Kapittel 14

Fremskynd slektshistorie og tempelarbeid

“Herren vil visselig støtte oss hvis vi gjør vårt beste for å følge befalingen om å gjøre slektsforskning og tempelarbeid.”

Fra Howard W. Hunters liv

President Howard W. Hunter var alltid svært opptatt av slektshistorie. Fra han var gutt lyttet han til historier om sine forfedre med stor interesse. Da han ble eldre, viet han betydelig tid til å granske sin slektshistorie.¹ I 1972, mens han var i Europa på oppdrag for Kirken, besøkte han og hans hustru Claire steder i Danmark hvor hans forfedre hadde bodd. I et av tettstedene fant de kirken hvor president Hunters oldefar Rasmussen hadde blitt døpt og familien hadde gått til gudstjeneste. Denne opplevelsen styrket president Hunters takknemlighet for sin mors forfedre. Han gjorde tilsvarende besøk til Norge og Skottland, hvor andre forfedre hadde bodd.²

President Hunters sønn Richard fortalte om sin fars kjærlighet til slektshistorie:

“Han var en ivrig slektsforsker hele sitt liv. Han tok seg ofte fri fra sin advokatpraksis for å dra til Los Angeles folkebibliotek for å forske i dets omfattende slektshistorie-avdeling. Han hadde sin forskning, sine familiegruppeark, anetavler og beretninger, han selv skrev ned i regnskapsbøker.

Fra tid til annen reiste jeg sammen med ham til forskjellige konferanseoppdrag. Han la noen av regnskapsbøkene i bagasjerommet, og etter stavskonferansen pleide han å si: ‘La oss stikke innom [denne] slektningen i noen minutter. Det er noen datoer jeg ønsker å få bekreftet.’ Vi dro hjem til slektningen. Han hentet regnskapsbøkene fra bagasjerommet, og snart var spisestuebordet dekket av familiegruppeark.

Hvis et av familiemedlemmene ønsket å forsikre seg om at de hadde rett informasjon til sin egen slektsforskning, ringte eller skrev de til pappa for å bekrefte fakta, for de visste at han hadde orden på det. Han gjorde et formidabelt arbeid.”³

En gang da president Hunter var medlem av De tolv apostlers quorum, besøkte hjemmelærerne hans ham og sa: “Vi ønsket å vise deg noen familiegruppeark vi har forberedt… Vi har ikke tid til å se dine i kveld, men neste gang vi kommer ønsker vi å ta en titt på dem.”

“Dette var ganske interessant for meg,” sa president Hunter. “Jeg arbeidet i en måned for å forberede meg til neste hjemmelærerbesøk.”⁴

Fra 1964 til 1972 var Howard W. Hunter leder for Utahs genealogiforening (se side 18). I 1994, på et møte til ære for president Hunter og for å markere genealogiforeningens 100-årsjubileum, sa han:

“Kvelden før min 87-årsdag ser jeg tilbake i undring på bildeveven Herren har vevd for å fremme tempelarbeid og slektshistorie. Da jeg var leder for Utahs genealogiforening, forestilte vi oss hvordan det ville gå fremover med stor styrke. Vi ser nå noe strålende som foregår over hele verden. Evangeliet går fremover for å omfatte alle nasjoner, slekter, tungemål og folk. Det finnes templer over hele verden, og Elijahs ånd påvirker mange medlemmer, som gjør slektshistorie og tempelarbeid i et enestående tempo.”⁵

John og Nellie Hunter — Howard W. Hunters foreldre, John William (Will) Hunter og Nellie Marie Rasmussen Hunter

Howard W. Hunters læresetninger

Templer bygges for å kunne utføre ordinanser som er nødvendige for Guds barns frelse og opphøyelse.

Templer er hellige steder på grunn av det ytterst nære samfunn mellom Herren og dem som mottar det hellige prestedømmes høyeste og helligste ordinanser. I templet forenes det som hører jorden til, med det som hører himmelen til… Guds store familie vil bli forenet gjennom evangeliets frelsende ordinanser. Stedfortredende arbeid for de døde og ordinanser for de levende er hensikten med templer.⁶

Evangeliet som blir forkynt til verden av de siste-dagers-hellige, er Jesu Kristi evangelium slik det har blitt gjengitt til jorden i denne evangelieutdeling, og det er til forløsning for hele menneskeheten. Herren selv har åpenbart hva som er vesentlig for frelse og opphøyelse for hans barn. En av disse nødvendigheter er at templer skal bygges for å få utført ordinanser som ikke kan utføres noe annet sted.

Når dette blir forklart for folk som kommer fra hele verden for å se våre templer, er spørsmålet disse menneskene oftest stiller: Hva slags ordinanser blir utført i templene?

Dåp for de døde

Som svar forklarer vi ofte først den ordinansen som er kjent som dåp for de døde. Vi legger merke til at mange kristne tror at når vi dør, blir vår stilling hos Herren avgjort for all evighet, for sa ikke Kristus til Nikodemus: “Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike” (Johannes 3:5)? Men vi vet at mange har dødd uten å bli døpt, og ifølge Kristi uttalelse til Nikodemus ville de bli avskåret fra å komme inn i Guds rike. Dette reiser spørsmålet: Er Gud rettferdig?

Svaret lyder: Naturligvis er Gud rettferdig. Det er helt klart at Frelserens uttalelse til Nikodemus forutsetter at det kan utføres dåp for dem som døde uten å bli døpt. Profeter i de siste dager har fortalt oss at dåp er en ordinans som må utføres på jorden, og den kan bare utføres av de levende. Hvordan kan da de som er døde, bli døpt om bare de levende kan utføre ordinansen? Dette var emnet i apostelen Paulus’ brev til korinterne da han stilte dette spørsmålet:

“De som lar seg døpe for de døde – hvorfor gjør de det? Dersom døde i det hele tatt ikke oppstår, hvorfor lar de seg da døpe for dem?” (1 Korinterbrev 15:29.)⁷

Virker det logisk at personer som har levd på jorden, og som døde uten anledning til å bli døpt, skulle bli fratatt velsignelser i all evighet? Er det noe urimelig ved at de levende utfører dåp for de døde? Kanskje det største eksemplet på stedfortredende arbeid for de døde er Mesteren selv. Han ga sitt liv som en stedfortredende forsoning for at alle som dør, skal leve igjen og få evig liv. Han gjorde for oss det vi ikke kunne gjøre selv. På lignende vis kan vi utføre ordinanser for dem som ikke hadde anledning til å motta dem mens [de] levde.⁸

Begavelsen

Begavelsen er en annen ordinans som blir utført i våre templer. Den består av to deler: for det første, en rekke instruksjoner, for det annet, løfter eller pakter som den personen som mottar begavelsen, inngår – løfter om å leve rettferdig og rette seg etter kravene i Jesu Kristi evangelium. Begavelsen er en ordinans som medfører store velsignelser for de hellige – både levende og døde. Derfor er den en ordinans som de levende også utfører på vegne av avdøde. Den blir utført for dem som dåpen allerede har blitt utført for.

Celestialt ekteskap

En annen tempelordinans er celestialt ekteskap, hvor hustruen blir beseglet til mannen og mannen beseglet til hustruen for evighet. Vi vet naturligvis at borgerlig ekteskap opphører ved døden, men evig ekteskap utført i templet kan vare for evig. Barn født til en mann og hustru etter vielse for evig, er automatisk beseglet til sine foreldre for evigheten. Hvis barn blir født før hustruen er beseglet til mannen, kan en beseglingsordinans i templet besegle disse barna til foreldrene for evigheten, og slik kan barn bli beseglet stedfortredende til foreldre som har gått bort …

Alle disse prestedømsordinansene i templet er vesentlige for frelse og opphøyelse for vår himmelske Faders barn.⁹

par med tempel i bakgrunnen — “Det finnes virkelig ikke noe arbeid som kan sammenlignes med det som utføres i templet.”

Hensikten med slektshistorisk arbeid er å gjøre templets velsignelser tilgjengelig for alle mennesker.

Vi som er på denne siden av sløret, har sannelig et stort arbeid å utføre… Byggingen av templer har stor betydning for oss selv og alle mennesker, og vårt ansvar blir klart. Vi må utføre arbeidet med prestedømmets tempelordinanser som er nødvendig for vår egen opphøyelse. Så må vi utføre det nødvendige arbeidet for dem som ikke hadde anledning til å motta evangeliet i livet. Arbeidet for andre blir gjort i to trinn: først ved slektsforskning for å finne våre forfedre, og så ved å utføre tempelordinansene for å gi dem den samme mulighet som er gitt de levende.

Likevel er det mange medlemmer av Kirken som har kun begrenset tilgang til templer. De gjør så godt de kan. De utfører slektsforskning og får tempelordinans-arbeidet utført av andre. På den annen side finnes det noen medlemmer som deltar i tempelarbeid, men ikke utfører slektsforskning på sine egne slektslinjer. Selv om de utfører en guddommelig tjeneste for andre, mister de en velsignelse ved ikke å søke sine egne avdøde slektninger ifølge guddommelig veiledning fra profeter i de siste dager.

Jeg husker noe jeg opplevde for noen år siden som kan sammenlignes med i en slik tilstand. På slutten av et faste- og vitnesbyrdsmøte sa biskopen: “Vi har hatt en åndelig opplevelse i dag ved å lytte til vitnesbyrdene vi har båret for hverandre. Det er fordi vi har kommet fastende ifølge Herrens lov. Men la oss aldri glemme at loven består av to deler – at vi faster ved å avstå fra mat og drikke, og at vi bidrar med det vi derved har spart til biskopenes lagerhus til gavn for dem som er mindre heldig stilt.” Så tilføyde han: “Jeg håper ingen av oss drar herfra i dag med bare en halv velsignelse.”

Jeg har lært at de som deltar i slektsforskning og deretter utfører tempelordinansene for dem hvis navn de har funnet, vil få den større gleden av å motta begge halvdelene av velsignelsen.

Videre venter de døde ivrig på at siste-dagers-hellige skal finne frem til deres navn og så gå inn i templene for å utføre arbeidet på deres vegne, slik at de kan bli befridd fra varetekten i åndeverdenen. Vi skulle alle finne glede i dette storartede kjærlighetsarbeidet.¹⁰

Hensikten med slektshistorisk arbeid er å gjøre templets velsignelser tilgjengelig for alle mennesker, både levende og døde. Når vi går i templet og utfører arbeid for de døde, får vi en dyp følelse av samarbeid med Gud og større forståelse av hans plan for å frelse menneskeheten. Vi lærer å elske vår neste som oss selv. Det finnes virkelig ikke noe arbeid som kan sammenlignes med det som utføres i templet.¹¹

Måtte vi være tapre i å fremskynde vår slektshistorie og vårt tempelarbeid.

Når vi gjør arbeid i templet for dem som har gått over til den andre siden, blir vi påminnet om president Joseph F. Smiths inspirerte råd, som erklærte: “Gjennom våre anstrengelser på deres vegne kan deres lenker falle av dem, og det mørke som omgir dem, kan vike bort så lyset kan skinne på dem, og i åndeverdenen skal de høre om det arbeid som er blitt utført for dem av deres barn, og de vil fryde seg” [i Conference Report, okt. 1916, 6].¹²

Dette hellige arbeidet [slektshistorie og tempelarbeid] har en fremtredende plass i Det første presidentskaps og De tolv apostlers quorums hjerte og sinn. Jeg taler for alle Brødrene når jeg takker dem som har gitt verdifulle bidrag for å tilby de frelsende ordinanser til dem som befinner seg på den andre siden av sløret… Vi er takknemlige for hæren av frivillige som viderefører dette mektige verk over hele verden. Takk for alt dere gjør så godt.

Profeten Joseph Smith sa: “Det største ansvar Gud har pålagt oss her i denne verden, er å søke etter våre døde” [Læresetninger fra Kirkens presidenter – Joseph Smith (2007), 469]. Han sa også: “De hellige som forsømmer dette på vegne av sine avdøde slektninger, gjør det med fare for sin egen frelse” [Læresetninger fra Kirkens presidenter – Joseph Smith, 465–66].

Etter å ha fått samme innsikt i denne viktige åpenbaringen sa president Brigham Young: “Vi har en gjerning å utføre som er like viktig i sin sfære som Frelserens gjerning var i sin sfære. Våre fedre kan ikke bli fullkommengjort uten oss, og vi kan ikke bli fullkommengjort uten dem. De har utført sitt verk, og nå sover de. Vi kalles nå på til å gjøre vår del, som er det største arbeid mennesket noen gang har utført på jorden” (Discourses of Brigham Young, red. John A. Widtsoe, Salt Lake City: Deseret Book Co., 1941, s. 406).

Enhver profet som har ledet denne Kirken siden Joseph Smiths tid til i dag, har gjentatt denne samme storslagne sannhet. Veiledet av disse sannhetene har Kirken siden begynnelsen av denne evangelieutdeling engasjert seg i arbeidet med frelse og opphøyelse for alle Guds sønner og døtre, uavhengig av når de levde på jorden.

Vi som lever i dag, er de som Gud har utpekt før vi ble født, til å være hans representanter på jorden i denne evangelieutdeling. Vi er av Israels hus. Vi har i våre hender den hellige evnen til å være frelsere på Sions berg i de siste dager [se Obadja 1:21].

Med hensyn til tempelarbeid og slektshistorie har jeg et overordnet budskap: Dette arbeidet må fremskyndes. Arbeidet som venter på å bli utført, er svimlende og ufattelig for mennesker. I fjor [1993] utførte vi stedfortredende tempelbegavelser for ca fem og en halv million mennesker, men samme år døde ca 50 millioner mennesker. Dette kan få oss til å tro at arbeidet som ligger foran oss, er nytteløst, men vi kan ikke tenke slik. Herren vil visselig støtte oss hvis vi gjør vårt beste for å følge befalingen om å gjøre slektsforskning og tempelarbeid. Det store arbeidet i templene og alt som støtter det, må utvides. Det er absolutt nødvendig! …

Mine kjære brødre og søstre, måtte vi være tapre i å fremskynde vår slektshistorie og vårt tempelarbeid. Herren sa: “La arbeidet på mitt tempel og alt det arbeide jeg har gitt dere, fortsette og ikke opphøre, og la deres flid og deres utholdenhet og tålmodighet og deres arbeidsinnsats fordobles, og dere skal på ingen måte miste deres lønn, sier Hærskarenes Herre” (L&p 127:4).

Jeg oppmuntrer dere i deres innsats med disse ordene fra profeten Joseph Smith: “Brødre, skal vi ikke gå fremad i en så stor sak? Gå fremover og ikke tilbake! Friskt mot brødre, og fremad til seier! La deres hjerter fryde seg, og vær overmåte glade. La jorden bryte ut i sang. La de døde fremføre frydesanger om evig lovprisning til kong Immanuel som før verden ble til fastsatte det som ville gjøre det mulig for oss å fri dem ut av deres fengsel, for fangene skal settes fri” (L&p 128:22).

Jeg elsker dette arbeidet. Jeg vet at Herren vil sørge for alt som er nødvendig for å utrette det hvis vi trofast gjør vår del. Måtte Herren velsigne hver enkelt av oss når vi gjør vårt bidrag til dette store arbeid som vi må utføre i vår tid.¹³

Forslag til studium og undervisning

Spørsmål

Grunn på den første setningen i del 1. Hvordan har utførelse av ordinanser i templet hjulpet deg å komme nærmere Gud? Hvilken informasjon i denne delen kan hjelpe deg å forklare hensikten med templer for en som ikke forstår den?
Hvordan har du opplevd “begge halvdelene av velsignelsen” ved slektsforskning og slektshistorie? (Se del 2.) Hvordan kan vi inkludere barn og andre familiemedlemmer i dette viktige arbeidet?
Når du studerer president Hunters læresetninger i del 3, skulle du overveie hvilken vekt Herren legger på slektshistorie og tempelarbeid. Hvordan blir slektshistorie og tempelarbeid fremskyndet i dag? Hvordan kan vi øke vår deltagelse i dette arbeidet?

Aktuelle skriftsteder

Jesaja 42:6–7; Malaki 4:5–6; 1 Peter 3:18–20; 4:6; L&p 2; 110:12–15; 124:28–30; 128:15–18; 138:57–59

Studiehjelpemidler

For å anvende en profets ord på deg selv, kan du tenke på hvordan hans læresetninger angår deg (se Undervisning, intet større kall [1999], 159). I løpet av ditt studium kan du overveie hvordan disse læresetningene kan hjelpe deg med bekymringer, spørsmål og utfordringer.