Hva vi tror på
Tiende bidrar til å bygge opp Guds rike
Vi tror på å gi en tiendedel av vår inntekt til Herren for å bygge opp hans rike. Tiendeloven krever at vi ofrer noen av våre materielle ting for å kunne nyte større åndelige velsignelser.
Tiendeprinsippet har blitt praktisert siden evangeliet først ble undervist på jorden. Abraham betalte for eksempel tiende til ypperstepresten Melkisedek (se 1 Mosebok 14:18-20). Herren befalte Moses å undervise folket om tiende (se 3 Mosebok 27:30-34). Senere, da Frelseren besøkte nephittene, ga han dem tiendeloven (se 3 Nephi 24). Og i vår tid gjenga han dette budet gjennom profeten Joseph Smith (se L&p 119).
For å holde dette budet, gir vi en tiendedel av vår inntekt til Herren gjennom lokale prestedømsledere. Pengene blir overført til Kirkens hovedkvarter, hvor et råd bestående av Det første presidentskap, De tolv apostlers quorum og Det presiderende biskopsråd avgjør hvordan de hellige midlene skal brukes (se L&p 120).
Tiende gjør det mulig for Kirken å bygge og vedlikeholde templer og møtehus, støtte Seminar og Institutt, gi Kirkens medlemmer undervisningsmateriell og drive misjonærarbeid, tempelarbeid og slektshistorie.
Vi tror at vi må betale tiende med glede, “for Gud elsker en glad giver” (2 Korinterbrev 9:7). Ved å betale tiende bidrar vi til å bygge opp Guds rike på jorden, og vi viser takknemlighet til vår himmelske Fader for at han velsigner oss med alt vi har. Men vi får flere velsignelser ved å betale tiende. Malaki sa: “Bær hele tienden inn i forrådshuset, så det finnes mat i mitt hus. Prøv meg på denne måten, sier Herren, om jeg ikke vil åpne himmelens luker for dere og øse ut velsignelser over dere i rikelig mål” (Malaki 3:10). Åndelige og timelige velsignelser kan komme til alle som betaler ærlig tiende, selv om beløpet er lite.