Frelseren og nadverden
Av David L. Beck
Unge menns generalpresident
Når du tar del i nadverden, fornyer du din pakt om alltid å minnes Frelseren.
Hva tenker du på når du spiser brødet og drikker vannet under nadverden, eller når du forbereder, velsigner eller deler ut nadverden? Mange av oss grunner på våre pakter og hvordan vi lever. Vi tenker på våre synder, ber om tilgivelse og bestemmer oss for å gjøre det bedre.
Dette er viktige sider av nadverdens ordinans. I tillegg finnes det noe annet å grunne på – noe så dyptgripende og så konkret at det er en del av selve nadverdsbønnene. Det er å minnes Jesus Kristus, Guds Sønn, verdens Frelser. De som spiser brødet, lover å “ete til minne om [Sønnens] legeme” og “alltid minnes ham” (L&p 20:77). På samme måte lover de som drikker vannet, å drikke “til minne om [Sønnens] blod” så “de alltid minnes ham” (L&p 20:79).
Valget om å minnes Frelseren og hans forsoning og offer er grunnleggende for nadverdens ordinans. Eldste Jeffrey R. Holland i de tolv apostlers Quorum sa: “Med nadverdsbønnenes enkle og vakre språk… synes det viktigste ordet vi hører, å være ordet minnes… Det som blir understreket i begge bønner, er at alt dette gjøres til minne om Kristus. Når vi gjør dette, vitner vi om at vi alltid vil minnes ham, så vi alltid kan ha hans Ånd hos oss.”1
Frelseren understreket disse samme poengene da han innstiftet nadverden sammen med sine apostler under påskehøytiden i Jerusalem den siste natten av sin virksomhet på jorden – natten da han led for oss i Getsemane før han igjen led på korset. Etter å ha gitt dem brød å spise, sa han: “Dette er mitt legeme, som blir gitt for dere. Gjør dette til minne om meg” (Lukas 22:19–20; se også Matteus 26:26–28).
I løpet av Frelserens første dag blant nephittene i Amerika lærte han dem også nadverdens ordinans. Igjen befalte han dem å ete til minne om hans legeme og blod, og fortalte dem at når de gjorde det, skulle det “være et vitnesbyrd for Faderen at dere alltid husker meg” (3 Nephi 18:7). Så lovet han dem: “Hvis dere alltid husker meg, skal min Ånd være hos dere” (3 Nephi 18:7, 11).
For en fantastisk velsignelse! Kan vi få noen viktigere gave i en verden fylt med utfordringer, uro og fristelser som stadig prøver å lede oss på villspor? Ved å ha Ånden med oss, kan vi “vite sannheten i alle ting” (Moroni 10:5). Det vil gi oss kraft og visdom til å leve slik Herren ønsker at vi skal leve, til å ta riktige valg, til å tjene trofast og til å bli ham lik.
Hva kan du gjøre for å minnes ham når du deltar i nadverden hver uke? Hva kan du gjøre for alltid å minnes ham – hele uken og hele livet?
Jeg vil oppfordre deg til å grunne på disse spørsmålene, og til å bestemme deg for alltid å minnes Frelseren. Du vil bli overrasket over hvordan det vil forandre livet ditt.