Kapittel 3
Motgang – en del av Guds plan for vår evige fremgang
“Når [jordelivets vanskeligheter] gjør oss ydmyke, foredler oss, underviser oss og velsigner oss, kan de være mektige redskaper i Guds hender til å gjøre oss til bedre mennesker.”
Fra Howard W. Hunters liv
På generalkonferansen i april 1980 fortalte eldste Howard W. Hunter, som da var medlem av De tolv apostlers quorum, om at han sammen med en stor folkemengde hadde sett på en padlekonkurranse med langbåter på Samoa. “Folkemengden var urolig,” sa han, “og de fleste stirret ut mot havet for å få det første glimtet av [båtene]. Plutselig gikk det et brus gjennom folkemengden idet båtene kom til syne i det fjerne. Hver av dem hadde et mannskap på 50 sterke padlere, som dyppet og trakk padleårene med en rytme som drev farkostene gjennom bølgene og det frådende vannet – et vakkert skue.
Båtene og mennene var snart godt synlige idet de padlet om kapp mot mållinjen. Selv om disse sterke mennene trakk av all makt, kjempet vekten av en båt med femti mann mot en sterk motkraft – vannmotstanden.
Folkemengdens heiarop nådde sitt høydepunkt da den første langbåten krysset mållinjen.”
Etter konkurransen gikk eldste Hunter bort til der båtene lå, og snakket med en av padlerne, som forklarte at baugen på langbåten “er konstruert slik at den skjærer gjennom og deler vannet for å overvinne motstanden som bremser båtens fart. Han forklarte videre at det å trekke padleårene mot vannmotstanden skaper kraften som gir båten fremdrift. Motstanden både bremser og gir fremdrift.”1
Eldste Hunter brukte padlekonkurransen på Samoa til å innlede en tale om hensikten med motgang. Under sitt virke som apostel talte han ofte om motgang, og ga råd, håp og oppmuntring. Han talte av personlig erfaring, etter å ha gjennomgått livstruende sykdom og andre prøvelser. Han vitnet med fast overbevisning om at i vanskelige stunder “har Jesus Kristus makt til å lette våre byrder.”2
I våre prøvelser gir Frelseren oss alle den samme oppfordring som han ga mannen ved Betesda-dammen: “Vil du bli frisk?” (Johannes 5:6).
Howard W. Hunters læresetninger
1
Motgang er en del av Guds plan for vår evige fremgang.
Jeg har sett at livet – hvert eneste liv – har sitt fulle mål av oppturer og nedturer. Ja, vi ser mange gleder og sorger i verden, mange endrede planer og nye retninger, mange velsignelser som ikke alltid ser ut eller føles som velsignelser, og mye som gjør oss ydmyke og forbedrer vår tålmodighet og vår tro. Vi har alle opplevd slike fra tid til annen, og jeg antar at vi alltid vil det …
President Spencer W. Kimball, som visste mye om lidelse, skuffelse og omstendigheter utenfor sin kontroll, skrev en gang:
“Det ville være menneskelig av oss å utelukke fra vårt liv fysisk smerte og mental pine og sikre oss et lett og behagelig liv, men hvis vi skulle lukke dørene for sorg og nød, kunne vi komme til å stenge ute våre fineste venner og velgjørere. Lidelse kan gjøre mennesker til hellige når de lærer tålmodighet, langmodighet og selvbeherskelse” [Faith Precedes the Miracle (1972), 98].
I denne uttalelsen snakker president Kimball om å lukke dørene for visse erfaringer i livet… Dører lukkes regelmessig i vårt liv, og noen av disse lukkede dørene medfører betydelig smerte og hjertesorg. Men jeg tror at der én slik dør lukkes, er det en annen som åpnes (og kanskje mer enn en), med håp og velsignelser på andre områder av livet som vi kanskje ellers ikke ville ha oppdaget…
For noen år siden sa [president Marion G. Romney] at alle menn og kvinner, også de trofaste og lojale, ville oppleve motgang og lidelse i sitt liv, for som Joseph Smith sa: “Menneskene må lide for å komme opp på Sions berg og bli opphøyet over himlene” [Læresetninger fra Kirkens presidenter – Joseph Smith (2007), 227; se Conference Report, okt. 1969, 57].
President Romney sa deretter:
“Dette betyr ikke at vi higer etter lidelse. Vi unngår alt vi kan. Imidlertid vet vi nå, og vi visste alle da vi valgte å komme inn i jordelivet, at vi her skulle prøves i motgangens og lidelsens smeltedigel …
I Faderens plan for å prøve [og foredle] sine barn var heller ikke Frelseren selv fritatt. Den lidelse han påtok seg, og som han utholdt, tilsvarte alle menn og kvinners samlede lidelse. Skjelvende, blødende og med et ønske om å slippe kalken, sa han:] ‘Jeg drakk og fullendte mine forberedelser for menneskenes barn’ (L&p 19:18-19)” (i Conference Report, okt. 1969, s. 57).
Vi må alle fullende våre “forberedelser for menneskenes barn” [L&p 19:19]. Kristi forberedelser var ganske forskjellige fra våre egne, men vi har alle forberedelser å gjøre, og dører å åpne. Å gjøre slike viktige forberedelser krever ofte en viss smerte, noen uventede endringer i livets vei og en viss underkastelse, “likesom et barn bøyer seg for sin far” [Mosiah 3:19]. Å fullføre guddommelige forberedelser og åpne celestiale dører kan bringe oss – det vil utvilsomt bringe oss – helt frem til de siste timene av vårt liv på jorden.3
Vi kom til jordelivet for å møte motstand. Det hørte med til planen for vår evige fremgang. Uten fristelse, sykdom, smerte og sorg, kunne det ikke finnes godhet, dyd, verdsettelse av velvære, eller glede… Vi må huske at den samme motstand som kan hindre vår fremgang, også gir oss muligheter til å overvinne.4
2
Våre jordiske prøvelser gir oss vekst og erfaring.
Når [jordelivets vanskeligheter] gjør oss ydmyke, foredler oss, underviser oss og velsigner oss, kan de være mektige redskaper i Guds hender til å gjøre oss til bedre mennesker, til å gjøre oss mer takknemlige, mer kjærlige og mer hensynsfulle overfor andre i deres egne vanskeligheter.”
Ja, vi har alle vanskelige stunder, enkeltvis og samlet, men til og med i de verste situasjoner, i oldtiden eller i nyere tid, var disse problemene og profetiene aldri ment å være noe annet enn til velsignelse for de rettskafne og hjelpe dem som er mindre rettskafne, å bevege seg mot omvendelse. Gud elsker oss, og Skriftene forteller oss at han “gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv” [Johannes 3:16].5
Den store patriarken i Mormons bok, Lehi, talte oppmuntrende til sin sønn Jakob, en sønn som ble født i villmarken i en tid med slit og motgang. Jakobs liv var ikke slik han kunne ha forventet, og ingen ideell livsvei. Han hadde opplevd lidelser og tilbakeslag, men Lehi lovet at slike lidelser ville bli helliget til gavn for hans sønn (se 2 Nephi 2:2).
Så tilføyde Lehi disse ordene som har blitt klassiske:
“For det må nødvendigvis være en motsetning i alle ting. Hvis ikke… kunne ikke rettferdighet tilveiebringes, heller ikke ugudelighet, hverken hellighet eller elendighet, hverken godt eller ondt” (2 Nephi 2:11).
Jeg har i årenes løp funnet stor trøst i denne forklaringen på noe av livets smerte og skuffelse. Jeg finner enda større trøst i at de største menn og kvinner, heriblant Guds Sønn, har møtt den slags motstand for bedre å kunne forstå forskjellen mellom rettferdighet og ugudelighet, hellighet og elendighet, godt og ondt. I den mørke og fuktige cellen i Liberty fengsel lærte profeten Joseph Smith at hvis vi blir kalt til å gjennomgå trengsler, er det for vår vekst og erfaring, og til syvende og sist vil det være til vårt beste (se L&p 122:5–8).
Der én dør lukkes, åpnes en annen, også for en profet i fengsel. Vi er ikke alltid kloke nok eller erfarne nok til å kunne vurdere alle mulige innganger og utganger godt nok. Herskapsboligen som Gud forbereder til hver enkelt av sine kjære barn, har kanskje bare bestemte ganger og rekkverk, spesielle tepper og gardiner som han vil at vi skal passere på veien til å ta den i besittelse …
Til forskjellige tider i livet, trolig gjentatte ganger, må vi erkjenne at Gud vet det vi ikke vet og ser det vi ikke ser. “For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren” (Jesaja 55:8).
Om dere har vanskeligheter hjemme med barn som kommer på avveier, om dere opplever økonomisk motgang og følelsesmessige påkjenninger som truer deres hjem og lykke, om dere måtte oppleve tap av liv eller helse, måtte dere ha fred i deres sjel. Vi vil ikke bli fristet utover det vi kan tåle [se 1 Korinterbrev 10:13; Alma 13:28; 34:39]. Våre avstikkere og skuffelser er den snevre og smale sti til ham.6
Da Joseph Smith var i Liberty fengsel, åpenbarte Herren til ham at motgang kan gi oss erfaring og være til vårt gode.
3
Vi har all grunn til å være optimistiske og trygge, selv i tider med vanskeligheter.
Det har alltid vært noen vanskeligheter i livet på jorden, og det vil det alltid være. Men når vi vet det vi vet og lever slik vi forventes å leve, er det virkelig ikke noen grunn til, ingen unnskyldning for, pessimisme og fortvilelse.
I min levetid har jeg sett to verdenskriger, i tillegg til Korea- og Vietnam-krigen og [flere andre]. Jeg har arbeidet meg gjennom den store depresjonen og klart å gjennomføre jusstudiet samtidig som jeg stiftet familie. Jeg har sett aksjemarkeder og verdens økonomi gå helt av hengslene, og jeg har sett noen despoter og tyranner miste alle hemninger, noe som alt sammen forårsaket ganske mange problemer over hele verden.
Jeg håper ikke dere tror at alle verdens vanskeligheter har blitt kilt inn i deres tiår, eller at ting aldri har vært verre enn de er for dere personlig, eller at de aldri vil bli bedre. Jeg kan forsikre dere om at ting har vært verre, og de vil alltid bli bedre. Det gjør de alltid – spesielt når vi etterlever og elsker Jesu Kristi evangelium og gir det anledning til å blomstre i vårt liv …
I motsetning til det enkelte kanskje vil si, har dere all grunn i denne verden til å være lykkelige og optimistiske og trygge. Enhver generasjon siden tidenes morgen har hatt noe å overvinne og noen problemer å ordne opp i.7
4
Når vi kommer til Frelseren, vil han lette våre byrder.
“Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!
Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler.
For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.“ (Matteus 11:28-30.) …
Dette strålende tilbudet om hjelp som ble gitt av Guds Sønn selv, var ikke begrenset til galileerne på hans tid. Denne oppfordringen til å bære hans lette åk og påta oss hans lette byrde, er ikke begrenset til fordums generasjoner. Det var og er en universell appell til alle mennesker, til alle byer og nasjoner, til alle menn, kvinner og barn overalt.
I våre egne vanskelige stunder må vi ikke unngå å se denne usvikelige løsningen på vår verdens sorger og bekymringer. Her er løftet om personlig fred og beskyttelse. Her finner vi makten til å ettergi synd i alle tider. Vi må også tro at Jesus Kristus har makt til å lette våre byrder. Vi må også komme til ham, og der motta hvile fra vårt arbeid.
Naturligvis følger det forpliktelser med slike løfter. “Ta mitt åk på dere,” sier han. På bibelsk tid var åket en innretning som var til stor hjelp for dem som dyrket jorden. Det muliggjorde at styrken til et dyr nummer to kunne kobles sammen med det ene dyrets anstrengelser, slik at det tunge arbeidet med plogen eller vognen kunne fordeles og gjøres lettere. En byrde som var overveldende eller kanskje umulig å klare for én, kunne klares med letthet og være overkommelig når to var bundet sammen med et felles åk. Hans åk krever stor og oppriktig innsats, men for dem som virkelig er omvendt, er åket gagnlig og byrden blir lett.
Hvorfor bære livets byrder alene, spør Kristus, eller hvorfor bære dem med verdslig støtte som raskt vil vakle? For den som har tungt å bære, er det Kristi åk, kraften og freden ved å stå side om side med en Gud som vil gi støtte, balanse og styrke til å ta fatt på våre utfordringer og utholde våre oppgaver her i jordelivets harde jord.
Selvfølgelig varierer de personlige byrdene i livet fra person til person, men alle har dem… Naturligvis blir noen sorger påført av synder i en verden som ikke følger [vår] himmelske Faders råd. Uansett grunn synes ingen av oss å være helt fri for livets utfordringer. Til alle som én sa Kristus i bunn og grunn: Når vi alle må bære en viss byrde og ha et åk på skuldrene, hvorfor da ikke la det være mitt? Mitt løfte til dere er at mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett. (Se Matteus 11:28–30.)8
“Kristi disipler i enhver generasjon oppfordres, eller snarere befales, å bli fylt med et fullkomment, klart håp.”
5
Siste-dagers-hellige behøver ikke frykte trengsler i de siste dager.
Skriftene… forteller oss at det vil være perioder da hele verden vil ha noen problemer. Vi vet at i vår evangelieutdeling vil urettferdigheten dessverre være ganske tydelig, og det vil medføre uunngåelige vanskeligheter, smerte og straff. Gud vil stanse denne urettferdigheten i sin egen beleilige tid, men vår oppgave er å leve fullt og trofast, og ikke bli syke av bekymring med tanke på alt som er galt i verden, eller når den vil ende. Vår oppgave er å ha evangeliet i vårt liv og være et klart lys, en by som ligger på høyden og gjenspeiler skjønnheten i Jesu Kristi evangelium og den glede og lykke som alltid vil komme til alle mennesker i enhver tidsalder som holder budene.
I denne siste evangelieutdeling vil det være stor trengsel. (Se Matteus 24:21.) Vi vet at det vil være kriger og rykter om kriger (se L&p 45:26), og at hele jorden vil være i opprør (se L&p 45:26). Alle evangelieutdelinger har hatt sine vanskelige tider, men i vår tid vil det virkelig være fare. (Se 2 Timoteus 3:1.) Ugudelige mennesker vil blomstre (se 2 Timoteus 3:13), men det har de ofte gjort. Katastrofer vil inntreffe, og synd vil tilta. (Se L&p 45:27.)
Det er ikke til å komme unna at en naturlig følge av noen av disse profetiene er frykt, og denne frykten er ikke begrenset til en yngre generasjon. Det er en frykt som deles av mennesker i enhver tidsalder som ikke forstår det vi forstår.
Men jeg ønsker å understreke at disse følelsene ikke er nødvendige for trofaste siste-dagers-hellige, og de kommer ikke fra Gud. Til oldtidens Israel sa den store Jehova:
“Vær frimodige og sterke! Frykt ikke og vær ikke redd for dem! For Herren din Gud går selv med deg, han skal ikke slippe deg og ikke forlate deg …
Herren, han som drar foran deg, han skal være med deg – han skal ikke slippe deg og ikke forlate deg. Du skal ikke frykte og ikke være motløs.” (5 Mosebok 31:6, 8.)
Og til dere, vår fantastiske generasjon i dagens Israel, har Herren sagt:
“Derfor, frykt ikke, lille hjord, gjør godt, la jord og helvete forene seg mot dere, for hvis dere er bygget på min klippe, kan de ikke få overhånd …
Se hen til meg i enhver tanke, tvil ikke, frykt ikke.” (L&p 6:34, 36.)
Nyere hellig skrift er full av slike råd. Hør på denne herlige oppmuntringen: “Frykt ikke, små barn, for dere er mine, og jeg har overvunnet verden, og dere er av dem som min Fader har gitt meg.” (L&p 50:41) “Sannelig sier jeg dere, mine venner, frykt ikke, la deres hjerter trøstes, ja, fryd dere evig og alltid og gi takk for alt.” (L&p 98:1)
I lys av slike storslagne råd tror jeg det er vårt ansvar å fryde oss litt mer og fortvile litt mindre, å takke for det vi har og for Guds store velsignelser til oss, og å snakke litt mindre om det vi kanskje ikke har eller hvilken engstelse som måtte ledsage vanskelige tider i denne eller en hvilken som helst generasjon.
En tid med stort håp og glede
For siste-dagers-hellige er dette en tid med stort håp og glede – en av de største epokene i gjenopprettelsen, og derfor en av de største epokene i enhver evangelieutdeling, ettersom vi er den største av alle evangelieutdelinger. Vi må ha tro og håp, to av de store, fundamentale dydene for enhver Kristi disippel. Vi må fortsette å utøve tillit til Gud, ettersom det er første prinsipp i vårt livssyn. Vi må tro at Gud har all makt, at han elsker oss, og at hans verk ikke vil bli stoppet eller forpurret hverken i vårt eget liv eller i verden generelt …
Jeg lover dere i Herrens navn hvis tjener jeg er, at Gud alltid vil beskytte og verne om sitt folk. Vi vil ha våre vanskeligheter slik enhver generasjon og ethvert folk har hatt vanskeligheter. Men med Jesu Kristi evangelium har dere ethvert håp og løfte og enhver forsikring. Herren har makt over sine hellige, og vil alltid berede steder med fred, forsvar og trygghet for sitt folk. Når vi har tro på Gud, kan vi håpe på en bedre verden – for oss selv og for hele menneskeheten. Profeten Ether i oldtiden forkynte (og han visste en del om vanskeligheter): “Derfor kan den som tror på Gud, ha et sikkert håp om en bedre verden, ja, også om en plass ved Guds høyre hånd. Og dette håp kommer ved tro og er et anker for menneskenes sjeler som vil gjøre dem sikre og standhaftige – alltid rike på gode gjerninger – og lede dem til å forherlige Gud.” (Ether 12:4.)
Kristi disipler i enhver generasjon oppfordres, eller snarere befales å bli fylt med et fullkomment, klart håp. (Se 2 Nephi 31:20.)
Et ønske om å fordrive frykt
Hvis vår tro og vårt håp er forankret i Kristus, i hans læresetninger, befalinger og løfter, da kan vi stole på noe virkelig bemerkelsesverdig og mirakuløst, som kan dele Rødehavet og lede dagens Israel til et sted “hvor ingen mer kan gjøre oss fortred”. (Salmer, 1985, nr. 26.) Frykt, som kan komme over dem som er i en vanskelig situasjon, er det viktigste våpen i Satans arsenal for å gjøre menneskeheten ulykkelig. Den som frykter, mister styrke i livets kamp mot det onde. Derfor prøver alltid den ondes kraft å vekke frykt i menneskenes hjerter. I enhver tidsalder og enhver epoke har menneskene opplevd frykt.
Som Guds barn og etterkommere av Abraham, Isak og Jakob, må vi prøve å fordrive frykt blant mennesker. Et engstelig og fryktsomt folk kan ikke gjøre sitt arbeid godt, og de kan ikke gjøre Guds arbeid i det hele tatt. De siste-dagers-hellige har en guddommelig tildelt oppgave å utføre som ganske enkelt ikke må falle bort på grunn av frykt og engstelse.
En Herrens apostel i en tidligere tid sa: “Nøkkelen til å overvinne frykt er blitt gitt gjennom profeten Joseph Smith. ‘Hvis dere er beredt, skal dere ikke frykte.’ (L&p 38:30) Hver stav og menighet i dag trenger at dette guddommelige budskapet blir gjentatt.” (Eldste John A. Widtsoe, i Conference Report, april 1942, s. 33.)
Er vi beredt til å underkaste oss Guds befalinger? Er vi beredt til å oppnå seier over våre lyster? Er vi beredt til å adlyde rettferdighetens lov? Hvis vi ærlig kan svare ja på disse spørsmålene, kan vi befale frykten å vike fra vårt liv. Hvor mye frykt vi har i vårt hjerte kan godt måles ved vår forberedelse til å leve rettskaffent – til å leve på en måte som skulle kjennetegne enhver siste-dagers-hellig i enhver alder og tid.
Privilegiet, æren og ansvaret det er å leve i de siste dager
La meg avslutte med en av de beste uttalelsene jeg noensinne har lest av profeten Joseph Smith, som opplevde slike enorme vanskeligheter i livet, og som naturligvis betalte den største pris for sin seier. Men han seiret, og han var en lykkelig, robust og optimistisk mann. De som kjente ham, følte hans styrke og mot, selv i de mørkeste stunder. Han manglet ikke pågangsmot, og vedvarte aldri lenge i noen form for mismot.
Han sa om vår tid – deres og min – at dette er det øyeblikk “som profeter, prester og konger [i tidligere tider] har dvelt ved med særlig stor glede. [Alle disse Guds vitner i oldtiden] har med frydefull forventning sett frem til den tid vi lever i. Oppildnet av en himmelsk og frydefull forventning har de sunget, skrevet og profetert om denne vår tid… Vi er det begunstigede folk som Gud har [valgt] til å frembringe de siste dagers herlighet” [Læresetninger fra Kirkens presidenter – Joseph Smith, 183].
For et privilegium! For en ære! For et ansvar! Og for en glede! Vi har all grunn i tid og all evighet til å fryde oss og takke for vårt gode liv og løftene vi har fått.9
Forslag til studium og undervisning
Spørsmål
-
Hvordan kan det hjelpe oss å vite at motgang er en del av Guds plan for vår evige fremgang? (Se del 1.) Hvorfor tror du motgang er en nødvendig del av jordelivet?
-
Studer president Hunters læresetninger i del 2 om noen av hensiktene med motgang. Hvordan har du sett at motgang kan være til beste for oss? Hvordan kan vi lære å se motgang fra Herrens evige perspektiv?
-
Hvorfor har vi, ifølge president Hunter, grunn til å være lykkelige og optimistiske selv i vanskelige tider? (Se del 3.) Hvordan kan vi utvikle større optimisme i slike tider? Hvilke velsignelser fortsetter vi å ha selv under den alvorligste motgang?
-
Hvordan kan vi ta imot Frelserens innbydelse til å la ham bære våre byrder og gjøre dem lettere? (Se del 4.) Hva vil det si å ta på oss hans åk? Hvordan har Frelseren hjulpet deg i vanskelige tider?
-
President Hunter lærer oss at frykt for prøvelser i de siste dager ikke kommer fra Gud (se del 5). Hvordan er det skadelig å leve i frykt? Hvordan kan vi leve i håp og tro istedenfor i frykt?
Aktuelle skriftsteder
Johannes 14:27; 16:33; Hebreerne 4:14–16; 5:8–9; 1 Nephi 1:20; Alma 36:3; L&p 58:2–4; 101:4–5; 121:7–8; 122:7–9
Studiehjelpemidler
“Mange synes at morgenen er den beste tiden å studere på, etter en natts søvn … Andre foretrekker å studere i de stille timene etter at dagens arbeide og bekymringer er lagt til side … Kanskje er det viktigere enn tidspunktet at en regelmessig tid er avsatt for studium” (Howard W. Hunter, “Skriftstudium,” Lys over Norge, mai 1980, 92).