeg til dette verset var slutt, men hendene mine skalv og øynene mine var så fulle av tårer at jeg måtte stoppe med et helt vers igjen. Jeg klarte ikke slutte å gråte.

En kort pause fulgte da forsamlingen innså at orgelet hadde stoppet. Men så begynte menighetens medlemmer å synge a cappella. Sangen var ikke perfekt. Vi var tross alt få. Men Ånden utlignet differansen. Gjennom tårene og forlegenheten min kunne jeg føle kjærligheten til mange mens de sang.

Gud vær med deg til vi ses igjen.

Møtes vi ei mer i livet,

vi skal ses i paradiset.

Gud vær med deg til vi ses igjen.

Da salmen var over, holdt musikklederen meg mens jeg hulket gjennom avslutningsbønnen. Flere kom så opp til orgelet med tårer i øynene for å si hvor lei seg de var for min far.

Senere fortalte jeg musikklederen at jeg skulle spille piano i begravelsen. Det virket sikkert som en dårlig idé etter det som nettopp hadde skjedd, men pappa likte så godt å høre meg spille piano. Jeg ønsket å spille for ham. Jeg innså da hvor nær han hadde vært under avslutningssalmen.

Jeg er så takknemlig for salmene. Jeg vitner om at musikk kan undervise og trøste oss på måter som ord ofte ikke kan. Som Det første presidentskap skrev i forordet til salmeboken: “Salmer … gir trøst til den trette og den sørgende og inspirerer oss til å holde ut inntil enden.” Jeg er også takknemlig for kjærligheten fra en god menighet da jeg var så langt borte fra min egen familie. Jeg vet at min far og jeg virkelig vil møtes igjen.