Bare digitalt: Unge voksne
Jeg fant følelsesmessig robusthet i Kristus under mine kroniske helseproblemer
Artikkelforfatteren bor i Chile.
Da jeg ble diagnostisert med en uhelbredelig sykdom, vendte jeg meg til Kristus for å finne fred.
Jeg ble døpt da jeg var tenåring, og jeg elsket Jesu Kristi evangelium. Med tiden ble jeg imidlertid mindre motivert til å etterleve evangeliet fordi ingen i familien min var medlemmer, og det var vanskelig å holde fast ved mine åndelige vaner helt på egenhånd.
Jeg visste alltid at Kirken er sann, men jeg ønsket ikke å gi meg hen av hele mitt hjerte til den, for det var en så stor forpliktelse. Min tilstedeværelse i kirken ble uregelmessig. Så begynte jeg å prioritere mitt sosiale liv fremfor å etterleve evangeliet, og til slutt sluttet jeg å etterleve budene. Jeg rettferdiggjorde mine handlinger ved å si at det var greit å gjøre hva jeg ville, så lenge jeg prøvde å være et godt menneske.
Men den beslutningen kostet meg mye.
Etter å ha levd et liv utenfor Kirken i lang tid, ble jeg testet positiv for humant immunsviktvirus (HIV). Denne tilstanden er kronisk, progressiv og kan ikke kureres. Jeg var sønderknust.
Jeg stilte meg de samme spørsmålene som jeg er sikker på at mange av oss gjør når vi står overfor invalidiserende diagnoser eller andre kroniske utfordringer: Hvordan skulle jeg noensinne kunne nyte livet igjen? Hvordan kunne jeg ha håp om noe som helst?
Svaret?
Jesus Kristus.
Jeg la hele mitt hjerte i evangeliet
I det mørke øyeblikket, da jeg fikk diagnosen og tryglet om lindring, følte jeg at vår himmelske Fader og Jesus Kristus var fullt klar over hvordan jeg hadde det. Ånden ga meg klarhet som hjalp meg med å reflektere over mine avgjørelser.
Jeg innså at jeg måtte invitere Frelseren inn i mitt liv igjen hvis jeg skulle finne varig fred. Jeg satte derfor opp en avtalte med biskopen og stavspresidenten min for å komme i gang med omvendelsesprosessen.
Mens jeg arbeidet med disse fantastiske lederne, følte jeg deres kjærlighet og støtte, og Jesu Kristi styrkende kraft kom inn i mitt liv igjen. Mine ledere hjalp meg med å sette meg mål. Jeg begynte å ha fremgang på paktens sti. For første gang i mitt liv la jeg hele mitt hjerte i evangeliet, og jeg kunne se forskjellen i meg selv da jeg satte mitt forhold til vår himmelske Fader og Frelseren først.
Søster Amy A. Wright, førsterådgiver i Primærs generalpresidentskap, underviste nylig om hvordan Frelseren kan hjelpe oss å finne håp og glede til tross for våre vanskelige omstendigheter:
“Jesus Kristus er ‘håp[et] for din fremtid’. Ingenting vi har eller ikke har gjort, er utenfor rekkevidden av hans altomfattende og evige offer. Han er grunnen til at det aldri er slutt på vår historie …
Evig liv er evig glede. Glede i dette liv, akkurat nå – ikke til tross for utfordringene i vår tid, men på grunn av Herrens hjelp til å lære av og til slutt overvinne dem – og umåtelig glede i det kommende liv.”
Denne gledens sannhet har tilkjennegitt seg i mitt liv når jeg har fortsatt å fokusere på ham og nok en gang holdt fast i jernstangen – Guds ord – hver dag (se 1 Nephi 15:23–24).
Finne følelsesmessig robusthet i vanskelige tider
Mens jeg fortsatte å finne trøst og takle sykdomssituasjonen min, tipset biskopen min meg om Kirkens selvhjulpenhetskurs “Finn styrke i Herren: Bli følelsesmessig robust.”
Jeg tror at det kurset er gudgitt, inspirert og mirakuløst. Jeg lærte å forvandle denne sykdommen, som fikk livet til å se dystert ut, til en læringsopplevelse. Dette kurset lærte meg å utvikle dyp tro på Frelseren, lære sunne tankemønstre, håndtere stress og angst, og til slutt gå fremover i livet med håp.
Selv med materiell som dette, er noen dager vanskelige og slitsomme. Angsten og tristheten som noen ganger ledsager disse øyeblikkene, er lammende. Men å følge profetens råd har hjulpet meg å finne min vei i disse vanskelige tider.
President Russell M. Nelson forklarte hvor viktig det er å “tenke celestialt” i møte med vanskelige utfordringer, og sa: “Tenk på Herrens svar til Joseph Smith da han ba om hjelp i Liberty fengsel. Herren lærte profeten at den umenneskelige behandlingen han ble utsatt for ville gi ham erfaring og være til hans gode [se Lære og pakter 122:7]. ‘Hvis du trofast holder det ut,’ lovet Herren, ‘skal Gud opphøye deg i det høye’ [Lære og pakter 121:8]. Herren lærte Joseph å tenke celestialt og se for seg en evig belønning, istedenfor å fokusere på dagens uutholdelige vanskeligheter.”
Etter president Nelsons råd er det derfor dette jeg gjør for å hjelpe min psykiske helse – jeg fokuserer på det gode. Jeg gjør mitt beste for å ta vare på min psykiske helse gjennom både åndelige og timelige ressurser. Jeg ser på det store bildet – det evige perspektivet. Jeg husker og holder mine pakter.
Mest av alt ser jeg hen til min Frelser Jesus Kristus for håp og styrke.
Hvis du strever med en kronisk utfordring, enten den skyldes tidligere beslutninger, andres beslutninger eller rett og slett det faktum at vi lever i en ufullkommen verden, så husk løftene om fred, hvile og glede som vår himmelske Fader og Jesus Kristus tilbyr oss når vi vender oss til dem.
Jeg takker vår himmelske Fader hver dag for at han hjelper meg til å bli mer robust i mine kroniske helseproblemer. Jeg trodde aldri jeg skulle takke for en utfordring som denne, men jeg er takknemlig for at denne kampen har hjulpet meg til å innse hvor mye jeg trenger min Frelser i mitt liv. Jeg føler at mitt hjerte blir mer på linje med hans hver dag.