“Et mønster for enhet i Jesus Kristus”, Liahona, okt. 2024.
Et mønster for enhet i Jesus Kristus
Når vi forener oss i Jesus Kristus som folket i 4 Nephi, utjevnes våre forskjeller av ønsket om å være en enhet, og vi blir lykkelige.
Vi lever i en tid der et overstrømmende tidevann av strid og uoverensstemmelser brer seg over hele verden. Disse splittende kreftene, som er godt hjulpet av teknologi og støttet av kaldhjertede personer, truer med å fylle vårt hjerte med forakt og forderve vår kommunikasjon med stridigheter. Fellesskapet er i ferd med å falle fra hverandre. Krigene raser.
I skarp kontrast lengter Jesu Kristi sanne etterfølgere etter fred og søker aktivt å bygge opp et annet samfunn – et som er grunnlagt på Jesu Kristi læresetninger. Herren har derfor befalt oss å være ett – “og hvis dere ikke er ett, er dere ikke mine” (Lære og pakter 38:27). Dette kjennetegner virkelig alle sanne Jesu Kristi etterfølgere.
Hvordan jobber vi mot å overvinne kreftene av stridigheter og splid? Hvordan oppnår vi enhet?
Heldigvis gir 4 Nephi i Mormons bok oss et eksempel. Dette kapittelet forteller kort hvordan folket levde etter at Frelseren hadde besøkt dem, undervist dem og opprettet sin Kirke blant dem. Denne beretningen viser hvordan disse menneskene oppnådde en lykksalig og fredelig enhet, og den gir oss et mønster som vi selv kan følge for å oppnå den samme enheten.
Omvendelse
I 4 Nephi 1:1 leser vi: “Jesu disipler hadde opprettet en Kristi kirke i alle land omkring. Og [folk] kom til dem og omvendte seg virkelig fra sine synder.”
Vi forener oss rundt Herren og Frelseren Jesus Kristus. Når hver enkelt lærer om Jesus Kristus, hans evangelium og hans kirke, vitner Den hellige ånd om sannheten til hver enkelts hjerte. Hver og en av oss kan så ta imot Frelserens innbydelse om å ha tro på ham og følge ham ved å omvende oss.
Dermed begynner en persons reise mot omvendelse – bort fra egoistiske og syndige ønsker, og mot Frelseren. Han er grunnvollen for vår tro. Og når hver enkelt av oss ser hen til ham i enhver tanke (se Lære og pakter 6:36), blir han en samlende kraft i vårt liv.
Pakter
Nedtegnelsen i 4 Nephi fortsetter med å si at de som kom til Kirken og omvendte seg fra sine synder, “ble døpt i Jesu navn, og de mottok også Den hellige ånd” (4 Nephi 1:1). De hadde inngått en pakt – et spesielt, bindende forhold – til Gud.
Når vi inngår og holder pakter, påtar vi oss Herrens navn som enkeltpersoner. Vi påtar oss også hans navn som et folk. Alle som inngår pakter og streber etter å holde dem, blir Herrens eiendom fremfor alle folk (se 2 Mosebok 19:5). Slik går vi frem på paktens sti både individuelt og kollektivt. Vårt paktsforhold til Gud gir oss en felles sak og en felles identitet. Når vi knytter oss til Herren, hjelper han oss med å la våre “hjerter være knyttet sammen i enighet og i kjærlighet til hverandre” (Mosiah 18:21).
Rettferdighet, likhet og hjelp til de fattige
Beretningen i 4 Nephi fortsetter: “Det var ingen strid og uoverensstemmelser blant dem, og alle behandlet hverandre rettferdig.
Og de hadde alle ting felles, derfor var det ingen rik eller fattig, trell eller fri, men de var alle frigjorte og kunne ta del i den himmelske gave” 4 Nephi 1:2–3.
I våre timelige handlinger ønsker Herren at vi skal være gode mot hverandre og ikke bedra eller utnytte hverandre (se 1 Tessaloniker 4:6). Når vi vokser nærmere Herren, “[vil vi] ikke ha lyst til å skade hverandre, men til å leve i fred og gi hvert menneske det som tilkommer ham” (Mosiah 4:13).
Herren har også befalt oss å ha omsorg for de fattige og trengende. Vi skulle “gi av våre midler” for å hjelpe dem etter beste evne, uten å dømme dem (se Mosiah 4:21–27).
Hver enkelt av oss skal “akte sin bror som seg selv” (Lære og pakter 38:24). Hvis vi skal være Herrens folk og stå sammen, må vi ikke bare behandle hverandre som likeverdige, men vi må også virkelig betrakte hverandre som likeverdige og føle i vårt hjerte at vi er likeverdige – like for Gud, like mye verdt og med like muligheter.
Lydighet
Neste leksjon fra 4 Nephi kommer i dette enkle uttrykket: “De vandret etter de bud som de hadde mottatt fra sin Herre og sin Gud” (4 Nephi 1:12).
Herren hadde undervist dette folket om sin lære, gitt dem bud og kalt tjenere til å forrette for dem. En av hans hensikter med å gjøre dette, var å sørge for at det ikke ville være noen ordstrid blant dem (se 3 Nephi 11:28–29; 18:34).
Vår lydighet mot læresetningene til Herren og hans tjenere er avgjørende for at vi skal kunne forenes. Dette inkluderer beslutningen om å adlyde budet om å omvende oss når vi kommer til kort, og hjelpe hverandre når vi streber etter å gjøre det bedre og å bli bedre for hver dag.
Møte sammen
Deretter lærer vi at folket i 4 Nephi “[fortsatte] i faste og bønn og kom ofte sammen både for å be og for å høre Herrens ord” (4 Nephi 1:12).
Vi må komme sammen. De ukentlige møtene for å be sammen er en viktig mulighet til å finne styrke, både individuelt og kollektivt. Vi tar del i nadverden, lærer, ber, synger sammen og støtter hverandre. Andre sammenkomster bidrar også til å skape en følelse av tilhørighet, vennskap og felles formål.
Kjærlighet
Nedtegnelsen i 4 Nephi gir oss så det som kanskje er nøkkelen til alt dette – det som virkelig enhet er helt avhengig av: “Det [var ikke] noen stridigheter i landet på grunn av Guds kjærlighet som bodde i menneskenes hjerter” (4 Nephi 1:15).
Vi oppnår indre fred når vi i ydmyk underkastelse virkelig elsker Gud. Dette er det største og første bud. Å elske Gud mer enn noen eller noe annet er den tilstand som gir sann fred, trøst, selvtillit og glede. Når vi utvikler kjærlighet til Gud og Jesus Kristus, vil kjærlighet til familie og naboer følge naturlig.
Den største gleden vi noensinne vil oppleve, er når vi blir oppslukt av kjærlighet til Gud og til alle hans barn.
Nestekjærlighet, Kristi rene kjærlighet, er motgiften mot stridighet. Det er det viktigste kjennetegnet på en sann Jesu Kristi etterfølger. Når vi ydmyker oss for Gud og ber med all hjertets iver, vil han gi oss nestekjærlighet (se Moroni 7:48).
Når vi alle prøver å la Guds kjærlighet bo i våre hjerter, vil enhetens mirakel være helt naturlig for oss.
Guddommelig identitet
Til slutt viste folket i 4 Nephi et tegn på enhet som fortjener vår oppmerksomhet: “Det var ingen røvere eller mordere, heller ikke var det lamanitter eller andre slags -itter, men de var alle ett, Kristi barn og arvinger til Guds rike” (4 Nephi 1:17).
Merkelappene som hadde splittet folket i hundrevis av år, falt for en mer varig og foredlende identitet. De så seg selv – og alle andre – i henhold til sitt forhold til vår himmelske Fader og Jesus Kristus.
Mangfold og forskjeller kan være godt og viktig for oss. Men de viktigste identitetene våre er de som er knyttet til vår guddommelige opprinnelse og formål.
Hver og en av oss er først og fremst et Guds barn. For det annet, som medlem av Kirken, er hver og en av oss et paktens barn. Og for det tredje er hver og en av oss en Jesu Kristi disippel. Jeg oppfordrer oss alle til ikke å la noe annet kjennetegn “fortrenge, erstatte eller få høyere prioritet enn disse tre varige betegnelsene”.
Vær ett
Gud har innbudt oss alle til å komme til ham. Det er rom for alle. Vi kan ha ulikheter når det gjelder kultur, politikk, etnisitet, smak og på mange andre måter. Men når vi forener oss i Jesus Kristus, falmer slike forskjeller i betydning og blir erstattet av et overordnet ønske om å være ett – slik at vi kan være hans.
Ta til deg lærdommene som forkynnes i 4 Nephi. Når hver enkelt av oss streber etter å gjøre disse grunnleggende elementene av enhet til en del av livet vårt, kan det sies om oss, slik det sagt om dem: “det kunne sikkert ikke være noe lykkeligere folk blant alle mennesker skapt ved Guds hånd” (4 Nephi 1:16).