Lærdommer fra Den hellige Lund
Fra en kirkens Skoleverks andakt, “Stå i den hellige Lund,” som fant sted i California 6. mai 2012. Hele talen finnes på cesdevotionals.lds.org.
Jeg oppfordrer dere til alltid i deres sinn og hjerte å stå i Den hellige Lund og leve trofast mot sannhetene som Gud begynte å åpenbare der.
I 1993, fire år etter at jeg ble kalt til de sytti, ble min familie og jeg bedt om å virke i New York Rochester misjon. Misjonen omfatter byen Palmyra (hvor Joseph Smith og hans familie bodde under store deler av 1820-tallet) og Fayette (der Kirken ble organisert i april 1830).
Det er et pittoresk landskap preget av bølgende, skogkledde åser, klare innsjøer og bekker og varme, fargerike mennesker. Det er også et sted som ble gjort hellig av det som skjedde der.
I en lund av høye bøketrær, eiketrær, lønnetrær og andre trær, cirka 400 meter vest for Joseph og Lucy Mack Smiths familiehjem i nærheten av Palmyra, så 14 år gamle Joseph Smith i et syn Gud Faderen og hans Sønn, Jesus Kristus, våren 1820. Denne guddommelige tilkjennegivelsen, som kom som svar på Josephs bønn om å få vite sannheten om religion, innledet evangeliets gjengivelse i denne siste evangelieutdeling. Den gjorde også denne lunden til et spesielt sted i vår kirkes historie – et sted vi hedrer med navnet “Den hellige lund”.
Min familie ble glad i dette skogholtet, og vi følte dets hellighet. Vi dro dit ofte. Hver måned når nye misjonærer kom, og før de skulle reise hjem fra sin misjon, tok vi dem med dit.
Når jeg ærbødig har gått gjennom Den hellige lund eller sittet tankefull på benkene som står der, har jeg ofte reflektert over hvor mye av Skriftenes billedbruk som involverer trær, grener, røtter, frø, frukt og skoger. En oppmerksom iakttaker kan få noen viktige lærdommer av økosystemet der. Jeg ønsker kort å dele fire av disse lærdommene med dere.1
1. Trær vokser alltid mot lyset.
Foto: Royce Bair
I Den hellige Lund har trærne som vokser i utkanten av den opprinnelige skogen og langs mange av de indre stiene, vokst utover for å unnslippe det altoverskyggende bladverket ovenfor dem, og deretter oppover for å absorbere mest mulig sollys. Deres krokete stammer og grener står i sterk kontrast til andre trær i nærheten som vokser nesten helt rett. Trær, i likhet med nesten alle levende organismer, trenger lys for å overleve og trives. De vil gjøre alt i sin makt for å suge til seg så mye sollys som mulig for å fremme fotosyntesen – prosessen med å omdanne lysenergi til kjemisk energi.
Lys er en enda viktigere katalysator i den åndelige verden enn det er i naturen. Dette er slik fordi lys er avgjørende for vår åndelige vekst og realisering av vårt fulle potensial som Guds sønner og døtre.
Mørke er det motsatte av lys og representerer krefter i verden som prøver å skille oss fra Gud og forpurre hans guddommelige plan for vårt liv. Det er vanligvis etter mørkets frembrudd eller på mørke steder at de onde kreftene utøver sin største innflytelse. Brudd på kyskhetsloven, tyveri, gambling, brudd på Visdomsordet og annen adferd som vår himmelske Fader har forbudt, foregår som regel i ly av mørket. Selv når vi velger å gjøre noe galt i fullt dagslys, kan vi ikke unngå å føle mørke.
Heldigvis har vi Kristi ånd som “gir lys til hvert menneske som kommer til verden, og Ånden opplyser hvert menneske i verden som lytter til Åndens røst.
Og enhver som lytter til Åndens røst, kommer til Gud, ja, Faderen” (L&p 84:46–47).
Dette sitatet beskriver vakkert Guds barns oppadgående rekkevidde, det naturlige, gudgitte åndelige instinkt vi alle har – hvis vi ikke kveler det – til å gå mot lyset og på den måten nærme oss Gud og hans Sønn og bli mer lik dem. Jesus Kristus sa om seg selv: “Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys” (Johannes 8:12).
Jeg ber dere innstendig om å unngå syndens mørke i alle dets skammelige former, og fylle deres liv med Ånd, sannhet og vår Frelser Jesu Kristi lys. Dere kan gjøre dette ved å søke etter gode venner, inspirerende musikk og kunst, kunnskap fra de beste bøker (spesielt Skriftene), stunder med oppriktig bønn, rolige stunder i naturen, sunne aktiviteter og samtaler og et liv sentrert om Kristus og hans læresetninger om kjærlighet og tjeneste.
2. Trær krever motstand for å oppfylle målet for sin skapelse.
Forskjellige teorier om skogforvaltning har blitt fulgt opp gjennom årene i omsorgen for Den hellige lund. En gang ble det valgt ut et prøveområde til en praksis kjent som “frigjørende tynning”. Skogvokterne utpekte det de mente potensielt var de største og sunneste unge trærne i prøveområdet, og så hugget og luket de ut de mindre lovende trærne og den konkurrerende undervegetasjonen. Antagelsen var at ved å fjerne mye av konkurransen om vann, sollys og jordnæringsstoffer, ville de utvalgte trærne bli frigjort og kunne vokse og utvikle seg på usedvanlig vis.
Etter noen år ble det klart at det stikk motsatte fant sted. Da de ble frigjort fra konkurransen, ble de utvalgte trærne selvtilfredse. Istedenfor å strekke seg oppover mot lyset, bremset de sin vertikale vekst, la ut mange lavere grener som til slutt ville bli ubrukelige når løvtaket ble lukket og ble fetere. Ingen av trærne i prøveområdet kunne sammenlignes i størrelse eller vitalitet med trærne som måtte konkurrere og overvinne motstand for å overleve og trives.
En av de viktigste læresetningene i Mormons bok er at det må være “en motsetning i alle ting” (2 Nephi 2:11). En verden med motsetninger gir valg mellom godt og ondt, slik at handlefriheten kan fungere. Like viktig er imidlertid prinsippet om at motstand må finnes for at åndelig vekst skal finne sted. Å forstå og ta til oss dette prinsippet er en nøkkel til å akseptere og i det store og hele være tilfreds med livet. Det er også avgjørende for å kunne oppleve nødvendig personlig vekst og utvikling.
Før eller senere vil vi alle møte motstand og motgang. Noe av det kommer rett og slett som et resultat av å være her i dødeligheten i en fallen verden. Det kan innebære naturkrefter, sykdom, fristelser, ensomhet eller fysiske eller psykiske ufullkommenheter. Noen ganger kommer motsetning og motgang på grunn av våre gale valg. Hvor takknemlige vi alle skulle være til vår Frelser, hvis forsoning gjør det mulig for oss å reparere alt som er ødelagt.
Jeg finner stor trøst i Herrens ord til Joseph Smith i Liberty fengsel i en tid da Josephs byrder var nesten uutholdelige: “Vit da, min sønn, at alle disse ting skal gi deg erfaring og være til ditt gode” (L&p 122:7).
Noen av trærne i Den hellige lund viser at motstand kan virke til vår fordel, og at det ofte er mye å hente i våre ytterpunkter. Disse trærne har måttet komme seg etter forskjellige former for motstand eller motgang – et lynnedslag, et kraftig vindkast, en tung oppsamling av snø eller is, uforsiktige menneskers inntrengning og overgrep, og noen ganger til og med aggresjon fra et nabotre. Ut av disse vanskelige omstendighetene har det kommet noen av de mest slitesterke og mest visuelt interessante trærne i lunden.
3. Trær vokser best i skoger, ikke hver for seg.
I naturen er det veldig uvanlig å se et tre som står alene. Trær vokser nesten alltid i lunder, og med tiden kan lunder bli til skoger. Den hellige lund, derimot, er mye mer enn bare en gruppe trær. Det er et komplisert økosystem som omfatter mange arter av flora og fauna.
Det er en observerbar sammenkobling mellom alle de forskjellige varianter av ville blomster, busker, trær, sopp, moser, fugler, gnagere, kaniner, hjort og andre skapninger som finnes der. Disse artene samhandler og er avhengige av hverandre for mat, ly og et synergistisk og sosialt miljø hvor de kan oppleve sin livssyklus.
Guds plan for vårt liv forutsetter en tilsvarende sammenkobling for oss. Vi skal utarbeide vår frelse sammen, ikke i isolasjon. Kirken bygger møtehus, ikke eremittboliger.
Helt fra begynnelsen av gjenopprettelsen har befalingen vært å samles i samfunn, hvor vi kan lære å leve i harmoni og gjensidig støtte hverandre ved å overholde våre dåpspakter (se Mosiah 18:8–10). Som Guds barn kan vi ikke lykkes hver for oss mer enn et enslig tre kan. Friske trær trenger et økosystem. Friske mennesker trenger hverandre.
Heldigvis er det i oss alle en lengsel etter sosialitet, kameratskap og lojale venner. Som medlemmer av Guds evige familie, lengter vi alle etter den tilfredshet og trygghet som nære og varige relasjoner kan gi. Selv om nettsamfunn utvilsomt gir en form for sosialitet, er de ingen erstatning for den ærlige, åpne og direkte kommunikasjonen som må finne sted for at autentiske og varige relasjoner kan etableres.
Det første og beste laboratorium for å lære å komme overens med andre, er utvilsomt hjemmet. Hjemme mottar vi de lærdommer om tjeneste, uselviskhet, tilgivelse og tålmodighet som er avgjørende for å danne varige relasjoner til andre.
Heldigvis gir Kirkens inspirerte organisasjon også situasjoner hvor vi kan utvikle oss sosialt. I kirkekall, møter, klasser, quorumer, råd, aktiviteter og en rekke andre anledninger til å omgås, utvikler vi de egenskaper og sosiale ferdigheter som er med på å forberede oss for den sosiale orden som vil eksistere i himmelen.
Idet han talte om denne høyere orden, sa profeten Joseph Smith: “Og den samme sosiale omgang som finnes blant oss her, vil finnes blant oss der, men der vil den være ledsaget av evig herlighet, en herlighet vi ikke nyter godt av nå” (L&p 130:2).
4. Trær henter styrke fra næringsstoffer skapt av tidligere generasjoner av trær.
Det var en tid da de som hadde ansvar for å ta seg av Den hellige Lund, besluttet at lunden skulle være velstelt. Tjenesteprosjekter ble organisert for å rydde bort falne trær og grener, undervegetasjon, stubber og døde blader. Mens dette pågikk, varte det ikke lenge før lundens vitalitet begynte å avta. Trærne vokste saktere, færre nye trær spiret, noen arter av ville blomster og planter begynte å forsvinne, og antall fugler og dyr gikk ned.
Senere, etter anbefaling om at lunden måtte få være i en så naturlig tilstand som mulig, fikk falne trær og grener lov til å ligge for å brytes ned og berike jordsmonnet. Bladene ble liggende der de falt. Besøkende ble bedt om å holde seg på merkede stier, slik at lunden ville bli mindre forstyrret og jordsmonnet i lunden mindre komprimert. I løpet av få år begynte lunden å regenerere og fornye seg på en bemerkelsesverdig måte. I dag blomstrer den i en nesten uberørt tilstand, med frodig vegetasjon og et rikt dyreliv.
Den lærdom som kan hentes av denne erfaringen, står mitt hjerte nær. I syv år var det mitt privilegium å virke som Kirkens historiker og opptegnelsesfører. Hvorfor har opptegnelsesføring og innsamling, bevaring og deling av historie en så viktig plass i Jesu Kristi Kirke? Hvorfor er det avgjørende for oss å være oppmerksomme på og hente styrke fra tidligere generasjoner? (Se L&p 21:1; 69:3, 8.)
Som svar vil jeg mene at det er umulig å leve fullt ut i nåtiden – langt mindre å planlegge vår fremtid – uten fortiden som grunnvoll. Å forstå forholdet mellom fortiden, nåtiden og fremtiden, hjelper oss mer fullstendig å verdsette Herrens definisjon av sannhet slik den ble åpenbart til Joseph Smith: “Sannhet er kunnskap om ting som de er og som de var og som de skal bli” (L&p 93:24).
Kunnskapen vi har om vår fortid på grunn av de opptegnelser som har blitt ført, og om vår fremtid på grunn av Skriftene og levende profeters læresetninger, gir oss den sammenheng som tillater fornuftig bruk av vår handlefrihet.
Det er viktig at vi gjør oss kjent med vår kirkes historie, spesielt med dens grunnleggende historier. Disse historiene – Joseph Smiths første syn, Mormons boks fremkomst, englebesøk fra døperen Johannes, Peter, Jakob og Johannes, Elijah, Elias og andre – inneholder de grunnleggende sannheter som gjenopprettelsen bygger på.
Dessverre, i denne teknologiske tidsalder hvor informasjon finnes i overflod – noe av den kritisk til hendelser og personer i Kirkens historie – blir noen siste-dagers-hellige rokket i sin tro og begynner å stille spørsmål ved rotfestede oppfatninger. Til slike tvilende personer gir jeg kjærlighet, forståelse og forsikring om at hvis de vil følge evangeliets prinsipper og ydmykt studere Kirkens historie – studere tilstrekkelig til å få en mer omfattende snarere enn en fragmentarisk eller ufullstendig kunnskap – vil Den hellige ånd bekrefte deres tro på de essensielle hendelsene i Kirkens historie ved å tale fred til deres sinn. På denne måten kan de bli faste i sin overbevisning om den gjenopprettede kirkes historie.
Konklusjon
Da vi var på misjon nær Palmyra, gikk jeg noen ganger inn i Den hellige Lund alene for å stå i ærbødighet ved mitt kjæreste “vitnetre” – et av tre levende trærne som vokste i lunden da det første syn fant sted. Jeg pleide å tenke at dersom det treet kunne snakke, ville det fortelle meg hva det var vitne til den vårdagen i 1820. Men jeg trengte egentlig ikke å høre det fra treet – jeg visste det allerede.
I kraft av åndelige opplevelser og følelser som begynte i min ungdom og har fortsatt til denne stund, har jeg fått visshet om at Gud vår Fader lever. Jeg vet også at hans Sønn, Jesus Kristus, er alle menneskers Frelser og Forløser. Jeg vet at disse to herliggjorte personene viste seg for Joseph Smith.
Disse strålende sannheter har sitt utspring i Den hellige lund. Jeg oppfordrer dere til alltid i deres sinn og hjerte å stå på dette hellige sted og leve trofast mot sannhetene som Gud begynte å åpenbare der.