Kapittel 13

Templet: Det store symbol på vårt medlemskap

“Det er mitt inderligste ønske å se hvert medlem av Kirken verdig til å komme inn i templet.”

Fra Howard W. Hunters liv

Howard W. Hunters mor var et trofast medlem av Kirken hele sitt liv, men hans far ble ikke døpt før Howard var 19. Mange år senere, da Howard var stavspresident i California, reiste stavens medlemmer til Mesa Arizona tempel for å utføre tempelarbeid. Før en sesjon begynte, ba tempelpresidenten ham om å tale til dem som var samlet i kapellet. Det var president Hunters 46-årsdag. Han skrev senere om denne opplevelsen:

“Mens jeg talte til forsamlingen… kom min far og mor inn, kledd i hvitt. Jeg hadde ikke hatt noen anelse om at far forberedte seg til å motta templets velsignelser, selv om mor hadde vært ivrig i så måte en god stund. Jeg ble så overveldet av følelser at jeg ikke klarte å fortsette talen. President Pierce [tempelpresidenten] kom bort og sto ved siden av meg og forklarte grunnen til avbrytelsen. Da mine foreldre kom til templet om morgenen, ba de presidenten om ikke å nevne for meg at de var der, for de ønsket at det skulle være en fødselsdagsoverraskelse. Det ble en fødselsdag jeg aldri har glemt, for den dagen mottok de sin begavelse, og jeg fikk anledning til å se dem bli beseglet, og deretter ble jeg beseglet til dem.”¹

Litt mer enn 40 år senere, da Howard W. Hunter gjorde sin første offentlige uttalelse som Kirkens president, var et av hovedbudskapene hans at medlemmene burde søke templets velsignelser med større hengivenhet.² Han fortsatte å understreke dette budskapet gjennom hele sitt virke som president. Da han talte på tempeltomten i Nauvoo i juni 1994, sa han:

“Tidligere denne måneden innledet jeg mitt virke med å uttrykke et dypt ønske om at flere og flere av Kirkens medlemmer må bli verdige til å gå i templet. Som på [Joseph Smiths] tid, er det å ha verdige medlemmer som har mottatt sin begavelse, nøkkelen til å bygge opp riket over hele verden. Verdighet til å gå inn i templet vil si det samme som at våre liv er i harmoni med Herrens vilje, og vi er på bølgelengde til å kunne motta hans veiledning i vårt liv.”³

Noen måneder senere, i januar 1995, var president Hunters siste offentlige aktivitet innvielsen av Bountiful Utah tempel. I innvielsesbønnen ba han om at templets velsignelser måtte berike livet til alle som kom dit:

“Vi ber ydmykt om at du vil ta imot denne bygningen og la dine velsignelser være over den. La din ånd være med og rettlede alle som forretter her, så hellighet må råde i alle rom. Måtte alle som kommer inn, ha rene hender og et rent hjerte. Måtte de bli oppbygget i sin tro og dra herfra med fred i sinnet og prise ditt hellige navn …

Måtte dette hus fylle alle som ser dets storhet med fred og spesielt dem som trer inn i det for sine egne hellige ordinanser og for å utføre arbeid for sine kjære på den andre siden av sløret. La dem føle din guddommelige kjærlighet og barmhjertighet. Måtte de få anledning til å si som salmisten i fordums tid: ‘Vi som hadde fortrolig samfunn med hverandre, da vi vandret i høytidsskaren opp til Guds hus.’

Når vi nå innvier dette hellige byggverk, vier vi på nytt vårt liv til deg og din gjerning.”⁴

Mesa Arizona tempel, hvor president Howard W. Hunter ble beseglet til sine foreldre i 1953

Howard W. Hunters læresetninger

Vi oppfordres til å gjøre templet til det store symbol på vårt medlemskap.

Da jeg ble kalt til dette hellige embede [Kirkens president], ble alle medlemmer i Kirken oppfordret til å la Herrens tempel bli det store symbol på sitt medlemskap og den himmelske ramme om sine helligste pakter.

Når jeg tenker på templet, tenker jeg på følgende ord:

“Templet er et opplæringssted hvor dype sannheter som vedrører Guds rike, blir åpenbart. Det er et fredens sted hvor sinnet kan fokusere på det åndelige og verdens bekymringer kan legges til side. I templet inngår vi pakter om å adlyde Guds lover, og løfter blir gitt oss, alltid betinget av vår trofasthet, som strekker seg inn i evigheten” (The Priesthood and You, Melchizedek Priesthood Lessons – 1966, Salt Lake City: The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, 1966, s. 293).

Det er Herren selv som i sine åpenbaringer til oss har gjort templet til det store symbol for Kirkens medlemmer. Tenk på den holdning og rettskaffenhet Herren satte frem for oss i det rådet han ga de hellige i Kirtland gjennom profeten Joseph Smith da de forberedte seg på å bygge et tempel. Dette rådet er fortsatt aktuelt:

“Organiser dere, forbered alt som er nødvendig, og bygg et hus, ja, et bønnens hus, et fastens hus, et troens hus, et lærdommens hus, et herlighetens hus, et ordens hus, et Guds hus” (L&p 88:119). Gjenspeiles denne holdning og oppførsel virkelig i det enhver av oss ønsker og streber etter å bli? …

For at templet virkelig skal være et symbol for oss, må vi ønske at det skal være det. Vi må leve verdig til å gå inn i templet. Vi må holde vår Herres bud og befalinger. Hvis vi kan ha Mesteren som mønster for vårt liv og ha hans lære og eksempel som det uforlignelige mønster, vil vi ikke finne det vanskelig å holde oss verdige til å komme til templet, å være konsekvent og lojal i enhver situasjon i livet, for vi vil være trofaste mot en enkelt, hellig norm for oppførsel og tro. Enten vi er hjemme eller på byens markedsplass, enten vi går på skolen eller forlengst har lagt skoletiden bak oss, enten vi står fullstendig alene eller er sammen med en mengde andre mennesker, så vil vår kurs være klar og våre normer ikke til å ta feil av.

Evnen til å stå fast på sine prinsipper, å leve med integritet og tro ifølge sin overbevisning – er det som betyr noe. En slik hengivenhet overfor et sant prinsipp – i vårt personlige liv, i vårt hjem og vår familie og på alle steder hvor vi møter og øver innflytelse på andre – en slik hengivenhet er det Gud til syvende og sist anmoder oss om å vise. Det krever plikttroskap – helhjertet, dyp og evig skattet plikttroskap mot de prinsipper vi vet er sanne i de bud og befalinger Gud har gitt oss. Hvis vi vil være trofaste mot Herrens prinsipper, vil vi alltid være verdige til å komme inn i templet, og Herren og hans hellige templer vil være de store symboler på at vi er hans disipler.⁵

Vi skulle gjøre vårt ytterste for å bli verdige til å få en tempelanbefaling.

Det er mitt inderligste ønske å se hvert medlem av Kirken verdig til å komme inn i templet. Det ville behage Herren om hvert voksent medlem var verdig til – og hadde – en gyldig tempelanbefaling. De ting som vi må gjøre eller ikke gjøre for å bli verdige til å få en tempelanbefaling, er de samme ting som vil sikre at vi blir lykkelige som enkeltpersoner og familier.⁶

Vår himmelske Fader har tydelig forklart at de som kommer inn i templet, må være rene og frie for verdens synder. Han sa: “Og såfremt mitt folk bygger et hus til meg i Herrens navn og ikke lar noe urent komme inn der og ikke lar det bli besmittet, skal min herlighet hvile over det… Men hvis det blir besmittet, vil jeg ikke komme inn der, og min herlighet skal ikke være der, for jeg vil ikke komme inn i vanhellige templer” (L&p 97:15, 17).

Det kan være interessant for dere å vite at Kirkens president før i tiden undertegnet hver eneste tempelanbefaling. Så sterkt følte de tidlige presidentene for verdighet til å komme inn i templet. I 1891 ble ansvaret pålagt biskoper og stavspresidenter, som stiller dere en rekke spørsmål angående deres verdighet til å motta tempelanbefaling. Dere burde vite hva som forventes av dere for å kvalifisere dere til en tempelanbefaling.

Dere må tro på Gud den evige Fader og på hans Sønn Jesus Kristus og på Den hellige ånd. Dere må tro at dette er deres hellige og guddommelige verk. Vi oppfordrer dere til å arbeide hver dag med å utvikle deres vitnesbyrd om vår himmelske Fader og vår Herre Jesus Kristus. Ånden dere føler er Den hellige ånd som vitner for dere om at de lever. Senere, i templet, vil dere lære mer om Guddommen gjennom åpenbarte instruksjoner og ordinanser.

Dere må oppholde generalautoritetene og Kirkens lokale ledere. Når dere løfter armen i rett vinkel når disse ledernes navn fremlegges, tilkjennegir dere at dere vil oppholde dem i deres ansvarsoppgaver og den veiledning de gir dere.

Dette er ingen hyllest til dem som Herren har kalt til å presidere. Det er snarere en anerkjennelse av at Gud har kalt profeter, seere og åpenbarere og andre som generalautoriteter. Det er et løfte om at dere vil følge instruksjonene som kommer fra Kirkens presiderende embedsmenn. På samme måte skulle dere føle lojalitet overfor biskopen og stavspresidenten og andre ledere i Kirken. Manglende evne til å oppholde dem som har myndighet, er uforenlig med tjeneste i templet.

Dere må være moralsk rene for å tre inn i det hellige tempel. Kyskhetsloven krever at dere ikke har seksuell omgang med andre enn deres ektemann eller hustru. Vi oppfordrer dere spesielt til å beskytte dere mot Satans fristelser til å besudle deres moralske renhet.

Dere må forsikre dere om at det ikke finnes noe i deres forhold til familiemedlemmer som ikke er i harmoni med Kirkens læresetninger. Vi oppfordrer spesielt [ungdommene] til å adlyde [sine] foreldre i rettferdighet. Foreldre må være årvåkne for å sikre at deres forhold til familiemedlemmer er i harmoni med evangeliets læresetninger, og at overgrep eller omsorgssvikt aldri forekommer.

For å komme inn i templet må dere være ærlige i all deres omgang med andre. Som siste-dagers-hellige har vi en hellig plikt til aldri å være bedragerske eller uærlige. Vår grunnleggende integritet står på spill når vi bryter denne pakten.

For å kvalifisere dere til en tempelanbefaling, skulle dere gjøre deres ytterste for å gjøre deres plikt i Kirken og delta på nadverdsmøtene, prestedømsmøtene og andre møter. Dere må også bestrebe dere på å adlyde evangeliets regler, lover og bud. Lær… å ta imot kall og andre ansvarsoppgaver som kommer til dere. Delta aktivt i deres menighet eller gren, og vær en som deres ledere kan stole på.

For å komme inn i templet må dere betale full tiende og etterleve Visdomsordet. Disse to budene, som har enkle instruksjoner, men er enormt viktige for vår åndelige vekst, er avgjørende med hensyn til å bekrefte vår personlige verdighet. Iakttagelse gjennom mange år har vist at de som trofast betaler sin tiende og holder Visdomsordet, vanligvis er trofaste i alle saker som er knyttet til å komme inn i det hellige tempel.

Dette er ikke saker som må tas lett på. Når vi har blitt funnet verdige til å komme inn i templet, kan vi utføre ordinanser som er de helligste som forrettes noe sted på jorden. Disse ordinansene angår det som hører evigheten til.⁷

mann på en prestedømsleders kontor — “Biskoper og stavspresidenter… stiller dere en rekke spørsmål angående deres verdighet til å motta tempelanbefaling.”

Tempelarbeid gir enkeltpersoner og familier store velsignelser.

Hvor stort det er for oss å få anledning til å reise til templet og få våre egne velsignelser! Etter at vi så har vært i templet for å få våre egne velsignelser, hvilket strålende privilegium er det ikke å gjøre arbeidet for dem som har gått foran oss. Denne siden ved tempelarbeidet er et uselvisk arbeid. Ikke desto mindre blir vi alltid velsignet når vi utfører tempelarbeid for andre. Derfor skulle det ikke være noen overraskelse for oss at Herren virkelig ønsker at hans folk skal være et tempelmotivert folk …

Vi skulle ikke bare reise dit for våre avdøde slektninger, men også for den personlige velsignelse ved tilbedelse i templet, og den hellighet og trygghet som finnes innenfor disse innviede vegger. Når vi går i templet, lærer vi mer om hensikten med livet og betydningen av vår Herre Jesu Kristi sonoffer. La oss gjøre templet, med tempelarbeid, tempelpakter og tempelekteskap, til vårt fremste jordiske mål, og den største opplevelse i jordelivet.⁸

Flere ting oppnås ved vår tilstedeværelse i templet – vi følger Herrens instruksjoner om å utføre vårt eget ordinansarbeid, vi velsigner vår familie ved de beseglende ordinanser, og vi deler våre velsignelser med andre ved å gjøre for dem det de ikke kan gjøre selv. I tillegg til dette, oppløfter vi våre egne tanker, kommer nærmere Herren, hedrer prestedømmet og gjør vårt liv mer åndelig.⁹

Vi mottar personlige velsignelser når vi går i templet. Eldste John A. Widtsoe sa følgende om hvordan vi blir velsignet ved å være tilstede i templet:

“Tempelarbeid… gir oss en strålende anledning til å holde ved like vår åndelige kunnskap og styrke… Evighetens mektige perspektiv blir klargjort for oss i de hellige templer, vi ser tiden fra dens uendelige begynnelse til dens uendelige ende, og det evige livs drama utfolder seg for oss. Da ser jeg klarere min plass blant tingene i universet, min plass blant Guds hensikter. Jeg er bedre i stand til å innfinne meg der jeg hører hjemme, og jeg er bedre i stand til å verdsette og veie, til å skille og organisere ordinære plikter i mitt liv slik at de små tingene ikke får undertrykke meg eller hindre min utsikt til de større tingene som Gud har gitt oss” (i Conference Report, april 1922, s. 97–98).¹⁰

Overvei de mektige læresetningene i den store innvielsesbønnen for Kirtland tempel, en bønn profeten Joseph Smith sa ble gitt ham ved åpenbaring. Det er en bønn som fortsatt blir besvart for oss som enkeltpersoner, for oss som familier og for oss som et folk på grunn av prestedømmets kraft som Herren har gitt oss til anvendelse i sine hellige templer.

“Og nå, hellige Fader,” ba profeten Joseph Smith, “ber vi deg om å stå oss, ditt folk, bi med din nåde… på en slik måte at vi kan bli funnet verdige i dine øyne til å sikre en oppfyllelse av de løfter du har gitt oss, ditt folk, i de åpenbaringer vi har mottatt,

så din herlighet kan hvile over ditt folk …

Og vi ber deg, hellige Fader, at dine tjenere kan gå ut av dette hus væpnet med din kraft, og at ditt navn kan være hos dem og din herlighet være rundt om dem og dine engler våke over dem” [L&p 109:10–12, 22].¹¹

Tempelbesøk skaper åndelighet. Det er et av Kirkens beste programmer for å utvikle åndelighet. Dette vender barnas hjerter til fedrene og fedrenes hjerter til barna (Malaki 4:6). Dette fremmer samhold og fellesskap i familien.¹²

La oss skynde oss til templet.

La oss gi våre barn del i den åndelighet vi opplever i templet. Og la oss fortelle dem med større oppriktighet og tillit om de ting vi kan si om hensiktene med Herrens hus. Ha et bilde av et tempel i deres hjem slik at deres barn kan se det. Lær dem om hensiktene med Herrens hus. Få dem til å planlegge fra de tidligste år å reise dit og holde seg verdige til den velsignelsen. La oss forberede enhver misjonær til å reise verdig til templet og til å gjøre denne erfaringen til et enda større høydepunkt enn mottagelsen av misjonskallet. La oss planlegge for, undervise og på det sterkeste oppfordre våre barn til å gifte seg i Herrens hus. La oss bekrefte enda mer energisk enn vi noensinne tidligere har gjort, at det spiller en rolle hvor man gifter seg og ved hvilken myndighet man blir erklært mann og hustru.¹³

Herren finner behag i at våre unge er verdige til å reise til templet for å utføre stedfortredende dåp for dem som ikke hadde anledning til å bli døpt mens de levde. Det gleder Herren når vi verdig reiser til templet for personlig å inngå pakter med ham, og bli beseglet som ektepar og som familier. Og det behager Herren når vi verdig reiser til templet for å utføre de samme frelsende ordinanser for de døde. Mange av disse venter ivrig på at ordinansene skal bli utført for dem.¹⁴

Dere som ikke har mottatt deres tempelvelsignelser, eller som ikke har en gyldig tempelanbefaling, vil jeg oppmuntre i ydmykhet og kjærlighet til å arbeide mot dagen da dere kan komme inn i Herrens hus. Han har lovet dem som er trofaste mot sine pakter: “Hvis mitt folk vil lytte til min røst og til røsten fra mine tjenere som jeg har utpekt til å lede mitt folk, se, sannelig sier jeg dere, skal de ikke bli flyttet fra sitt sted” (L&p 124:45)… Jeg lover at deres åndelighet, forholdet til deres ektemann eller hustru, og familieforhold vil bli velsignet og styrket hvis dere regelmessig går i templet.¹⁵

La oss være et folk som benytter templene og elsker dem. La oss skynde oss til templet så ofte som tid og midler og personlige omstendigheter tillater det. La oss ikke bare reise dit for våre avdøde slektninger, men la oss også reise dit for å nyte den personlige velsignelse ved tilbedelse i templet og den hellighet og trygghet som finnes innenfor disse innviede vegger. Templet er et sted for skjønnhet, det er et sted for åpenbaring, det er et sted for fred. Det er Herrens hus. Det er hellig for Herren. Det skulle være hellig for oss.¹⁶

Forslag til studium og undervisning

Spørsmål

Grunn på president Hunters læresetninger i del 1. Hvordan kan vi “la Herrens tempel bli det store symbol på [vårt] medlemskap”?
Gjennomgå kravene til tempelanbefaling som beskrevet i del 2. Hvordan har det å leve i samsvar med disse kravene velsignet deg og din familie? Hvorfor må vi gjøre vårt beste for å være “rene og frie for verdens synder” når vi går i templet?
Studer president Hunters læresetninger om velsignelsene ved å gjøre tempelarbeid (se del 3). Hvordan har deltagelse i tempelordinanser velsignet deg og din familie? Hvordan kan du få større utbytte av templets velsignelser? Kan du fortelle om en gang da du følte åndelig styrke eller veiledning i templet? Hvis du ennå ikke har vært i templet, kan du grunne på hvordan du kan forberede deg til å motta denne velsignelsen.
På hvilke måter kan vi hjelpe barn og ungdom å lære om templer og utvikle kjærlighet til dem? (Se del 4.) Hvordan kan vi hjelpe barn og ungdom å få et ønske om å gifte seg i Herrens hus? Hvorfor er det viktig at vi drar til templet “så ofte som tid og midler og personlige omstendigheter tillater det”?

Aktuelle skriftsteder

Salmene 5:14; Jesaja 2:2–3; L&p 97:12–17; 110:6–10; 124:39–41; 138:53–54; Veiledning til Skriftene, “Tempel”

Hjelp til undervisningen

“Ofte inneholder en leksjon mer stoff enn du kan bruke på den tiden du har til rådighet. I slike tilfeller skulle du velge ut det som vil ha størst nytte for dem du underviser” (Undervisning, intet større kall [1999], 98).