Yancy

Av eldste Brent H. Nielson

i De sytti

“Og nå vil jeg dere skal være ydmyke og være føyelige og vennlige” (Alma 7:23).

Mine søsken og jeg ønsket oss alltid hest. Da jeg var omkring ni eller ti år gammel, kjøpte pappa en nydelig, sort hoppe. Vi kalte henne Yancy. Vi var så glade for å få denne hesten, men hun var ikke trent for å bli ridd. Vi var for unge til å gjøre alt det harde arbeidet som skulle til for å trene en hest, så pappa ba en venn som visste mye om hester, om å hjelpe til med å trene Yancy.

Vi gikk ofte til beitet for å se Yancy. Vi gledet oss sånn til vil kunne ri henne. Men uansett hvor hardt alle prøvde, klarte ingen å trene Yancy. Hun var altfor sta. Vi fikk aldri ridd henne.

En dag forsøkte min fars venn å ri henne i en parade. Da Yancy og rytteren hennes red langs veien, steilet Yancy, kastet av seg rytteren og begynte å løpe gjennom byen. Yancy løp så vilt at hun kuttet beinet på en brannhydrant. Jeg løp etter Yancy og fant henne liggende i gaten i smerte.

Jeg ble lei meg. Vi var glad i Yancy. Hvis hun hadde vært lydig mot treneren, kunne hun ha blitt en lykkelig hest med et fantastisk liv. Men Yancy ville ikke lytte til og følge sin herre. I stedet var hun nå skadet og lå midt i gaten.

Yancys historie lærte meg om velsignelsene som kommer når vi følger Mesteren, vår Frelser Jesus Kristus. Når vi er vennlige, milde og ydmyke, kan vi være lykkelige når vi lar Frelseren lede oss.