Kapittel 24

Følg Jesu Kristi eksempel

“Ved enhver anledning skulle vi spørre oss selv: ‘Hva ville Jesus gjort?’ og så være mer modige med hensyn til å handle ifølge svaret.”

Fra Howard W. Hunters liv

President Thomas S. Monson, som var president Hunters annenrådgiver, sa at han “levde som han forkynte, etter mønster av Frelseren som han tjente.”¹

En nær venn sa at “vår Herre og Frelser Jesus Kristi karaktertrekk ble vakkert gjenspeilt i president Hunters bemerkelsesverdige og uselviske liv. Hele menneskeheten var hans venner.”²

En annen medarbeider som samarbeidet tett med president Hunter i over 30 år, sa: “[Han] visste instinktivt hvilken kurs han skulle følge. Denne kursen var å etterligne sin Frelser Jesu Kristi karakter.”³

Gjennom hele sitt virke oppfordret president Hunter kjærlig Kirkens medlemmer til å følge Frelserens eksempel. I sin første uttalelse som Kirkens president sa han:

“Jeg vil oppfordre alle medlemmer av Kirken til å leve med stadig større oppmerksomhet på den Herre Jesu Kristi liv og eksempel, spesielt den kjærlighet, det håp og den medfølelse han la for dagen.

Jeg ber om at vi må behandle hverandre med større vennlighet, mer høflighet, mer ydmykhet, tålmodighet og tilgivelse. Vi har virkelig høye forventninger til hverandre, og alle kan forbedre seg. Verden skriker etter strengere etterlevelse av Guds bud. Men måten å oppfordre til dette på er slik Herren fortalte det til profeten Joseph i vinterkulden i Liberty fengsel, ‘ved overtalelse, ved langmodighet, ved mildhet og saktmodighet og ved oppriktig kjærlighet… uten hykleri og uten svik’ (L&p 121:41–42).”⁴

Kristus ber — Hvis vi skal følge Kristi eksempel og vandre i hans fotspor, må vi prøve å gjøre de samme tingene etter det mønster han har vist.”

Howard W. Hunters læresetninger

Jesus Kristus var et fullkomment eksempel for oss.

Å være et lys er å være et forbilde – en som er et eksempel og et forbilde andre kan følge… [Vi har inngått pakt om] å følge Kristus, det store forbilde. Vi har ansvar for å lære om ham, det han underviste og det han gjorde under sitt jordiske virke. Når vi har mottatt disse lærdommene, er vi befalt å følge hans eksempel, og her er noen av eksemplene han satte for oss:

1. Kristus var lydig og tapper i det førjordiske liv, og fikk derfor det privilegium å komme inn i jordelivet og motta et legeme av kjøtt og ben.

2. Han ble døpt for at døren til det celestiale rike skulle bli åpnet.

3. Han hadde prestedømmet og mottok alle evangeliets frelsende og opphøyende ordinanser.

4. Jesus virket i omkring tre år med å undervise i evangeliet, bære vitnesbyrd om sannheten og undervise menneskene hva de må gjøre for å finne glede og lykke i dette liv og evig herlighet i den kommende verden.

5. Han utførte ordinanser, herunder velsignelse av barn, dåp, salving av syke og ordinasjoner til prestedømmet.

6. Han utførte mirakler. På hans befaling fikk blinde syn, døve hørte, lamme kunne gå, og døde vendte tilbake til livet.

7. I samsvar med Faderens sinn og vilje levde Jesus et fullkomment liv uten synd og tilegnet seg alle guddommelige egenskaper.

8. Han overvant verden – med andre ord, han la bånd på enhver lidenskap og har hevet seg over det kjødelige og sanselige, slik at han levde og vandret slik Ånden veiledet ham.

9. Han tilveiebragte forsoningen, og derved løskjøpte han menneskene fra den [åndelige og fysiske] død som ble forårsaket av Adams fall.

10. Nå, oppstanden og herliggjort, har han fått all makt i himmelen og på jorden, har mottatt fylden og er ett med Faderen.

Hvis vi skal følge Kristi eksempel og vandre i hans fotspor, må vi prøve å gjøre de samme tingene etter det mønster han har vist.⁵

Det er viktig å huske at Jesus var i stand til å synde, at han kunne ha bukket under, at planen for liv og frelse kunne ha blitt forpurret, men at han holdt seg trofast. Hadde det ikke vært noen mulighet for at han kunne gi etter for Satans fristelser, ville det ikke ha vært noen reell prøve, ingen ekte seier i resultatet. Hvis han hadde blitt fratatt evnen til å synde, ville han ha blitt fratatt selve handlefriheten. Det var han som hadde kommet for å beskytte og sørge for menneskets handlefrihet. Han måtte bevare kapasiteten og evnen til å synde, om han hadde ønsket å gjøre det.⁶

Mot slutten av sitt jordeliv viste Jesus sin edle ånd og sin store styrke. Ikke engang på slutten av sitt liv var han selvisk oppslukt av sin egen sorg eller den nær forestående smerten. Han var ivrig opptatt av sine kjære tilhengeres nåværende og fremtidige behov. Han visste at deres egen sikkerhet, enkeltvis og som kirke, bare var å finne i deres ubetingede kjærlighet til hverandre. Hele energien hans synes å ha vært rettet mot deres behov, og slik underviste han ved eksempel det han underviste ved forskrift. Han ga dem trøst og bud og advarsler.⁷

Både mens han virket blant sin hjord i Det hellige land og i hans etterjordiske virke blant sine adspredte får på den vestlige halvkule, viste Herren sin kjærlighet og omtanke for den enkelte.

I en folkemengde som trengte seg på, kjente han den ene berøringen av en kvinne som søkte hjelp for en sykdom hun hadde hatt i tolv år. (Se Lukas 8:43-48.) En annen gang så han forbi de snevre fordommene til en fordømmende flokk og hennes synd som sto anklaget. Kristus fornemmet kanskje hennes villighet til å omvende seg, og valgte å se enkeltpersonens verdi og sendte henne av sted med befaling om ikke å synde mer. (Se Johannes 8:1-11.) Ved en annen anledning “[tok han] deres små barn en for en og velsignet dem og ba til Faderen for dem.” (3 Nephi 17:21; uthevelse tilføyd.)

Da prøvelsene i Getsemane og Golgata nærmet seg raskt, med mye som tynget hans sinn, tok Frelseren seg tid til å legge merke til enken som ga sin skjerv. (Se Markus 12:41–44.) Han fikk også øye på den uanselige Sakkeus, som ikke kunne se på grunn av høyden på dem som var forsamlet rundt Frelseren, og hadde klatret opp i et fikentre for å se Guds Sønn. (Se Lukas 19:1-5.) Mens han hang på korset i fryktelig smerte, overså han sine egne lidelser og viste kjærlig omsorg for den gråtende kvinnen som hadde gitt ham livet. (Se Johannes 19:25-27.)

For et fantastisk eksempel for oss alle å følge! Selv midt i stor personlig sorg og smerte, strakte vårt Forbilde seg ut for å velsigne andre… Hans liv dreide seg ikke om det han ikke hadde. Det dreide seg om å strekke seg ut i tjeneste for andre.⁸

La oss følge Guds Sønn på alle måter og på alle områder av vårt liv.

Et av de viktigste spørsmålene som noensinne er stilt dødelige mennesker, ble stilt av Guds Sønn selv, verdens Frelser. En gruppe disipler i den nye verden, en gruppe som var ivrige etter å bli undervist av ham, og ikke minst engstelige fordi han snart skulle forlate dem, spurte han: “Hva slags menn burde dere være?” I samme åndedrag ga han så svaret: “Likesom jeg er” (3 Nephi 27:27).

Verden er full av folk som er villige til å fortelle oss: “Gjør som jeg sier.” Vi har absolutt ingen mangel på rådgivere om nesten ethvert emne. Men vi har svært få som er beredt til å si: “Gjør som jeg gjør.” Og det er naturligvis bare én i menneskenes historie som med rette kunne komme med en slik erklæring. Historien gir mange eksempler på gode menn og kvinner, men selv de beste dødelige er mangelfulle på en eller annen måte. Ingen kunne være et fullkomment forbilde eller et ufeilbarlig mønster å følge, uansett hvor velmenende de måtte være.

Bare Kristus kan være vårt ideal, vår “klare morgenstjerne” (Johannes åpenbaring 22:16). Bare han kan han si uten noe forbehold: “Følg meg, lær av meg [og] gjør det dere har sett meg gjøre. Drikk av mitt vann og et av mitt brød. Jeg er veien og sannheten og livet. Jeg er loven og lyset. Se hen til meg, og dere skal leve. Som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre” (se Matteus 11:29; 16:24; Johannes 4:13–14; 6:35, 51; 7:37; 13:34; 14:6; 3 Nephi 15:9; 27:21).

Du store, hvilken klar og gjennomtrengende oppfordring! Hvilken visshet og hvilket eksempel i en tid med usikkerhet og fravær av eksempel …

Hvor takknemlige vi skulle være for at Gud sendte sin enbårne Sønn til jorden… for å gi oss et fullkomment eksempel på riktig livsførsel, på godhet, barmhjertighet og medfølelse, slik at hele resten av menneskeheten kan vite hvordan vi bør leve, vite hvordan vi kan bli bedre og vite hvordan vi kan bli mer Gud-lignende.

La oss følge Guds Sønn på alle måter og på alle områder av vårt liv. La oss gjøre ham til vårt eksempel og vår rettesnor. Ved enhver anledning skulle vi spørre oss selv: “Hva ville Jesus gjort?” og så være mer modige med hensyn til å handle ifølge svaret. Vi må følge Kristus, i ordets beste betydning. Vi må gjøre hans arbeid, slik han gjorde Faderens. Vi skulle prøve å være ham lik, slik som Primær-barna synger: “Prøve å vandre på hans vei” (Barnas sangbok, s. 60). I den grad våre jordiske evner tillater det, skulle vi gjøre enhver anstrengelse for å bli som Kristus – det eneste fullkomne og syndfrie eksempel denne verden noensinne har sett.⁹

Gang på gang under sitt jordiske virke ga vår Herre både en invitasjon og en utfordring. Til Peter og hans bror Andreas sa Kristus: “Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere.” (Matteus 4:19.) Til den rike unge mannen som spurte hva han måtte gjøre for å få evig liv, svarte Jesus: “Gå og selg det du eier, og gi det til de fattige… Kom så og følg meg!” (Matteus 19:21.) Og til oss alle sier Jesus: “Den som vil tjene meg, han må følge meg.” (Johannes 12:26.)¹⁰

La oss studere alle Mesterens læresetninger og vie oss mer fullstendig til hans eksempel. Han har gitt oss “alt som tjener til liv og gudsfrykt”. Han har “kalt oss ved sin egen herlighet og kraft” og “gitt oss de største og mest dyrebare løfter, for at [vi] ved dem skulle få del i guddommelig natur” (2 Peter 1:3–4).¹¹

De som følger Kristus, søker å følge hans eksempel. Hans lidelse for våre synder, vår utilstrekkelighet, våre sorger og sykdommer skulle motivere oss til å strekke oss ut i nestekjærlighet og medfølelse til mennesker omkring oss, slik han gjorde …

Søk anledninger til tjeneste. Vær ikke for opptatt av status. Minnes dere Frelserens råd med hensyn til dem som søkte å få “hedersplassene” eller “de fremste seter”? Den største blant dere skal være tjener for de andre.” (Matteus 23:6, 11.) Det er viktig å bli verdsatt. Men vi skulle konsentrere oss om rettferdighet, ikke anerkjennelse, om tjeneste, ikke status. Den trofaste besøkende lærerinne, som i stillhet utfører sin oppgave måned etter måned, er akkurat like viktig for Herrens verk som de som bekler det enkelte betrakter som mer fremtredende stillinger i Kirken. Synlighet er ikke ensbetydende med verdi.¹²

Kristus og apostlene — Én måte vi kan ta etter Frelserens eksempel på, er å følge hans befaling til Peter: “Fø mine lam… Fø mine får” (Johannes 21:15–17).

Vår frelse avhenger av vår beslutning om å følge Frelseren.

Herrens oppfordring om å følge ham er individuell og personlig, og den er overbevisende. Vi kan ikke for alltid stå mellom to meninger. Hver av oss må før eller siden besvare det avgjørende spørsmålet: “Hvem sier dere at jeg er?” (Matteus 16:15.) Vår personlige frelse er avhengig av vårt svar på dette spørsmålet og vår forpliktelse til svaret. Peters åpenbarte svar var: “Du er Messias, den levende Guds Sønn” (Matteus 16:16). Mange vitner kan gi et identisk svar ved den samme kraften, og jeg slutter meg til dem i ydmyk takknemlighet. Men vi må alle besvare spørsmålet for oss selv – om ikke nå, så senere, for på den siste dag skal hvert kne bøyes og hver tunge skal bekjenne at Jesus er Kristus. Vår utfordring er å svare riktig og leve deretter før det for evig er for sent. Ettersom Jesus virkelig er Kristus, hva må vi gjøre?

Kristi enestående offer kan først få den fulle virkning i vårt liv når vi tar imot invitasjonen til å følge ham [se L&p 100:2]. Denne oppfordringen er ikke irrelevant, urealistisk eller umulig. Å følge noen vil si å iaktta ham eller lytte omhyggelig til ham, godta hans myndighet, ta ham som leder og adlyde ham, støtte og fremme oppfatningene hans og ha ham som forbilde. Vi kan alle ta denne utfordringen. Peter sa: “Fordi også Kristus led for dere, og etterlot dere et eksempel, for at dere skal følge i hans fotspor” (1 Peter 2:21). Akkurat slik læresetninger som ikke er i samsvar med Kristi lære, er falske, er en person som ikke følger Kristi eksempel, på villspor og kan ikke oppnå sine høyeste muligheter …

Rettferdighet må begynne i vårt eget liv. Den må innlemmes i familiens liv. Foreldre har ansvar for å følge prinsippene i Jesu Kristi evangelium og undervise sine barn i dem [se L&p 68:25-28]. Religion må være en del av vår livsførsel. Jesu Kristi evangelium må bli den motiverende innflytelse i alt vi gjør. Vi må anstrenge oss mer for å følge det store eksemplet som Frelseren satte, hvis vi skal bli mer lik ham. Dette blir vår store utfordring.¹³

Hvis vi kan ha Mesteren som forbilde og ha hans lære og eksempel som det uforlignelige mønster, vil vi ikke finne det vanskelig å være konsekvente og lojale i enhver situasjon i livet, for vi vil være trofaste mot en enkelt, hellig norm for oppførsel og tro. Enten vi er hjemme eller på byens markedsplass, enten vi går på skolen eller forlengst har lagt skoletiden bak oss, enten vi står fullstendig alene eller er sammen med en mengde andre mennesker, så vil vår kurs være klar og våre normer ikke til å ta feil av. Da har vi besluttet, slik profeten Alma sa, “å stå som Guds vitner til alle tider og i alle ting og på alle steder [vi] måtte være, like til døden.” (Mosiah 18:9.)¹⁴

Vi skulle gjøre rom for Kristus.

Den natten i Betlehem var det ikke rom for ham i herberget, og dette var ikke den eneste gangen i løpet av hans 33 år i jordelivet at det ikke var rom for ham. Herodes sendte soldater til Betlehem for å drepe barna. Det var ikke rom for Jesus i Herodes rike, så foreldrene hans tok ham med til Egypt. I løpet av hans tjenestegjerning var det mange som ikke gjorde rom for hans læresetninger – for det evangelium han forkynte. Det var ikke rom for hans mirakler, for hans velsignelser, ikke rom for de guddommelige sannhetene han uttalte, ikke rom for hans kjærlighet eller tro. Han sa til dem: “Revene har huler, og himmelens fugler har reder, men Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til” (Matteus 8:20).

Selv i våre dager, selv om 2000 år har gått, er det mange som sier det samme som ble sagt den natten i Betlehem. “Det er ikke rom” (se Lukas 2:7). Vi gjør rom for gavene, men noen ganger gjør vi ikke rom for giveren. Vi har rom for julens kommersialisme og til og med å søke fornøyelser på sabbaten, men til tider finnes det ikke rom for gudsdyrkelse. Våre tanker er fulle av andre ting – det finnes ikke rom.¹⁵

Selv om det vil være et nydelig skue å se julelysene… er det viktigere at menneskeliv blir opplyst av å motta ham som er verdens lys [se Alma 38:9; L&p 10:70]. Vi skulle virkelig holde ham opp som vår veileder og vårt forbilde.

Kvelden før hans fødsel sang englene: “Og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag” (Lukas 2:14). Hvis menneskene ville følge hans eksempel, ville det herske fred og kjærlighet til alle mennesker i verden.¹⁶

Hva er vårt ansvar i dag som medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige? Det er å sørge for at vårt liv gjenspeiler i ord og gjerning det evangelium som ble undervist av vår Herre og Frelser Jesus Kristus. Alt vi gjør og sier skulle ta etter den eneste syndfrie person som har vandret på jorden, vår Herre Jesus Kristus.¹⁷

Forslag til studium og undervisning

Spørsmål

Studer de mange måtene Frelseren har satt eksemplet for oss på, som beskrevet i del 1. Hvordan har Frelserens eksempel påvirket deg? Hva kan vi lære av hans eksempel på slutten av hans jordiske liv?
President Hunter råder oss til å “spørre oss selv: ‘Hva ville Jesus gjort?’ og så være mer modige med hensyn til å handle ifølge svaret” (del 2). Overvei hvordan du kan bli mer modig med hensyn til å følge Frelserens eksempel. Hvordan kan vi undervise vår familie om dette prinsippet?
Hva kan læresetningene i del 3 hjelpe oss å forstå med hensyn til å følge Jesus Kristus? Hvordan kunne livet ditt ha vært annerledes om du ikke ble påvirket av Frelserens læresetninger og eksempel? Hvordan kan vi gjøre vår religion til en større del av vårt dagligliv?
Grunn på det president Hunter sier om at det ikke er “rom” for Frelseren (del 4). Hvordan kan vi gjøre mer rom for Frelseren i vårt liv? Hvordan har du blitt velsignet når du har gjort mer rom for ham?

Aktuelle skriftsteder

Matteus 16:24–27; Johannes 10:27–28; 14:12–15; 1 Peter 2:21–25; 2 Nephi 31:12–13; 3 Nephi 12:48; 18:16; 27:20–22; L&p 19:23–24

Hjelp til undervisningen

Del ut salmebøker til alle. Be deltagerne finne og dele en salme som er relevant for bestemte skriftsteder de leste i kapitlet.