Dropset
«Jeg vil fortelle deg i ditt sinn og i ditt hjerte ved Den Hellige Ånd» (L&p 8:2).
Rachel var sulten da hun våknet. Hun hoppet ut av sengen og løp til matskapet. Hun åpnet døren og gransket øverste hylle. Der var den – godterikrukken! I krukken, glinsende som blanke klinkekuler, var favorittdropsene hennes. Det var uimotståelige rød-oransje kuler med lekkert sjokoladefyll.
Rachel så seg rundt for å se om mamma eller pappa kunne se henne. Hun kunne høre stemmene deres, men så dem ikke. Stille dyttet hun en krakk bort til matskapet og klatret opp på den. Så strakte hun seg opp og skrudde opp lokket på godterikrukken. Hun tok en håndfull drops, skrudde lokket på igjen og pilte gjennom gangen mot rommet sitt. Men da stemmene til foreldrene kom nærmere, smatt hun inn på badet og stengte døren.
Rachel så begjærlig på dropsene og tenkte: «Mon tro om jeg klarer å kastet et opp i luften og fange det med munnen?» Og uten å tenke mer over det kastet hun et drops høyt opp i luften. Det fløy over henne og falt så rett ned i det vidåpne gapet hennes og satte seg fast i halsen. Hun fikk ikke puste!
Hun prøvde å skrike, men fikk ikke frem en eneste lyd. «Pappa, hjelp meg!» ropte hun inni seg. «Vær så snill, himmelske Fader, hjelp meg!» ba hun. Tårene rant mens hun kjempet for å trekke pusten, men det gikk ikke. Hun følte seg kvalm og svimmel.
Plutselig kom faren styrtende inn i rommet. Han løftet Rachel opp bakfra og klemte armene hardt rundt henne. Plopp! Dropset føk ut og ned i vasken. Rachel gispet etter luft. Pappa satte henne ned og holdt henne tett inntil seg. «Det går bra, Rachel,» sa han lavt. «Det går bra nå.»
«Takk, pappa,» sa hun. «Unnskyld for at jeg tok dropsene uten å spørre. Jeg er glad i deg.»
Mamma kom inn på badet. «Hva skjedde?» spurte hun.
«Jeg hørte en stemme,» sa pappa. «Den sa: ”Datteren din er i vanskeligheter! Gå til henne!” Jeg fant Rachel på badet, men jeg visste ikke hva som var galt. Så sa stemmen: ”Løft henne opp!”Det gjorde jeg, og et drops føk ut av munnen hennes.»
Mamma ga Rachel en stor klem.
Rachel grublet mye den dagen. Hun tenkte på dropset og på ærlighet. Hun tenkte på hvor godt hvert eneste åndedrag føltes. Hun tenkte på hvor glad hun var i vår himmelske Fader og mamma og pappa. Men mest av alt tenkte hun på Den hellige ånd. Pappa hadde hindret henne i å bli kvalt fordi han hadde lyttet. Hun ville bli som pappa og alltid lytte til Den hellige ånd.
Illustrasjon: Matt Smith