Liahona
Freden var mirakelet
Oktober 2024


“Freden var mirakelet”, Liahona, okt. 2024.

Sagt av siste dagers hellige

Freden var mirakelet

Etter diagnosen holdt vi bilkket festet på Herren så vi kunne se våre velsignelser.

Bilde
en ektemann som kysser sin hustrus hode mens hun skriver ved en pult

Illustrasjon: Michael J. Bingham

Da min mann David og jeg fant ut at vi ikke kunne få barn, gråt jeg. I 2016 ringte legen og ba meg komme tilbake til legekontoret etter en rutinemessig helsesjekk og mammografi. Etter flere prøvelser hadde det hun først trodde var et lite problem, blitt et stort: kreft.

Det var et sjokk, og vi hadde noen dårlige dager. Før vi visste hvordan det kom til å gå, sa jeg til vår himmelske Fader: “Hvis dette er slutten, vær så snill å ta vare på David.”

Jeg klarte å holde følelsene i sjakk i løpet av dagen, men når kvelden kom og alt var stille, kom tårene. Men det var også da jeg følte gjennom Den hellige ånd at alt ville ordne seg – ikke nødvendigvis fordi jeg kom til å overleve, men fordi vår himmelske Fader var der. Under behandlingen tok vi derfor ett skritt om gangen.

Enkelte salmer og Skriftene ble mer meningsfylte. Lære og pakter 122:8 slo meg virkelig: “Menneskesønnen har gjennomgått mer enn alt dette. Er du større enn ham?”

Nei, jeg innså at jeg ikke er større enn ham. Hvis det å gå gjennom sterilitet og kreft gjorde meg i stand til å verdsette Frelseren og hans sonoffer høyere, var jeg villig til det.

Vi holdt blikket festet på Herren, så vi kunne se våre velsignelser, herunder et fantastisk støtteapparat. Hjelpeforeningens president var fantastisk. Folk fra skolen jeg underviste ved, gikk en “kreftmarsj” til støtte for meg. En kollega ville vise at hun brydde seg, og ga meg en rosa penn. I slike stunder sier du gjerne: “Du var min engel i dag. Du var mitt tegn på at Gud vet at jeg trengte en klem eller en rosa penn i dag.”

Folk følger med på oss som medlemmer av Kirken. De ønsker å vite hvordan vi kan ha det så tøft og likevel smile.

Folk spurte oss ofte: “Hvorfor er ikke du sønderknust?” Vi forklarte at freden vi følte, kom fra vår tro, kjærlighet til vår himmelske Fader og tillit til hans vilje for oss. Å dele troen har styrket vår egen tro.

Freden kom ikke da jeg fikk diagnosen, men den kom. Freden var mirakelet.

Skriv ut