Et åndelig skapelsesinntrykk

Av Stefan Seable, Oregon i USA

Jesu Kristi forsoning fikk en dypere betydning for meg da jeg formga historien om Abraham og Isak.

Bilde

mann i rullestol som ser på en skulptur

Fotografier: Christina Smith

Maling og formgivning er én måte jeg uttrykker min takknemlighet for jordens skjønnhet på. For meg begynner kunst med et åndelig skapelsesinntrykk.

“Paktsbarnet”

Da en venn pensjonerte seg og forberedte seg til å flytte, laget jeg et kunstverk til ham som het Paktsbarnet. Det var en skulptur av Abraham som holdt spedbarnet Isak. Siden den gang har jeg laget en rekke andre skulpturer med Abraham og Isak. De er mine favoritter og noen av mine viktigste kunstverker.

Stefan Seables skulpturer med Abraham og Isak er hans favoritter. De minner ham om Faderens kjærlighet til sin enbårne Sønn. Helt til høyre er skulpturen hans som er kalt Paktsbarnet.

Den jeg synes har størst kraft, er den med Abraham som underviser sin sønn fra skriftruller. Abraham tar seg til låret og ser opp med et smertelig ansiktsuttrykk med et inntrykk fra Herren om at han må ofre sin eneste sønn. Isak klemmer Abraham, men forstår ikke hvorfor hans far ikke responderer.

I denne skulpturen av bror Seable kalt Take Thy Son, Thine Only Son [Ta din sønn, din eneste], får Abraham en tilskyndelse fra Herren om at han må ofre sin sønn Isak.

Et annet verk han jobber med viser de to som bygger et alter. Isak spør hvor offeret er, og Abraham svarer at Herren vil sørge for det. I et tidligere verk blir Abraham gitt en vær i kjerret og fortalt at han ikke trenger å ofre sin sønn. Abraham omfavner Isak og holder ham tett inntil seg. (Se 1 Mosebok 22:1–13.)

Abraham omfavner Isak i denne skulpturen av bror Seable kalt After the Test [Etter prøven].

Det som er så vakkert med denne historien, er at den er et bilde, eller et symbol, på ofringen av Guds Sønn. Vår himmelske Fader, som elsker sin enbårne Sønn, valgte også å ofre ham, men sparte ham ikke i siste øyeblikk. Slik eldste Neal A. Maxwell (1926–2004) i De tolv apostlers quorum uttrykte det: “På Golgata var det ingen vær som hang fast i buskene og som kunne redde ham som var både Abrahams og Isaks venn” (“O guddommelige Forløser” Lys over Norge, apr. 1982, 13).

Faderen lot i stedet sin utvalgte Sønn (se Moses 4:2) utføre forsoningen på våre vegne, slik at vi alle kan vende hjem for å bo hos dem igjen hvis vi ønsker det og lever verdig til denne velsignelsen (se Johannes 3:16–17).

Min erfaring forteller meg at Gud er involvert i vårt liv. Vi er til for å “kunne ha glede” (2 Nephi 2:25), men vi får erfaring ved det vi lider. Så sikkert som gode ting skjer, er det likevel “en motsetning i alle ting” (2 Nephi 2:11). Gud er imidlertid der for oss, og vi kan overvinne alt vi må, uansett hva som møter oss. Vi vil oppdage at vi kan tåle prøvene våre når vi fortsetter å forsøke å elske, tjene og bli mer nestekjærlige – som vår Frelser.

Jeg er takknemlig for evangeliet, min familie og alle kirkens vakre mennesker. Uansett hvor min hustru Kathleen og jeg reiste på misjon rundt om i verden, fant vi hellige som elsker hverandre og tjener, velsigner og er oppofrende for hverandre. Vår himmelske Fader elsker oss, og vi er hans barn. Ingenting er viktigere enn å være trofast mot ham og hans Sønn, som er så trofaste mot oss.