Svaret på alle de vanskelige spørsmålene
I møte med vanskelige spørsmål, er det til syvende og sist bare ett som teller.
Spørsmålene som livet sender vår vei, er ikke alltid enkle å besvare. Noen av våre personlige utfordringer – et barns død, for eksempel, en venn som svikter oss, eller et uheldig økonomisk tilbakeslag – er ofte ikke lett å få til å harmonere, og vi trenger medfølelse og støtte fra menneskene rundt oss. Noen ganger er den vanskeligste kampen i disse situasjonene å forstå at vår himmelske Fader elsker oss og ikke straffer oss, selv om grunnen til prøvelsen, hvis det engang er noen grunn, er uforståelig for oss i denne omgang.
Noen av de vanskeligste spørsmålene kommer når det vi tror på, blir utfordret av omskiftelige kulturelle moter eller ny informasjon, noen ganger feilinformasjon, som Kirkens kritikere konfronterer oss med. I slike stunder kan det virke som vår doktrinære eller historiske grunnvoll ikke er så solid som vi trodde. Vi kan bli fristet til å tvile på sannhetene vi har tatt for gitt og åndelige opplevelser som har formet vår tro.
Hva gjør vi når tvil siver inn i vårt hjerte? Finnes det virkelig svar på disse vanskelige spørsmålene?
Ja, det gjør det. Faktisk er alle svarene – de riktige svarene – avhengige av svaret på bare ett spørsmål: Stoler jeg på Gud fremfor alle andre?
Enkelt, men ikke lett
Er denne tilnærmingen for enkel? For lett?
Kanskje. Sannheten er ikke alltid opplagt, spesielt når den må konkurrere med alternativer som presenteres i tiltrekkende pakker. Ofte forstår vi sannheten bare stykkevis, mens helheten gjenstår å lære. Og mens vi lærer, står vi overfor den ubehagelige muligheten for å måtte oppgi ufullkommen, men hittil betryggende forståelse. Men hvis vi stoler på at Gud har alle svarene, at han elsker oss og at han vil besvare alle våre spørsmål – på sin måte, ifølge sin timeplan – kan vår søken bli forenklet. Det vil kanskje ikke alltid være lett, men hvis vi bare stoler på på Guds råd, kan vi bli ledet trygt gjennom forvirringens skyer.
På generalkonferansen i oktober 2013 ga president Dieter F. Uchtdorf, annenrådgiver i det første presidentskap, følgende innsiktsfulle uttalelse:
“Det er naturlig å ha spørsmål – eikenøtten av oppriktige spørsmål har ofte spiret og vokst til en stor eik av forståelse. Det er få medlemmer av Kirken som ikke på ett eller annet tidspunkt har kjempet med alvorlige eller ømtålige spørsmål. Et av Kirkens formål er å gi næring til og dyrke troens frø – selv om det noen ganger vokser i sandjord i form av tvil og usikkerhet. Tro er å håpe på noe som ikke er sett, men som er sant.
Derfor, mine kjære brødre og søstre – mine kjære venner – vær så snill, tvil på deres tvil før dere tviler på deres tro. Vi må aldri la tvil holde oss fanget og borte fra den guddommelige kjærlighet og fred og de dyrebare gaver som kommer ved tro på den Herre Jesus Kristus.”1
Noen nyttige prinsipper
Hvordan kan vi oppriktig tvile på vår tvil? Hvordan kan vi forankre vår tro i åpenbaringens solide klippe, og ikke i sandjorden av menneskenes omskiftelige forståelse? Det kan hjelpe å huske på følgende prinsipper.
Prinsipp nummer 1: Gud vet uendelig mye mer enn oss. I møte med spørsmål – personlige, sosiale eller doktrinære – kan vi stole på at universets skaper vet langt mer enn vi gjør. Hvis han har tatt opp et emne (og noen ganger har han ikke det), kan vi stole på at hans syn er klarere enn vårt.
“For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren.
For som himmelen er høyere enn jorden, slik er mine veier høyere enn deres veier, og mine tanker høyere enn deres tanker” (Jesaja 55:8–9).
Prinsipp nummer 2: Gud deler litt av sin kunnskap. En naturlig følge av prinsipp nummer 1 er at Gud deler med oss så mye av det han vet som vi er rede til å motta, og han er rede til å gi oss. Vi må bare forberede oss til å motta det, og deretter søke det. Skriftene besvarer mange spørsmål. En av de store gledene i dette liv er å bli undervist av Den hellige ånd når Han bruker Skriftene til å åpenbare “linje på linje og bud på bud, litt nå og litt da” (2 Nephi 28:30) som følge av vårt flittige studium.
Noen spørsmål, særlig av historisk art, har rimelige forklaringer, og jo mer informasjon ærlig lærdom avdekker, jo klarere blir vårt syn.
Vi er også velsignet med å ha levende profeter og apostler som underviser oss under inspirasjon fra himmelen. Vi trenger ikke å la oss “kaste og drive omkring av hver lærdoms vind”. Vi kan stole på at deres samlede veiledning vil hjelpe oss alle å “[nå] fram til enhet i tro på Guds Sønn”. (Se Efeserne 4:11–15.)
Prinsipp nummer 3: Vi kan stole på Guds kjærlighet. Gud elsker oss langt mer enn vi kan forestille oss. Vi er hans barn, og han ønsker at vi skal vende tilbake til hans nærhet som modne, herliggjorte personer som er i stand til å bli ham lik (se Moses 1:39). Alle de råd han gir oss, gis med den dypeste kjærlighet for å velsigne oss for evig. Vi kan stole fullstendig på denne kjærligheten.
“Hvor dyrebar er din miskunnhet, Gud! Menneskenes barn søker ly i dine vingers skygge” (Salmene 36:7).
Prinsipp nummer 4: Vi må søke åndelige bekreftelser. Hvis så mye av verdens visdom synes å være i strid med Guds visdom, skulle vi ikke bli overrasket. Vi lever tross alt etter guddommelig forordning i en fallen verden hvor vi er avskåret fra Guds nærhet og tanker. Slike omstendigheter kan gjøre det vanskelig å forstå det som er av Gud, “for hvem blant mennesker vet hva som bor i et menneske, uten menneskets egen ånd som er i ham? Slik vet heller ikke noen hva som bor i Gud, uten Guds Ånd …
Et sjelelig menneske tar ikke imot det som hører Guds Ånd til. For det er en dårskap for ham, og han kan ikke kjenne det, det kan bare bedømmes på åndelig vis” (1 Korinterbrev 2:11, 14).
Hvis vi skal forstå det som er av Gud, kan vi ikke stole på menneskelig visdom alene. Vi trenger tilgang til Guds ånd “for at vi skal kjenne det som Gud i sin nåde har gitt oss… med ord vi har lært av Ånden. Vi tolker åndelige ting med åndelige ord” (1 Korinterbrev 2:12-13).
Når vi blir døpt og bekreftet som medlem av Kristi Kirke, blir vi gitt Den hellige ånds gave. Med denne gaven kan vi lære av Ånden og motta hans betryggende bekreftelser på sannheten. Når vi mottar slike åndelige bekreftelser, fordrives tvil med større sikkerhet enn den mest overbevisende logikk, og det er tilgjengelig for alle som søker sannhet gjennom oppriktig bønn, flittig studium og lydighet mot Herrens bud.
“Be, så skal dere få, let, så skal dere finne, bank på, så skal det lukkes opp for dere” (Matteus 7:7).
Prinsipp nummer 5: Vi må kanskje vente på Herren. Noen ganger står vi uten svar når vi strever med å forstå våre prøvelser og spørsmål. Til tross for våre beste anstrengelser, forstår vi fremdeles ikke. Himmelen virker å være lukket. Det er da vår tillit til Gud gjør oss i stand til å ha tålmodighet til å vente på ham. Ikke alle spørsmål blir besvart umiddelbart eller engang i dette liv. Ikke alle prøvelser vil bli borte før legeme og ånd skiller lag. Men hvis vi elsker Gud over alt annet, hvis vi stoler på hans kjærlighet til oss, vil vi være i stand til å holde ut i tro inntil den dag gryr da sløret blir løftet og alt blir tydelig.
“Sett din vei i Herrens hånd og stol på ham! Han skal gjøre det.
Han skal la din rettferdighet bryte fram som lyset og din rett som lyset midt på dagen.
Vær stille for Herren og vent på ham” (Salmene 37:5–7).