“Vi følger Mestertjeneren”, Liahona, okt. 2024.
Vi følger Mestertjeneren
Jesus Kristus er vårt fullkomne eksempel på å yte barmhjertig tjeneste til alle.
Ideal Christ [Ideell Kristus], av Hiram Powers, Smithsonian American Art Museum, kjøpt av museet til minne om Ralph Cross Johnson
Når jeg deltar på stavskonferanser over hele Kirken, har jeg den fantastiske muligheten til å komme sammen med stavspresidenter for å besøke og yte tjeneste til enkeltmedlemmer og familier. Under disse besøkene for å yte tjeneste lurer jeg noen ganger på hva jeg skal si og gjøre – særlig når de jeg besøker står overfor vanskelige utfordringer. Istedenfor å fokusere på hva jeg kan si eller gjøre, har jeg funnet ut at det å heller fokusere på Mestertjeneren – vår Frelser Jesus Kristus – hjelper meg mest når jeg yter andre tjeneste.
Som i alle gode ting er han vårt fullkomne eksempel. Når vi forlater vårt hjem – og kommer oss ut av vår komfortsone – for å betjene menneskene rundt oss slik han ville ha gjort, vil Frelseren veilede oss i vår innsats. Tjenesten vil da bli mer meningsfylt enn noe vi kan si eller gjøre selv.
Ikke bare gå forbi
Da han ble spurt “Hvem er min neste?” (Lukas 10:29), benyttet Jesus anledningen til å dele en lignelse. Han fortalte om en mann på vei fra Jerusalem til Jeriko som “falt blant røvere” og ble ranet, slått og etterlatt “halvdød” på veien (Lukas 10:30).
Snart kom det en prest. Presten må ha sett at mannen var livstruende skadd, men han stoppet ikke for å hjelpe. “han så mannen og gikk forbi” (Lukas 10:31). Likeså kom en levitt og “så” hvor alvorlig mannen var skadet. Han også “så ham og gikk forbi” (Lukas 10:32). Så kom det en samaritan. Jesus beskrev samaritanen som en som hadde noe presten og levitten ikke hadde: “da han så ham, fikk han inderlig medynk med ham” (Lukas 10:33) og “gikk bort til ham og forbandt sårene hans … og pleiet ham” (Lukas 10:34).
Le Bon Samaritain [Den barmhjertige samaritan], av François Sicard
Lignelsen om den barmhjertige samaritan handler ikke bare om prester, levitter eller samaritaner. Den handler egentlig om oss. Vi har brødre og søstre som ligger såret langs livets veikant. De kan være hvem som helst – venner, familie, naboer, personer i lokalsamfunnet og til og med de som sitter i kirkesalen sammen med oss på søndag. Ser vi på dem og går forbi? Eller betjener vi dem med medfølelse, som den barmhjertige samaritanen gjorde? De fleste vi ser, har ingen synlige sår. Mange lider i stillhet, de ber ikke om hjelp. Den eneste måten å være sikre på, er ved å møte andre med samme kjærlighet og medfølelse som samaritanen viste. Kristus-lignende tjeneste betyr å vise alle medfølelse.
Be om å få se andres behov
Mens Jesus gikk gjennom en folkemengde, var det en kvinne der som hadde hatt blødninger i tolv år, som rørte ved ham i tro. Da hun rørte ved kappen hans, kjente Jesus at “en kraft gikk ut fra” ham. Jesus snudde seg mot kvinnen og sa: “Datter, din tro har frelst deg. Gå bort i fred!” (se Lukas 8:43–48)
Da “en som var lam” ble bragt til Jesus gjennom et tak av sine venner, helbredet Jesus først den lamme mannen åndelig. “Barn, syndene dine er deg forlatt”, sa han. Noen av de skriftlærde reagerte med å beskylde Jesus for blasfemi. For å hjelpe de tilstedeværende til å forstå at han har “makt på jorden til å forlate synder”, sa Jesus til mannen: “Stå opp, ta båren din og gå hjem til ditt hus.” Straks sto mannen opp “for øynene på dem alle” (se Markus 2:3–12). Kristi kraft til å helbrede de fysisk syke var den samme kraften som han brukte til å helbrede de som var åndelig syke.
Disse to tilfellene – og mange andre – viser at Frelseren fullt og helt forstår andres timelige så vel som åndelige behov, og betjener dem ut fra disse behovene. Vi kan gjøre det samme. Selv om vi ikke kan se andres behov til fullkommenhet, slik Frelseren gjør, kan vi be om evnen til å se disse behovene, om veiledning i hvordan vi skal håndtere dem og hvordan vi kan være et svar på en annens bønn.
Når vi først ser, må vi også handle med medfølelse. Hva er poenget med å se, om vi ikke gjør noe? Hvis vi ser, men ikke gjør noe, kan vi miste vårt åndelige perspektiv. Når vi handler, selv på små måter, vil vi motta mer av Frelserens lys så vi bedre kan se og betjene menneskene rundt oss.
Vær sammen med dem
Noen ganger kan vi nøle med å yte tjeneste til andre. Vi er kanskje bekymret for hvordan andre vil reagere, eller hvor mottagelige de vil være. Det har skjedd med meg. Det viktigste vi kan gjøre i slike stunder, er å være sammen med dem og vise dem kjærlighet. Igjen er Frelseren vårt fullkomne eksempel.
Like før den oppstandne Frelseren viste seg for nephittene, hadde de opplevd mange katastrofer og dypt mørke. De var desperate etter lindring. Frelseren kunne bare ha talt til dem fra himmelen og fortalt dem det de trengte å høre (se 3 Nephi 9–10), men han viste seg for dem og gikk blant dem. Han forkynte og ba for dem. (Se 3 Nephi 11–19.)
Frelseren spurte dem også: “Har dere noen som er syke blant dere? Bring dem hit. Har dere noen som er lamme eller blinde eller halte eller krøplinger eller spedalske eller invalide eller som er døve eller som er plaget på en eller annen måte? Bring dem hit, og jeg vil helbrede dem, for jeg har medlidenhet med dere, mitt indre er fylt av barmhjertighet …
Og det skjedde at da han hadde uttalt dette, kom hele forsamlingen – alle som én – frem … med alle dem som var plaget på en eller annen måte, og han helbredet dem alle etter hvert som de ble ført frem for ham” (3 Nephi 17:7, 9; uthevelse tilføyd).
Hvis du er usikker eller redd for å yte omsorgstjeneste til andre, trenger du ikke å bekymre deg så mye for hva du skal si eller gjøre. Begynn med å bare være der for dem. President Russell M. Nelson har forkynt at “god inspirasjon bygger på god informasjon.” Når dere er sammen med dem, vil dere lære dem å kjenne og vite når dere skal besøke dem når de er syke, når dere skal tilby og gi prestedømsvelsignelser, når dere skal lytte og “bære hverandres byrder, så de kan være lette”, “sørge med dem som sørger … trøste dem som trenger trøst” (Mosiah 18:8–9) og fryde dere sammen med dem som fryder seg! Ikke nøl. Du vil bli inspirert i det Frelseren vil at du skal si og gjøre når du yter tjeneste.
Følg hans mønster
Det første Frelseren gjorde da han viste seg for nephittene, var å be dem stå opp og komme frem til ham, så de kunne “stikke deres hender i min side og … føle naglegapene i mine hender og i mine føtter” (3 Nephi 11:14).
Frelseren ville ikke at de bare skulle se ham. De hadde allerede sett ham “stige ned fra himmelen … [og stå] midt iblant dem” (3 Nephi 11:8). Han ønsket at hver og en av dem skulle komme til ham og føle og kjenne ham og hva han hadde gjort for hele verden. “Og dette gjorde de, den ene etter den andre, til de alle hadde gått frem” (3 Nephi 11:15; uthevelse tilføyd).
Han kalte også tolv disipler og “ga dem myndighet til å døpe” (3 Nephi 11:22) og underviste i læren om dåp (se 3 Nephi 11:23–27). Han befalte så nephittene til å stanse all ordstrid. “Se, det er ikke min lære å oppegge menneskenes hjerter til vrede mot hverandre”, sa han, “men det er min lære at slike ting skal avskaffes” [3 Nephi 11:30).
På mange måter er Frelserens tjenestegjerning i Mormons bok et mønster for vår egen tjeneste. Vi kan hjelpe våre brødre og søstre med å komme til Jesus Kristus, oppmuntre dem til å bli døpt og tilegne seg frelsende ordinanser og elske dem og være fredsstiftere, slik profeten har forkynt for oss.
Noen ganger er det ikke så lett å rekke ut en hånd til andre. Vi står noen ganger midt oppi våre egne prøvelser som gjør det vanskeligere å føle oss motiverte til å yte tjeneste på Frelserens måte. Forløseren sto selv overfor prøvelser og vanskeligheter i sin tjeneste. Når vi påtar oss hans navn og står som hans vitner (se Mosiah 18:9), vil vi bli bedt om å gå slik han gjorde, og nå ut og elske dem vi kommer i kontakt med.
Hvis vi vil følge Jesus Kristus – Mestertjeneren – og yte tjeneste til andre slik han ville ha gjort, vil han styrke oss og gi oss kraft. Gjennom tjeneste kan vi velsigne andre og finne fred og glede for oss selv.