Liahona
Profeten leder oss til Jesus Kristus
September 2024


“Profeten leder oss til Jesus Kristus”, Liahona, sep. 2024.

Profeten leder oss til Jesus Kristus

Profeten kjenner veien fordi han kjenner Jesus Kristus, som er “veien og sannheten og livet” (Johannes 14:6).

Bilde
illustrasjon av Frelseren med sauer i bakgrunnen

Seeking the One [Søker den ene], av Liz Lemon Swindle, kopiering ikke tillatt

En dag spiste jeg lunsj i kafeteriaen i Kirkens administrasjonsbygning sammen med tre av mine kolleger i De sytti. Mens vi spiste, kom president Russell M. Nelson til bordet vårt med suppeskålen sin og sa: “Kan jeg sitte sammen med dere?”

“Selvfølgelig, president,” svarte vi alle sammen. Hvem ville ikke ønske å spise lunsj med profeten?

Mens vi spiste, fortalte president Nelson om noen erfaringer han har hatt i de mange landene han har besøkt og snakket om personer som har inspirert ham. Han var så snill, klok og generøs.

Da vi var ferdig med lunsjen, snudde jeg meg til president Nelson og sa: “President, jeg vet ikke om jeg får sitte ved samme bord som deg igjen i nær fremtid. Men i kveld skal jeg fortelle min hustru og mine barn at jeg spiste lunsj sammen med profeten. Jeg vet at de vil spørre meg: ‘Hva sa han at du skulle fortelle oss?’ President, hva vil du at jeg skal si til min hustru og mine barn?”

President Nelson så på meg en stund. Jeg var så ivrig etter å høre hva han hadde å si. “Jeg har bare to ord til deg,” sa han. “Fortell familien din at jeg sa: ‘Hold budene.’”

Vi har alle hørt dette rådet fra president Nelson før, men i det øyeblikket følte jeg et personlig, sterkt vitnesbyrd om at president Nelson virkelig er profeten. Jeg takket ham, og senere den dagen fortalte jeg familien hva som hadde skjedd. Barna våre laget senere “Hold budene”-klistremerker og satte dem på kjøleskapet og speilet vårt for å minne oss om hva president Nelson sa.

Siden den gang har jeg grunnet på president Nelsons råd. Når vi holder budene, viser vi vår kjærlighet til vår himmelske Fader og Frelseren. Vi kommer nærmere dem og blir i deres kjærlighet. (Se Johannes 14:21; 15:10.)

Denne erfaringen med profeten har bekreftet for meg en dyp og åndelig betydningsfull sannhet. I Primær synger vi: “Kom, følg profeten. Han viser vei.” Han viser virkelig veien! Profeten viser veien fordi han kjenner Frelseren, som er “veien og sannheten og livet” (Johannes 14:6). Når vi følger profeten, blir vi ledet til Jesus Kristus.

Profeters hellige rolle

Herren har gitt profeter både i oldtiden og i vår tid en betydelig og hellig rolle. Vi leser i Skriftene: “For Herren Herren gjør ikke noe før han har åpenbart sine skjulte råd for sine tjenere profetene.” (Joseph Smith Translation, Amos 3:7 [i Kirkens engelske utgave av Bibelen Amos 3:7, fotnote a]).

I Esekiels bok lærer vi mer om hva som kreves av profeter. Herren sa til profeten Esekiel: “Til vekter har jeg satt deg for Israels hus. Når du hører et ord av min munn, skal du advare dem fra meg” (Esekiel 33:7).

Profeter, i likhet med vektere i et tårn, har den spesielle befalingen om å være Herrens talerør og forkynne det han har åpenbart til dem. Herren krever at hans profeter er troens menn, menn med integritet og menn som er fryktløse.

Bilde
illustrasjon av lamanitten Samuel på en mur

Illustrasjon av lamanitten Samuel: Dan Burr

Lamanitten Samuel viste for eksempel sin fullstendige forpliktelse til Jesus Kristus da han sto på en mur og fortalte nephittene hva Herren lot komme i hans hjerte (se Helaman 13:4).

“Og se, en Herrens engel har kunngjort meg det,” sa Samuel, “og han bragte min sjel godt budskap. Og se, jeg ble sendt til dere for å kunngjøre det også til dere, så dere kunne motta godt budskap. Men se, dere ville ikke ta imot meg.” (Helaman 13:7).

Det er bemerkelsesverdig for meg at Samuel frimodig vitnet om sannheten – selv da nephittene “kastet stener etter ham … og … skjøt … piler etter ham mens han sto på muren” (Helaman 16:2). Vi ser denne frimodigheten blant profeter, seere og åpenbarere i dag.

Gjør verden til et bedre sted

For ikke lenge siden møtte jeg et par under en stavskonferanse i Nashville, Tennessee i USA. Hustruen hadde vært medlem av Kirken hele sitt liv. Ektemannen var ikke medlem.

De kom bort til meg, og mannen sa: “Jeg er klar til å bli døpt.”

Jeg var glad for å høre det! Jeg spurte ham: “Hva har forandret seg?”

Han sa: “Da jeg hørte president Nelsons budskap på generalkonferansen, ble jeg så rørt av det. Jeg visste da at han var en profet. Jeg fikk et vitnesbyrd, og nå er jeg klar til å bli døpt.”

Jeg kjenner også en kvinne i Cape Coast i Ghana som tilfeldigvis fikk med seg generalkonferansen. Hun hadde aldri hørt om Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, men hun ble oppslukt av det hun så og hørte fra profeter, seere og åpenbarere. Etterpå lette hun etter Kirken. Hun fant et møtehus og møtte misjonærene. Til slutt ble hun døpt. Nylig sendte hun meg bilder av seg selv foran tempelet da hun skulle motta sin begavelse.

Disse to tilfellene viser hvor mektig profetens budskap er for verden! Hvis alle ville gi akt på hans budskap, ville verden ha vært så fredelig. Vi ville alle fokusere på det som betyr mest, herunder å utvikle et forhold til vår himmelske Fader og hans Sønn Jesus Kristus, og bygge sterke, evige familier. Vi ville også være den beste utgaven av oss selv fordi vi ville holde de to store budene: å elske Gud og elske vår neste (se Matteus 22:37–39). Vi ville frembringe Sion, et samfunn der kjærlighet, rettferdighet og harmoni råder, noe som gjenspeiler disippelens ånd (se Lære og pakter 82:14).

Når vi følger profeten, kan vi være sikre på at vi gjør det Gud vil at vi skal gjøre fordi profeten følger – og hjelper oss å følge – Jesus Kristus. På grunn av Jesus Kristus blir alt i livet meningsfylt. “Vi [kan] føle glede uavhengig av hva som skjer – eller ikke skjer – i vårt liv.” Ved å følge profeten kan vi virkelig gjøre verden til et bedre sted.

Finn lovede velsignelser

Da de hellige ble drevet ut av Kirtland i Ohio, overlot Det første presidentskap til Oliver Granger å selge de helliges eiendommer og betale Kirkens gjeld. Oliver, en alminnelig mann som var nesten helt blind på grunn av kulde, aksepterte denne utfordrende oppgaven fordi profeten Joseph Smith og andre ledere hadde spurt ham. Oliver utholdt mange vanskeligheter, og Herren verdsatte hans offer og innsats.

“Jeg husker min tjener Oliver Granger,” uttalte Herren. “Se, sannelig sier jeg til ham at hans navn skal holdes i hellig erindring fra generasjon til generasjon, evindelig og alltid …

Og når han faller, skal han reise seg igjen, for hans offer skal være mer hellig for meg enn hans timelige fremgang” (Lære og pakter 117:12–13).

Oliver og hans hustru Lydia oppholdt profeten, og Herren forsto at Oliver hadde gjort sitt beste selv om han ikke alltid lyktes. Herren fremhevet verdien av hans innsats mer enn hans prestasjoner.

Som misjonær og til og med nå kan jeg ikke huske å ha hørt så mye om Oliver Granger, men navnet hans er nevnt i Skriftene fordi han adlød profetens rettledning og mottok lovede velsignelser – hans navn finnes i hellig erindring. Vi lærer av Oliver Granger at selv om rettledning kommer fra en guddommelig kilde (gjennom profeter), garanterer den ikke en jevn sti uten utfordringer, men løftene er sikre (se Alma 37:17).

Hvordan ville livet vårt vært uten profeter? Den levende profet og Kirkens president representerer en direkte kommunikasjonslinje fra Gud til hans folk, og er den eneste person på jorden som mottar åpenbaring for å veilede hele Kirken. Han gir også kontinuerlig åpenbaring fra Gud for å hjelpe oss å navigere gjennom utfordringene i vår tid. Ved å følge profetens råd kan vi finne fred, glede og rettledning i vårt liv når vi gjør streber etter å bli mer lik Jesus Kristus. (Se Lære og pakter 21:4–6.)

La oss ta imot læresetningene fra vår tids profeter og eksempelet de er, i visshet om at de er redskaper i Guds hender og leder oss til evige velsignelser. Jeg er glad i dem og ber for dem. Jeg er takknemlig for at jeg vet at de blir inspirert og bidrar til å lede oss og vår familie til vår Frelser Jesus Kristus.

Noter

  1. “Følg profeten”, Barnas sangbok, 58–59.

  2. Se Russell M. Nelson, “Behovet for fredsstiftere”, Liahona, mai 2023, 98–101.

  3. Russell M. Nelson, “Glede og åndelig overlevelse”, Liahona, nov. 2016, 82.

  4. Se Boyd K. Packer, “Den minste av disse”, Liahona, nov. 2004, 86.

Skriv ut