“Finne lindring i vårt paktsforhold til Gud”, Liahona, sep. 2024.
Finne lindring i vårt paktsforhold til Gud
Jesus Kristus er kilden til ren kjærlighet, helbredelse, lykke og lindring.
Å finne lindring gjennom vårt paktsforhold til Gud har vært i mitt sinn og hjerte en stund. Slik Herrens profet har undervist og formant oss til å lære om pakter, templer og prestedømskraft, har jeg oppdaget at jeg gransker, elsker og nyter de fornyende sannhetene som er innkapslet i pakter.
Det var meningen at vi skulle samarbeide med Herren på en effektiv måte gjennom våre pakter. Han ønsker å være med oss i våre bekymringer og våre avgjørelser. Vi trenger ikke navigere gjennom livets utfordringer, sorger, usikkerhet og hjertesorg alene. Han vil være hos oss. Han har sagt: “Jeg skal ikke etterlate dere farløse, jeg kommer til dere” (Johannes 14:18).
President Russell M. Nelson beskrev Guds karakter og hans store kjærlighet til oss da han underviste at “paktens sti handler om vårt forhold til Gud”. Han sa: “Når dere og jeg har inngått en pakt med Gud, blir vårt forhold til ham mye nærmere enn før vår pakt. Nå er vi bundet sammen. På grunn av vår pakt med Gud vil han aldri bli trett i sin innsats for å hjelpe oss, og vi vil aldri bruke opp hans barmhjertige tålmodighet med oss. Hver og en av oss har en spesiell plass i Guds hjerte. Han har store forhåpninger til oss.”
Min største kilde til fred
Som en søster som ennå ikke har giftet seg, har dette kjærlige og barmhjertige paktsforholdet til min Fader i himmelen og Frelseren en mektig plass i mitt liv, og har vært og er min største kilde til lindring og fred. Uansett sivilstand eller bakgrunn ønsker Herren at vi skal samarbeide med ham på en effektiv måte – å være “ett” (3 Nephi 19:23) med ham i “alt [vi] foretar [oss]” (Alma 37:37). Når vi roper til Herren om vår støtte, og “alltid [lar vårt] hjertes ønsker være hos ham” (Alma 37:36; uthevelse tilføyd), kan vårt liv bli fylt av denne vakre paktsavtalen.
Gjennom vår Frelser Jesus Kristus kan vi få lindring fra navigeringen gjennom livets utfordringer alene.
Vi har alle bekymringer og behov som vi kan føle oss alene i. Han bryr seg om våre bekymringer uansett hvor store eller små de er. Jeg har følt behov for hans hjelp når jeg har bekymret meg for tilsynelatende små ting som den alltid tilstedeværende vennen jeg kaller “husreparasjoner”. Uten en ektefelle å rådføre meg med, kan jeg alene bekymre meg når det gjelder riktig entreprenør, rimelig kostnad, ta meg tid borte fra jobben for å være hjemme og å være en god forvalter over økonomien og hjemmet mitt. Det var en seier her om dagen å få reparert garasjedøren! Herren hørte min bekymring. Og selv om det var noe lite i det store og hele, besvarte han bønnen min. Hvordan? Gjennom en vennlig nabo, Åndens hjelp og en video på YouTube, ble jeg velsignet med å vite hva jeg skulle gjøre for å reparere døren.
Hvis Herren er oppmerksom på de små behovene, kan du forestille deg hans ønske om å velsigne og oppholde oss i det som veier tyngre i hjertet og sjelen, som det ikke er få av: overgrep, avhengighet, vanskelige familieforhold, tap og skuffelse, vedvarende psykiske og fysiske helseproblemer, økonomiske bekymringer, konstant bekymring som mor eller far, konstant bekymring i omsorgen for en forelder, strev med ens egen tro, et barn eller en ektefelle som velger å ikke ta del i evangeliet.
I livets intensitet og skrøpeligheter har jeg lent meg tungt på og holdt tett fast ved mitt paktsforhold til Gud. Når jeg har stolt på hans kjærlige omsorg og gjort mitt beste for å vie mitt liv til ham, har han gitt lindring gjennom sin prestedømskraft og har vært min Forsørger i mine åndelige og timelige behov. Han har gitt lindring fra frykt, lindring fra usikkerhet, lindring fra stolthet, lindring fra synd, lindring fra ensomhet, lindring fra sorg.
President Nelson underviste med tydelighet og forvissning: “Belønningen for å holde pakter med Gud er himmelsk kraft – kraft som styrker oss til å motstå våre prøvelser, fristelser og hjertesorg bedre.”
Gjennom Jesus Kristus kan vi få lindring fra navigeringen gjennom livets utfordringer alene.
Søstre “på øyene i havet”
Når jeg har reflektert over velsignelsene ved paktsavtalen vi har med Gud, har jeg tenkt på oppdraget jeg fikk om å dra til området Asia nord.
Jeg hadde det privilegium å reise til de små Chuukøyene i Mikronesia, ca. 2 400 km sydøst for Japan. To av søstrene på Weno på Chuuk har viet sitt liv for å oppfostre barn som har blitt forlatt av sine foreldre. Disse to søstrene mente det var viktig å oppdra disse barna i evangeliet. En av disse søstrene er enslig og arbeider på heltid som skolerådgiver.
Jeg delte med dem president Nelsons budskap til søstrene i Kirken, som er at dere søstre er elsket, nødvendige og dyrebare.
Den vakre enslige søsteren som oppfostrer sine nieser og nevøer, brast i gråt og sa at hun ikke hadde følt seg dyrebar i det siste. Hun hadde følt seg glemt. Men hun vitnet om at hun følte Guds kjærlighet og bevissthet for henne med profetens ord om at hun virkelig var “dyrebar”, og hun visste at det var sant. Hun følte Guds helbredende kjærlighet. Hun følte lindring.
Herren har sagt: “Vet dere ikke at jeg, Herren deres Gud, har skapt alle mennesker, og at jeg husker dem som er på øyene i havet?” (2 Nephi 29:7).
Disse søstrene er kjent for sin himmelske Fader og Frelser. De er ikke alene. Og det er heller ikke dere og jeg i våre prøvelser og utfordringer. Herren sendte meg omtrent 13 700 km med fly, tog, bil og båt for å bringe Guds kjærlighet og lindring til “den ene” på øyene i havet. Derfor vil han finne dere og meg på våre personlige øyer hvor vi kan føle oss alene i de bekymringer og byrder vi bærer i vårt hjerte. Han er til stede og beredt til å velsigne, veilede og trøste oss.
“Jeg kan komme til deg”
President Gordon B. Hinckley (1910–2008) beskrev en gang opplevelsen til en ung skilt “mor til syv barn i alderen 7 til 16 år. Hun sa at en kveld gikk hun over gaten for å levere noe til en nabo.” Dette er hennes ord slik han husket dem:
“Da jeg snudde for å gå hjem igjen, kunne jeg se huset mitt opplyst. Jeg kunne høre mine barn som et ekko idet jeg gikk ut av døren få minutter tidligere. De sa: ‘Mamma, hva skal vi ha til middag?’ ‘Kan du kjøre meg til biblioteket?’ ‘Jeg må ha tak i noe papir til plakater i kveld.’ Trett og sliten så jeg på huset og så lys i hvert rom. Jeg tenkte på alle disse barna som var hjemme og ventet på at jeg skulle komme og dekke alle deres behov. Byrdene føltes tyngre enn jeg kunne bære.
Jeg husker at jeg så gjennom tårer opp mot himmelen og sa: ‘Kjære Fader, jeg klarer det bare ikke i kveld. Jeg er for sliten. Jeg takler det ikke. Jeg kan ikke gå hjem og ta meg av alle disse barna alene. Kan jeg ikke få komme til deg og være hos deg bare for en natt? …’
Jeg hørte nok egentlig ikke ordene, men jeg hørte dem i mitt sinn. Svaret var: ‘Nei, lille venn, du kan ikke komme til meg nå … Men jeg kan komme til deg.’”
“Jeg kan komme til deg.” Han kom til henne, og han vil komme til deg og meg, akkurat slik Frelseren kom til kvinnen ved brønnen hvor hun arbeidet og strevde seg gjennom sine dager (se Johannes 4:3–42). Han oppmuntret henne, underviste henne, erklærte sin messiasrolle for henne og elsket henne da hun kanskje ikke elsket seg selv. Til kvinnen ved brønnen, til den unge syvbarnsmoren, til deg og meg, står Jesus Kristus klar til å tilby lindring. Jeg vitner om at vi kan motta lindring gjennom vår paktsavtale med en kjærlig Gud.
Kanskje du som jeg har tryglet om hjelp til ikke å bli overlatt til deg selv i noen av de mest følelsesmessig, fysisk og åndelig krevende perioder i livet ditt. Disse intense vekstperiodene har gitt sjelen “åndelige strekkmerker”. Men jeg bærer vitnesbyrd om at han har båret meg, og han vil bære deg. I begge sine hender har han gravert deg (se Jesaja 49:16; 1 Nephi 21:16). Han har vært der når du har forsøkt å “være [rettskaffen] i mørket”. Han har ikke forlatt meg og vil heller ikke svikte deg. Og jeg vil elske ham for evig for det.
Kjære søstre og brødre, kilden til ren kjærlighet, helbredelse, lykke og lindring er blitt funnet i Jesus Kristus. Jeg vitner om at Jesus Kristus er lindring.
Han ønsker å ta vare på deg, velsigne og tilgi deg. Han kom i akkurat denne hensikt, for å gi deg den sårt tiltrengte lindring du søker. Han er verdens Forløser, og jeg vitner om at han lever og at han elsker deg.
Fra en tale holdt på en kvinnekonferanse ved Brigham Young University 3. mai 2023.