Til vi ses igjen
Jeg vet at han lever
Jeg ville ha gitt alt jeg er, alt som jeg noen gang håper å bli, for å føle det jeg følte da!
Kristi ansikt, av Heinrich Hofmann, gjengitt med tillatelse fra C. Harrison Conroy Co.
Jeg liker å tenke på hva det kostet vår himmelske Fader å gi oss sin elskede Sønn i gave, denne verdige Sønn av vår Fader, som elsket verden så høyt at han nedla sitt liv for å forløse verden, for å frelse oss og gi oss åndelig føde mens vi vandrer omkring her i dette liv, og forbereder oss til å bo sammen med ham i de evige verdener …
Jeg husker en opplevelse jeg hadde… som vitnet for min sjel om [Frelserens] død, hans korsfestelse og hans oppstandelse på en måte jeg aldri vil glemme …
Jeg satt en kveld og drømte i denne hellige bygning, templet. Etter en tid med bønn og glede ble jeg informert om at jeg ville få anledning til å gå inn i et av disse rommene for å møte en strålende person, og da jeg kom inn døren, så jeg sittende på en forhøyning den mest strålende person jeg noensinne har sett eller som jeg noensinne har forestilt meg kunne finnes i de evige verdener.
Da jeg nærmet meg for å presentere meg, reiste han seg og kom mot meg med utstrakte armer, og han smilte idet han mildt uttalte navnet mitt. Om jeg lever til jeg blir en million år gammel, kommer jeg aldri til å glemme det smilet. Han tok meg i armene sine og kysset meg og holdt meg tett inntil seg og velsignet meg, helt til margen i benene mine syntes å smelte! Da han var ferdig, falt jeg ned for hans føtter og badet dem med mine tårer og kyss, og jeg jeg så naglegapene i føttene til verdens Forløser. Det jeg følte sammen med ham som har alle ting i sine hender, å ha hans kjærlighet, hans hengivenhet og hans velsignelse, var slik at hvis jeg kan motta det som jeg bare fikk en forsmak av, ville jeg gi alt jeg er, alt som jeg noen gang håper å bli, for å føle det jeg følte da!
…Jeg ser ikke Jesus på korset nå. Jeg ser ikke pannen hans gjennomboret av torner og heller ikke hendene hans opprevet av naglene, men jeg ser ham smile, med utstrakte armer, idet han sier til oss alle: “Kom til meg!”