Bare digitalt
Å finne en “grunn til å være glade”
Når hjertet mitt føltes tungt, minnet en profets ord meg på å fryde meg.
Da covid-19-pandemien inntraff, var jeg på misjon i Den dominikanske republikk. Mine tre første forflytninger som misjonær hadde ikke vært enkle, men jeg var takknemlig for alt jeg hadde lært, og gledet meg til å fortsette å vokse som en Jesu Kristi disippel.
Da jeg så ble sendt hjem i tre måneder, var jeg forvirret og sønderknust. Livet mitt føltes usikkert og stillestående. Til slutt ble jeg overført til Iowa City i Iowa i USA. Selv om jeg umiddelbart elsket Iowa og menneskene der, følte jeg at jeg begynte på nytt. Tilpasningen var vanskelig, og jeg strevde med følelser av utilstrekkelighet, angst og ensomhet.
Jeg ba hver dag om en eller annen form for lindring. Følelsene var tunge, og jeg strevde med å bære dem på egenhånd.
Under mitt personlige studium leste jeg et sitat av president Gordon B. Hinckley (1910–2008) som fikk hjertet til å føles lettere. Han delte følgende:
“Herren fortsatte: ‘Derfor, oppløft ditt hjerte og fryd deg, og hold fast ved paktene som du har inngått.’ (Lære og pakter 25:13.)
Jeg tror han sier til hver enkelt av oss: ‘Vær glad’. Evangeliet er noe gledelig. Det gir oss grunn til å være glade.
Jeg begynte å se på ordet fryd i Skriftene i et nytt lys. Det var en innbydelse fra Herren til å være glad. Vår himmelske Fader og Jesus Kristus vet bedre enn noen hvilke utfordringer, smerter og vanskeligheter vi står overfor – og likevel innbyr de oss til å være glade.
Jeg bestemte meg for å ta imot denne invitasjonen. Selv om omstendighetene mine ikke forandret seg og de triste følelsene mine ikke forsvant som ved et trylleslag, følte jeg en dypere, underliggende følelse av takknemlighet og glede for velsignelsene og løftene i Jesu Kristi evangelium.
Eksempler fra Skriftene viser oss hvordan de hellige i tidligere tider har funnet glede selv under de vanskeligste omstendigheter. I Helaman ser vi medlemmer av Kirken som vendte seg til evangeliet for å finne glede, selv om de ble forfulgt av andre:
“Likevel fastet og ba de ofte og ble sterkere og sterkere i sin ydmykhet og fastere og fastere i troen på Kristus, inntil deres sjel var fylt med glede og trøst, ja, så deres hjerter var renset og helliggjort, en helliggjørelse som finner sted fordi de gir seg hen til Gud” (Helaman 3:35).
Når vi ser hen til Frelseren i våre prøvelser, kan vår sjel bli fylt med glede og trøst. Når vi gjør det, lærer vi å innrette vårt hjerte bedre etter Herren.
Etterhvert som jeg har fortsatt å øve på å fryde meg, har jeg fått en følelse av mer styrke i møte med vanskeligheter. Jeg opplevde nylig en skuffelse som etterlot meg med en klump i magen. Men da jeg reflekterte over hvordan jeg følte meg, kunne jeg se hvor mye jeg hadde vokst siden tiden som misjonær.
Tristheten føltes ikke som en avsporing, for jeg har innsett at sann lykke er å etterleve Jesu Kristi evangelium. Det betyr ikke at vi aldri vil oppleve vanskeligheter, eller at vi vil møte enhver utfordring med fullkommen nåde.
Eldste Neil L. Andersen i De tolv apostlers quorum underviste:
“Vi søker etter lykke. Vi lengter etter fred. Vi håper på kjærlighet. Og Herren overøser oss med en fantastisk overflod av velsignelser. Men en ting er sikkert: Sammentvunnet med gleden og lykken vil det være øyeblikk, timer, dager, noen ganger år, hvor sjelen din vil bli såret.
Skriftene lærer oss at vi vil smake det bitre og det søte og at det vil være ‘motsetning i alle ting’. 2 Nephi 2:11].”
Tristhet og glede kan eksistere side om side. Sorg og takknemlighet. Smerte og positivitet. Faktisk utvider mine erfaringer med det negative i livet min evne til å føle og lar meg utvikle større evne til å nyte det gode. Evangeliets vakre sannheter demper mine smerter. De gjør fortsatt vondt, men de er omgitt av en dyp kjærlighet til Frelseren, en takknemlighet for de herlige miraklene som fyller mitt liv, en tillit til at alt vil virke sammen til mitt beste, og en dyp følelse av glede.