Budskap fra Det første presidentskap
Hold ut litt til
En av de varige lærdommene fra Kirtland-perioden er at vår ånd trenger konstant næring. Vi må holde oss nær til Herren hver dag om vi skal overleve den motgang vi alle må møte.
I fjor sommer tok min hustru og jeg med oss to av barnebarna, tvillingbrødre, til Kirtland, Ohio. Det var en spesiell og kjærkommen anledning for oss til å tilbringe tid med dem før de reiste på misjon.
Under vårt besøk der fikk vi større forståelse for omstendighetene som profeten Joseph Smith og de hellige i Kirtland levde under. Denne perioden i Kirkens historie er kjent som en tid med alvorlige prøvelser, men også enestående velsignelser.
I Kirtland ga Herren noen av de mest bemerkelsesverdige himmelske tilkjennegivelser og åndelige gaver denne verden noensinne har opplevd. 65 kapitler av Lære og pakter ble mottatt i Kirtland og de omkringliggende områdene – åpenbaringer som ga nytt lys og kunnskap rundt temaer som det annet komme, omsorg for de trengende, frelsesplanen, prestedømsmyndighet, visdomsordet, tiende, templet og innvielsesloven.1
Det var en periode med åndelig vekst som savner sidestykke. Guds ånd var virkelig som en ild som begynte å lue. Moses, Elijah og mange andre himmelske personer viste seg i denne perioden, heriblant vår himmelske Fader og hans Sønn, verdens Frelser, Jesus Kristus.2
En av de mange åpenbaringene Joseph mottok i Kirtland, var en åpenbaring han kalte «olivenbladet … plukket fra paradisets tre, Herrens budskap om fred til oss» (innledningen til L&p 88). Denne bemerkelsesverdige åpenbaringen inneholder den opphøyde oppfordringen: «Hold dere nær til meg, og jeg vil holde meg nær til dere. Søk meg flittig, og dere skal finne meg» (L&p 88:63). Når de hellige i Kirtland holdt seg nær til Herren, holdt han seg virkelig nær til dem, og øste himmelens velsignelser over de trofastes hoder.
En åndelig utgytelse
Kanskje kulminasjonen av disse åndelige tilkjennegivelsene fant sted under innvielsen av Kirtland tempel 27. mars 1836. En av de som var tilstede, var 28 år gamle William Draper, som beskrev dagen som en «pinsedag». Han skrev: «Tilkjennegivelsene fra Herrens ånd var så sterke at min penn ikke fullt ut kan beskrive det eller min tunge uttrykke det. Men jeg vil si at Ånden ble utgytt og kom som et mektig brus av vind og fylte huset i den grad at mange som var tilstede, talte i tunger og fikk syner og så engler og profeterte og frydet seg på en måte som aldri før hadde forekommet i denne generasjon.»3
Disse åndelige tilkjennegivelsene begrenset seg ikke bare til dem som var inne i templet, for «folk fra nabolaget kom løpende til, (de hørte den usedvanlige lyden inne i huset og så et klart lys som en ildsøyle hvile på templet), og var forbauset over det som fant sted».4
Lorenzo Snow (1814–1901), som senere ble Kirkens president, bodde i Kirtland i denne velsignede perioden. Han sa: «Det var lett å forestille seg at etter å ha mottatt så store tilkjennegivelser, kunne ingen fristelse felle de hellige.»5
Men store åndelige opplevelser fritar oss naturligvis ikke for motgang og prøvelser. Bare noen måneder etter tempelinnvielsen rystet en omfattende økonomisk krise USA, og Kirtland ble hardt rammet. Banker gikk konkurs og etterlot mange i vanskelige økonomiske omstendigheter. Enda verre ble det på grunn av at mange av de hellige som flyttet til Kirtland, kom med svært få materielle eiendeler og uten å vite hva de skulle gjøre når de kom frem eller hvordan de skulle overleve.
Snart oppsto forfølgelse, og mobber ble dannet mot de hellige. Mange medlemmer av Kirken – til og med noen av de som sto profeten nærmest og som hadde vært tilstede under innvielsen av templet, falt fra og fordømte Joseph som en fallen profet.
Der jeg gikk i nærheten av Kirtland tempel sammen med min hustru og mine barnebarn, tenkte jeg hvor tragisk det var at noen ikke klarte å holde seg trofaste selv etter de åndelige tilkjennegivelsene de hadde vært vitne til. Hvor sørgelig det var at de ikke kunne tåle latterliggjørelsen og kritikken fra de vantro. Hvor trist det var at de, i møte med økonomiske prøvelser eller andre vanskeligheter, ikke kunne gå i seg selv og finne styrke til å holde seg trofaste. Hvor uheldig det var at de på et eller annet vis mistet de mirakuløse åndelige tilkjennegivelsene under tempelinnvielsen av syne.
Lærdommene
Hva kan vi lære av denne bemerkelsesverdige perioden i Kirkens historie?
En av de store lærdommene fra Kirtland-perioden er at vår ånd trenger konstant næring. President Harold B. Lee (1899–1973) sa: «Et vitnesbyrd er ikke noe man har i dag og beholder for alltid. Et vitnesbyrd vil enten vokse og vokse videre til visshet, eller det vil avta og bli til intet, avhengig av hva vi gjør med det. Jeg sier at det vitnesbyrdet som vi gjenvinner dag for dag, er det som vil redde oss fra motstanderens fallgruver.»6 Vi må holde oss nær til Herren hver dag om vi skal overleve den motgang vi alle må møte.
På noen måter ligner vår verden i dag på 1830-tallets Kirtland. Vi lever også i en periode med økonomiske vanskeligheter. Det finnes dem som forfølger og raser mot Kirken og dens medlemmer. Våre individuelle og felles prøvelser kan noen ganger virke overveldende.
Det er da, mer enn noen annen gang, at vi trenger å holde oss nær til Herren. Hvis vi gjør det, vil vi få vite hva det vil si at Herren holder seg nær til oss. Hvis vi søker ham med stadig større flid, vil vi visselig finne ham. Vi vil se klart at Herren ikke svikter sin Kirke eller sine trofaste hellige. Våre øyne vil bli åpnet, og vi vil se ham åpne himmelens sluser og øse mer av sitt lys over oss. Vi vil finne den åndelige styrke til å overleve selv den mørkeste natt.
Selv om noen av de hellige i Kirtland mistet sine åndelige opplevelser av syne, gjorde mesteparten det ikke. De fleste, heriblant William Draper, holdt fast ved den åndelige kunnskap Gud hadde gitt dem, og fortsatte å følge profeten. Underveis opplevde de flere bitre prøvelser, men også mer sødmefylt åndelig vekst, helt til de som holdt ut til enden, til slutt ble «mottatt i himmelen for å bo med Gud i en lykkelig tilstand som aldri tar slutt» (Mosiah 2:41).
Du kan holde ut
Hvis du noensinne skulle bli fristet til å bli motløs eller miste troen, husk de trofaste hellige som holdt seg trofaste i Kirtland. Hold ut litt til. Du kan klare det! Du tilhører en spesiell generasjon. Du ble forberedt og holdt tilbake for å leve i denne viktige perioden av vår vakre jords eksistens. Du har en celestial slektstavle, og derfor har du alle de nødvendige talentene til å gjøre ditt liv til en evig suksesshistorie.
Herren har velsignet deg med et vitnesbyrd om sannheten. Du har følt hans innflytelse og vært vitne til hans kraft. Hvis du fortsetter å søke ham, vil han fortsette å gi deg hellige opplevelser. Med disse og andre åndelige gaver vil du være i stand til å ikke bare forandre ditt eget liv til det bedre, men også velsigne ditt hjem, din menighet eller gren, ditt lokalsamfunn, din by eller ditt land med din rettskaffenhet.
Det kan noen ganger være vanskelig å forstå, men hold ut litt til, for «det som intet øye har sett og intet øre hørt, og det som ikke oppkom i noe menneskes hjerte, det har Gud beredt for dem som elsker ham» og venter på ham (1. Korinterbrev 2:9; se også L&p 76:10; 133:45).
Jeg bærer vitnesbyrd om Jesu Kristi gjengitte evangeliums sannhet og om sannheten av denne, hans Kirke. Jeg vitner av hele mitt hjerte og all min styrke om at Gud lever, at Jesus Kristus er hans Sønn og står i spissen for denne store Kirke. Vi har en profet på jorden igjen, president Thomas S. Monson.
Må vi alltid huske lærdommene fra Kirtland og holde ut litt til – selv når det ser dystert ut. Vit og husk dette: Herren elsker deg. Han husker deg. Han vil alltid oppholde dem som «holde[r] ut i tro inntil enden» (L&p 20:25).
Herren viser seg i Kirtland tempel, av Del Parson; fotoillustrasjon: Christina Smith
T.v.: Fotoillustrasjon: Craig Dimond; illustrasjoner: Steve Kropp; t.h.: Fotoillustrasjon: Matthew Reier
Foto av Kirtland tempel: Welden C. Andersen; fotoillustrasjon: Robert Casey