En familiens hjemmeaften som varer

Sergio Trejo Reyes, Jalisco, Mexico

En familiens hjemmeaften for mange år siden begynte med at vi sang: («Morgenen gryr, verden våkner» Hymns, nr. 52). Da vi ba hvert av våre fem barn om å foreslå en aktivitet vi kunne gjøre den uken, sa fem år gamle Fernando vemodig: «Jeg vil gjerne se hvordan det ser ut når morgenen gryr og verden våkner.» Vi prøvde om og om igjen å forklare for ham alt som skjer – hvordan solen går opp, morgenbrisen blåser og dugget glitrer over landskapet. Men han ville ikke høre om det. «Jeg vil se det,» gjentok han.

Den torsdagen klokken 04.00 sto vi opp, satte oss i bilen og kjørte til et sted med god utsikt til himmelen i øst. Det virket som om soloppgangen den dagen kom fra selve himmelen. Sirkler av gulfarge ble forvandlet til strålende korallrødt idet den store, runde solen kom til syne. Det var praktfullt.

30 år senere var Fernandos lille sønn Fernandito på besøk hos oss. «Vet du hva, bestemor?» sa han. «Pappa tok oss med for å se på soloppgangen.»