Kapittel 7

Fortsatt åpenbaring gjennom levende profeter

“Vi blir ledet av en levende Guds profet – en som mottar åpenbaring fra Herren.”

Fra Howard W. Hunters liv

Etter å bli oppholdt som Kirkens president på generalkonferansen i oktober 1994, uttrykte Howard W. Hunter sine følelser med hensyn til sine hellige ansvarsoppgaver:

“Mine kjære brødre og søstre, takk for at dere har oppholdt meg. Jeg kommer frem for dere ydmykt og saktmodig, trist på grunn av vår kjære profet, president Ezra Taft Bensons bortgang. Mitt hjerte er ømt etter å ha mistet min kjære venn, spesielt i lys av de nye ansvarsoppgavene som har blitt meg til del.

Jeg har felt mange tårer og har søkt min himmelske Fader i oppriktig bønn, i et ønske om å kunne takle dette store og hellig kall. Jeg har bedt om at jeg må være verdig til å bære oppdraget som tretten andre menn i denne evangelieutdeling har båret. Kanskje bare de, som følger med fra den andre siden av sløret, fullt ut kan forstå det tunge ansvaret og den dype avhengigheten av Herren som jeg føler etter å ha mottatt dette hellige kall.”

President Hunter forklarte at han fant styrke og oppmuntring i sin overbevisning om at Kirken ikke blir ledet av mennesker, men av Jesus Kristus selv, som forbereder og inspirerer dem han kaller til å presidere:

“Min største styrke gjennom de siste månedene har vært mitt urokkelige vitnesbyrd om at dette er Guds verk og ikke menneskers. Jesus Kristus er denne kirkens overhode. Han leder den i ord og gjerning. Jeg er ubeskrivelig beæret over å bli kalt til for en stund å være et redskap i hans hender og presidere over hans kirke. Men uten vissheten om at Kristus leder Kirken, kunne hverken jeg eller noen annen mann ha båret byrden av kallet jeg har fått.

Når jeg påtar meg dette ansvar, erkjenner jeg Guds mirakuløse hånd i mitt liv. Han har gjentatte ganger spart mitt liv og gitt meg styrken tilbake, han har gjentatte ganger bragt meg tilbake fra dødens rand og gitt meg anledning til å fortsette i mitt jordiske virke en stund til. Jeg har av og til lurt på hvorfor mitt liv er blitt spart. Men nå har jeg lagt dette spørsmålet til side og ber bare om Kirkens medlemmers tro og bønner så vi kan samarbeide, idet jeg arbeider sammen med dere, for å oppfylle Guds hensikter i denne tid av vårt liv …

Det er 35 år siden jeg ble oppholdt som medlem av De tolv apostlers quorum. Disse årene har vært rike på forberedelse… Jeg går langsommere nå, men mitt sinn er klart og min ånd er ung.

I likhet med mine brødre før meg, mottar jeg dette kallet i visshet om at Gud vil lede sin profet. Jeg tar ydmykt imot kallet til å tjene, og erklærer med salmisten: ‘Herren er min styrke og mitt skjold. Til ham har mitt hjerte satt sin lit, og jeg blir hjulpet’ (Salmene 28:7).”¹

President Howard W. Hunter — Som medlem av De tolv apostlers quorum rådet president Howard W. Hunter siste-dagers-hellige til å følge Kirkens president.

Howard W. Hunters læresetninger

I hver evangelieutdeling har Gud oppreist profeter som sine talsmenn.

Når man leser i Det gamle testamente, ser man skriftene til store menn i tidligere tider som omtales som profetene. Bøkene i Det nye testamente inneholder blant annet skrifter, læresetninger og historien til menn som har blitt utpekt som profeter i en senere evangelieutdeling. Vi har også opptegnelsen til profetene i den vestlige del av verden, som hevet sin røst for å forkynne Herrens ord, protestere mot urettferdighet og undervise i evangeliets prinsipper. Alle disse har gitt oss sitt vitnesbyrd.

En profet er en som har blitt kalt og oppreist av Herren til å fremme Guds hensikter blant hans barn. Han er en som har mottatt prestedømmet og taler med myndighet. Profeter er lærere og forsvarere av evangeliet. De bærer vitnesbyrd om den Herre Jesu Kristi guddommelighet. Profeter har forutsagt fremtidige hendelser, men dette er ikke det viktigste ansvaret deres, selv om det til en viss grad viser profetiske evner.

Rettferdig lederskap har vært nødvendig i enhver evangelieutdeling, og Gud utvalgte profeter i denne hensikt lenge før de kom til denne jordiske tilværelse [se Jeremia 1:5; Abraham 3:23].²

Et studium av Herrens åpenbaringer i hellig skrift bekrefter at det stadig har vært åpenbaring til rettledning for profeter og Kirken i enhver tidsalder. Om det ikke var for fortsatt åpenbaring, ville ikke Noah ha blitt forberedt på flommen som omfattet hele jorden. Abraham ville ikke ha blitt ledet fra Karan til Hebron, det lovede land. Fortsatt åpenbaring ledet Israels barn fra trelldom tilbake til deres lovede land. Åpenbaring gjennom profeter veiledet misjonærarbeidet, ledet gjenoppbyggingen av Salomos tempel og fordømte infiltrasjonen av hedensk praksis blant israelittene.

Før Kristi himmelfart lovet han de elleve gjenværende apostlene: “Se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.” (Matteus 28:20.) Etter sin himmelfart ledet han Kirken ved åpenbaring frem til apostlenes død og det påfølgende frafallet i Jesu Kristi Kirke.³

Gjennom hele historien og frem til i dag har Kirken hatt en profet, seer og åpenbarer. I spissen for Kirken står Jesus Kristus, som veileder sin profet… Hans rådgivere og medlemmene av De tolv apostlers quorum… er også profeter, seere og åpenbarere… Kirkens medlemmer behøver ikke lytte til en utydelig basun. De kan tro på sine lederes røst, i visshet om at de blir veiledet av Herren.⁴

Gud gir sine barn veiledning gjennom en levende profet i dag.

Et utpreget tegn på de siste dager som vil finne sted før Herrens annet komme, ble sett i et syn av den samme apostelen som nedtegnet Johannes åpenbaring. Han sa:

“Jeg så en annen engel, som fløy under det høyeste av himmelen. Han hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, for alle nasjoner og stammer, tungemål og folk.” (Johannes åpenbaring 14:6.) …

Vi vitner for hele verden om at himmelske sendebud allerede har vist seg i vår tid og overdratt myndighet fra himmelen og gjengitt sannheter som gikk tapt på grunn av forvrengte læresetninger og handlemåter. Gud har igjen talt og fortsetter å gi veiledning til alle sine barn gjennom en levende profet i dag. Vi erklærer at han, som lovet, alltid er med sine tjenere og leder Kirkens arbeid i hele verden. Som i tidligere tider rettleder åpenbaring misjonærarbeidet, bygging av templer og kall av prestedømsledere, og advarer mot samfunnsonder som kan hindre vår himmelske Faders barns frelse.

I en åpenbaring til en profet i vår tid, Joseph Smith, sa Herren:

“For jeg gjør ikke forskjell på folk og vil at alle mennesker skal vite at dagen kommer hastig – timen er ikke ennå, men er nær for hånden – da fred skal bli borttatt fra jorden, og djevelen skal ha makt over sitt eget herredømme.

Og likeledes skal Herren også ha makt over sine hellige, og skal regjere i deres midte.” (L&p 1:35-36.)

Frelseren regjerer blant de hellige i dag gjennom fortsatt åpenbaring. Jeg vitner om at han er med sine tjenere i dag, og vil være det inntil jordens ende.

Måtte vårt perspektiv ikke være så snevert at vi bare henviser åpenbaring til dem som levde i fordums tid. Gud er barmhjertig og elsker sine barn i alle tidsaldre, og har åpenbart seg for denne tid i historien.⁵

Herren har åpenbart sitt sinn og vilje til sine salvede profeter. En uendelig strøm av åpenbaring kommer stadig fra himmelens utspring til Guds salvede tjenere på jorden. Siden profeten Joseph Smiths død har Herrens røst til sine profeter fortsatt som før.⁶

I denne tid med åndelig hungersnød kan vi finne åndelig overflod ved å gi akt på profetens røst.

Hungersnød var en av de vanligste landeplager på gammeltestamentlig tid, og folket forsto de ødeleggende konsekvensene av sviktende avlinger og sultende mennesker. Amos bragte denne forståelsen i skarpt fokus ved sin forutsigelse av en åndelig hungersnød. Han sa: “Ikke hunger etter brød og ikke tørst etter vann, men etter å høre Herrens ord” [Amos 8:11].

Vår tids rapporter om forvirring og frustrasjon blant enkeltpersoner og religiøse institusjoner, idet de prøver å fjerne sin religiøse tvil og løse sine konflikter, minner oss om disse ordene av Amos: “De skal flakke omkring og søke etter Herrens ord, men de skal ikke finne det” [Amos 8:12].

De prøver å finne løsningen uten å bygge på åpenbaringens klippe, som Herren sa at vi må gjøre [se Matteus 16:17-18].

Den forvirring og frustrasjon som verden lider under, er ikke vanlig blant trofaste medlemmer av Kirken… Det finnes en troverdig røst til dem som har tro og vilje til å følge sin tro. Vi lever utvilsomt i en tid med hungersnød, som beskrevet av Amos… Ikke desto mindre er det, midt i det som synes å være åndelig hungersnød, mange som har funnet åndelig overflod.

Det er… mitt ydmyke vitnesbyrd at evangeliets fylde er gjengitt i disse siste dager og at det er en profet på jorden i dag som taler Herrens sinn og vilje til dem som vil høre og har tro til å følge.⁷

Hvis vi følger de levende profeters læresetninger, vil vi ikke gå feil.

For folk i tidligere evangelieutdelinger og tidsaldre var den viktigste profeten den som da levde, underviste og åpenbarte Herrens vilje i deres tid. I alle tidligere evangelieutdelinger har profeter blitt oppreist av Herren som hans talsmenn til folket som levde da, og for de konkrete problemer de hadde på den tiden.

Det er den nåværende, levende profet som er vår leder og lærer. Det er han vi mottar rettledning fra i dagens verden. Fra alle verdenshjørner uttrykker vi som oppholder ham som en Herrens profet, vår takknemlighet for denne kilden til guddommelig veiledning …

Når vi tenker på profetene fra begynnelsen til i dag, blir vi klar over den store velsignelsen som kommer til oss ved en levende profets innflytelse. Historien skulle lære oss at med mindre vi er villige til å gi akt på en Herrens profets advarsler og følger hans undervisning, vil vi bli gjenstand for Guds straffedommer.⁸

Bare Kirkens president har rett til å motta åpenbaring for hele Kirken eller å gi offisielle tolkninger av Skriftene eller Kirkens læresetninger:

“Ingen skal utpekes til å motta bud og åpenbaringer i denne kirke bortsett fra [Kirkens president], for han mottar dem likesom Moses” (L&p 28:2).⁹

Hvis vi følger råd, veiledning og læresetninger fra Kirkens ledere i deres undervisning til oss, vil vi ikke gå feil vei i det som er viktig for vår egen personlige frelse og opphøyelse.¹⁰

Jeg blir overveldet av takknemlighet for åpenbaringene som har opprettet det vidunderlige systemet som hans kirke styres ved. Enhver som blir ordinert til apostel og beskikket som medlem av De tolv apostlers quorum, blir oppholdt som profet, seer og åpenbarer. Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum, som er kalt og ordinert til å inneha prestedømmets nøkler, har myndighet til og ansvar for å lede Kirken, forrette dens ordinanser, forklare dens lære og stadfeste og videreføre dens praksis.

Når Kirkens president er syk eller ikke i stand til å virke fullt ut i sine embedsplikter, fortsetter hans to rådgivere, som sammen med ham utgjør Det første presidentskaps quorum, presidentskapets arbeid. Alle viktige spørsmål, fremgangsmåter, programmer eller læresetninger blir omhyggelig behandlet i råd av rådgiverne i Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum. Det kommer ingen beslutning fra Det første presidentskap og De tolvs quorum uten at alle er fullstendig enige.

Når Kirken følger dette inspirerte mønster, vil den uavbrutt fortsette fremover. Kirkens ledelse og utøvelse av de profetiske gaver vil alltid være pålagt disse trofaste apostoliske autoriteter, som innehar og utøver alle prestedømmets nøkler.¹¹

Konferansesenteret — “Konferansen er en tid med åndelig fornyelse, da kunnskap og vitnesbyrd blir styrket og befestet.”

På generalkonferansen mottar vi inspirert veiledning fra profeter, seere og åpenbarere.

Når jeg har grunnet på budskapene fra [generalkonferansen], har jeg stilt meg selv følgende spørsmål: Hvordan kan jeg hjelpe andre å få del i vår himmelske Faders godhet og velsignelser? Svaret ligger i å følge rettledning fra dem vi oppholder som profeter, seere og åpenbarere, og andre generalautoriteter. La oss studere deres ord som blir uttalt ved Åndens inspirasjon, og anvende dem ofte. Herren har åpenbart sin vilje til de hellige under denne konferansen.¹²

Mye inspirert veiledning fra profeter, seere og åpenbarere og andre generalautoriteter i Kirken, blir gitt under generalkonferansen. Våre profeter i nyere tid har oppfordret oss til å gjøre konferanseutgavene av Kirkens tidsskrifter til en viktig og regelmessig del av vårt personlige studium. Derved blir generalkonferansene så å si et supplement eller en tilføyelse til Lære og pakter.¹³

Konferansene er en tid for åndelig fornyelse, hvor kunnskap og vitnesbyrd om at Gud lever og velsigner dem som er trofaste, blir forøket og styrket. Det er en tid da forståelse av at Jesus er Kristus og Sønn av den levende Gud, blir dypt rotfestet i hjertet til dem som er fast bestemt på å tjene ham og holde hans bud. Konferansene er en tid da våre ledere gir oss inspirert veiledning om hvordan vi skal leve vårt liv – det er en tid da sjelen påvirkes og beslutninger tas om å bli bedre ektemenn og hustruer, fedre og mødre, mer lydige sønner og døtre og bedre venner og naboer.

Vi som har møtt frem her i dag [til generalkonferansen], gjør krav på spesiell og unik kunnskap om Frelserens evangelium. Den mest slående av alle, for dem som ble kjent med oss for første gang, er vår erklæring til verden om at vi blir ledet av en levende Guds profet – en som kommuniserer med, blir inspirert av og mottar åpenbaring fra Herren.¹⁴

Forslag til studium og undervisning

Spørsmål

Gjennomgå president Hunters læresetninger i del 1. Hvorfor har Gud gitt oss profeter i alle evangelieutdelinger? Hva er noen av profetenes funksjoner? Hvordan kan vi hjelpe barn å få et vitnesbyrd om profeter?
Hvordan er en levende profet til velsignelse for oss i dag? (Se del 2.) Hvorfor er det viktig at det er “en uendelig strøm av åpenbaring” som kommer fra Gud til sine levende profeter?
Hva er noen av tegnene på at vi lever i en tid med “åndelig hungersnød”? (Se del 3.) Hvilke velsignelser har du mottatt ved å gi akt på den levende profetens røst?
President Hunter lærer oss at “bare kirkens President har rett til å motta åpenbaring for hele Kirken” (del 4). Hvorfor er det nyttig å vite dette? Hvorfor er det nyttig å vite at “vi ikke vil gå feil vei” hvis vi følger profeten?
Tenk på generalkonferansens betydning i ditt liv. (Se del 5.) Kan du nevne noen læresetninger fra generalkonferansen som har velsignet deg? Hvordan kan du gi generalkonferansen større innflytelse i ditt liv og hjem?

Aktuelle skriftsteder

Amos 3:7; Matteus 10:41; Lukas 1:68–70; Joseph Smiths oversettelse, 2 Peter 1:20–21; Mosiah 8:15–18; L&p 1:14–16, 37–38; 21:1, 4–6; 43:2–6; 107:91–92

Hjelp til undervisningen

Som klasse kan dere skrive på tavlen noen spørsmål som personer fra andre trossamfunn kanskje har om emnet i kapitlet. Be klassens medlemmer gjennomgå kapitlet for å finne svar på disse spørsmålene, og deretter presentere det de finner.