Styrken i et spørsmål
Min venninne spurte hvorfor broren min og jeg ikke var med i religionstimene. Dette spørsmålet ga meg en mulighet til å fortelle henne om evangeliet.
Jeg ble venninne med Kerstin da jeg var 14 år gammel. Vi gikk på samme skole. Jeg hadde lenge visst hvem hun var, men jeg hadde ikke kjent henne personlig før fordi hun var 12.
Vi ble bedre kjent da vi begge prøvespilte til skolerevyen. Vi ble snart gode venner, selv om hun var to år yngre enn meg. Det gikk ikke lang tid før vi begynte å treffes på ettermiddagene for å spasere og snakke sammen. En vår vi var ute og gikk en ettermiddag, stilte hun et spørsmål som for alltid skulle forandre hennes liv.
Kerstin lurte på hvorfor min bror og jeg ikke deltok i religionsundervisningen på skolen, slik de fleste elevene i Østerrike gjorde. Jeg fortalte henne om Jesu Kristi evangelium og om Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Så bar jeg vitnesbyrd og inviterte henne med på en ungdomsaktivitet. Senere ga jeg henne en Mormons bok og et Liahona.
Siden den gang har Kerstin vært med på alle aktiviteter i Kirken og gått på Kirkens møter hver søndag. Hun har til og med vært med på ungdomskonferanser. Så ofte vi kan går vi til en liten elv i nærheten for å lese i Skriftene og arbeide med Unge kvinners program Personlig fremgang.
Dessverre kan ikke Kerstin bli døpt før hun er 18. Foreldrene ønsker ikke å skape uoverensstemmelser med resten av slekten. Til tross for dette hinderet, har allerede Kerstin klart å få moren til å komme til kirken.
Kerstin er også ute med misjonærene. Hun snakker om Kirken med alle hun møter og har hjulpet faren å bli interessert i slektshistorieprogrammet, selv om han ikke er interessert i religion.
Kerstin er et eksempel for meg på hvor lett det er å snakke med andre om evangeliet og hvordan vår Fader i himmelen forbereder mennesker til å høre hans ord. Vi må bare åpne munnen og ha tro. Resten ordner seg.
illustrasjon: Amy Thompson