Evangeliet i mitt liv
Med Åndens hjelp
Bygningsarbeideren lå der han hadde falt, og farlig balanserte på en 23 centimeter bred planke 30 meter oppe i været. Han hadde blitt truffet av en fallende stålbjelke som hadde gjort alvorlig skade på venstre arm og ben.
Som akuttmedisiner tilknyttet Yorkshire luftambulanse, som dekker det meste av Nord-England, vet jeg aldri hva neste akuttsituasjon vil bringe eller hva slags situasjon vi møter når vi kommer til ulykkesstedet.
I dette tilfellet var det ikke trygt å flytte offeret før skadene hans var vurdert. Jeg ble løftet opp av en kran i en lastekorg av metall. Da jeg kom frem til offeret, holdt en bygningsarbeider fast i refleksvesten min og fungerte som en menneskelig «kran», slik at jeg fikk nok bevegelsesfrihet til å kunne undersøke offeret.
I slike situasjoner er det mange års opplæring og erfaring som tar styringen, så jeg begynte å vurdere mannens skader. På kneet hans var det en enkelmannspakke som var satt på av byggfirmaets egen førstehjelper. Normalt ville jeg ha undersøkt og prøvd å vurdere skaden, siden dette var prosedyren vi var opplært til å følge.
Ånden ga meg imidlertid følgende tilskyndelse: «Ikke flytt bandasjen.» Derfor rørte jeg den ikke. Ved tre andre tilfeller under hendelsen ble jeg oppfordret av andre involverte – førstehjelperen, min kollega på bakken og en lege – til å undersøke kneskaden, og tre ganger til ble jeg tilskyndet av Ånden til ikke å røre bandasjen. Da vi hadde stabilisert pasienten, løftet vi ham over på lastekorgen, begge ble senket ned til bakken, og vi fraktet ham til sykehuset.
På akuttmottaket ble vi tatt imot av et helt team med spesialister. Én lege fjernet raskt enkelmannspakken fra kneet. I samme øyeblikk sprakk en arterie, og pasienten begynte å blø voldsomt. På sykehuset kunne de raskt gjøre noe med denne livstruende situasjonen. Hvis det hadde skjedd på planken 30 meter oppe i luften, kan det godt hende at offeret ikke ville ha overlevd.
Hver morgen ber jeg min himmelske Fader hjelpe meg og velsigne meg med inspirasjon til å vite hvordan jeg best kan hjelpe mine brødre og søstre som vil trenge det i dag. I årenes løp har erfaring lært meg at uansett hvilken tilskyndelse Ånden gir meg, så følger jeg den. Denne lydigheten har også beskyttet meg.
For eksempel er en av mine ansvarsoppgaver å fungere som navigatør og lede helikopterpiloten til ulykkesstedet. Ambulansehelikoptre kan og vil fly nesten hvor som helst, noe som gjør dem uvurderlige når det gjelder å nå ulykkessteder raskt, men det gjør dem også sårbare. Når vi flyr i over 225 km/t, kan høyspentledninger og telefonledninger være praktisk talt usynlige. De kan kutte gjennom et helikopter på et blunk.
En gang gikk vi inn for landing på et vanskelig tilgjengelig sted. Plutselig fortalte Ånden meg: «Legg fra deg skriveplaten!» Rett etterpå følte jeg igjen: «Legg den fra deg!» Jeg lente meg frem for å legge skriveplaten på kassen mellom knærne mine. Da jeg gjorde det, fikk jeg en annen synsvinkel, og fikk øye på en høyspentlinje rett under oss. «Høyspent! Høyspent! Høyspent under oss!» var alt jeg klarte å få frem. Og selv om vi faktisk berørte høyspentkabelen og fikk den til å svaie, reagerte piloten øyeblikkelig, og vi steg til sikkerhet. Dette er det nærmeste jeg har kommet en katastrofe. Uten Åndens tilskyndelse, ville denne nødssituasjonen ha fått et helt annet utfall.
Jeg er så takknemlig for den kjærlige måte vår himmelske Fader er oppmerksom på alle våre behov på. Herren våker alltid over oss. Han vil at vi skal holde oss i åndelig trygghet og vende tilbake til ham, så han snakker ofte til oss gjennom Åndens stille hvisken. Vi behøver bare lytte og adlyde.
Uten Åndens tilskyndelse, ville denne nødssituasjonen ha fått et helt annet utfall.