Evangeliets klassikere
Å løse psykiske problemer på Herrens egen måte
Dette er et utdrag fra en generalkonferansetale som ble holdt i april 1978. Tegnsettingen er standardisert, undertitler er tilføyd. Du finner hele teksten på liahona.lds.org.
Våre biskoper må stadig oftere gi råd til medlemmer med problemer som har mer med psykiske behov å gjøre enn behov for mat, klær eller husly.
Mitt budskap handler derfor om å løse psykiske problemer på Herrens egen måte.
Heldigvis kan prinsippene for timelig velferd også anvendes på psykiske problemer …
Prinsipper for selvhjulpenhet
Velferdshåndboken sier: «[Vi må] målbevisst undervise om og oppfordre Kirkens medlemmer til å være selvhjulpne så langt deres evner rekker. Ingen sann siste-dagers-hellig … vil frivillig velte byrden av sitt eget underhold over på en annen. Under Herrens inspirasjon og ved hjelp av sin egen arbeidskraft, vil han så lenge han kan tilføre seg selv livets nødvendigheter» ([1952], 2) …
Vi har lykkes forholdsvis godt med å undervise siste-dagers-hellige om at de bør ivareta sine egne materielle behov, og deretter bidra til å trygge deres ve og vel som ikke kan forsørge seg selv.
Dersom et medlem ikke er i stand til å forsørge seg selv, skulle han søke hjelp hos sin egen familie og deretter i Kirken, i denne rekkefølgen …
Når noen er i stand til, men uvillige til å ta vare på seg selv, er vi ansvarlige for å anvende Herrens kategoriske erklæring om at den dovne ikke skal ete arbeiderens brød. (Se L&p 42:42.)
Den enkle regelen har vært å ta vare på seg selv. Følgende gullkorn har på en måte vært en leveregel: «Spis det opp, slit det ut, det får gjøre nytten, eller klar deg uten.»
Da Kirkens velferdsprogram ble bekjentgjort i 1936, sa Det første presidentskap:
“… Kirkens mål er å hjelpe den enkelte til å hjelpe seg selv» (i Conference Report, okt. 1936, 3; uthevelse tilføyd) …
Det er et selvhjelpssystem, ikke et almissesystem. Det krever en grundig gjennomgang av alle ressurser den enkelte og familien råder over, som alle må benyttes før noe legges til utenfra.
Det er ikke en uvennlig eller ufølsom biskop som krever at et medlem arbeider i den grad han kan for det han mottar fra Kirkens velferdsprogram.
Intet medlem skulle føle noen som helst grad av forlegenhet over å motta assistanse fra Kirken, så sant vedkommende har bidratt med alt han eller hun kan …
Kjernen i det jeg ønsker å si, er følgende: Det samme prinsipp – selvhjulpenhet – kan anvendes på det åndelige og det psykiske plan …
Hvis vi ikke er påpasselige, kan vi lett påføre oss selv den skade psykisk sett (og derfor åndelig) som vi har arbeidet så hardt i mange generasjoner for å unngå materielt.
Rådgivning
Det ser ut til at vi er i ferd med å utvikle en epidemi i form av hele tiden å skulle søke råd, noe som tapper Kirken for åndelig styrke på samme måte som vanlig forkjølelse tapper mennesker for styrke i større grad enn noen annen sykdom …
Billedlig talt er det mang en biskop som har en bunke med bestillingsskjemaer for psykisk behandling på hjørnet av skrivebordet sitt.
Når noen kommer med et problem, deler dessverre biskopen dem ut uten spørsmål, uten å stoppe opp og tenke etter hva han gjør med medlemmene …
Åndelig uavhengighet og selvhjulpenhet er en bærende kraft i Kirken. Hvis vi frarøver medlemmene dette, hvordan kan de da få åpenbaring for seg selv? Hvordan vil de vite at det finnes en Guds profet? Hvordan kan de motta svar på bønn? Hvordan kan de selv få sikker kunnskap? …
Anvendelse for familier
… Fedre er ansvarlige for å presidere over familien.
Noen ganger, og alltid i god mening, krever vi så mye av både barna og faren at han ikke er i stand til det.
Hvis sønnen min trenger rådgivning, biskop, skulle det først og fremst være mitt ansvar og deretter ditt.
Hvis sønnen min trenger adspredelse, biskop, skulle først og fremst jeg sørge for det, og deretter du.
Hvis sønnen min trenger å bli irettesatt, biskop, skulle det først og fremst være jeg som gjør det, og deretter du.
Hvis jeg svikter som far, hjelp meg først, og deretter mine barn.
Vær ikke for snar til å overta mitt ansvar for å oppdra mine barn.
Vær ikke for snar til å gi dem råd og løse alle deres problemer. Involver meg. Det er mitt ansvar.
Vi lever i en tid da den onde på alle kanter fremmer filosofien om øyeblikkelig tilfredsstillelse. Det virker som om vi vil ha alt øyeblikkelig, blant annet øyeblikkelige løsninger på våre problemer …
Det var meningen at livet skulle være en utfordring. Å oppleve noe engstelse, noe depresjon, noe skuffelse, til og med noe fiasko, er normalt.
Lær våre medlemmer at om de har en virkelig elendig dag iblant, eller flere på rad, så må de stå urokkelig og møte dem. Ting vil ordne seg.
Vårt strev i livet tjener en stor hensikt.
Prinsippet selvhjulpenhet eller personlig uavhengighet er grunnleggende for et lykkelig liv.