Julens virkelighet

Av biskop Gary E. Stevenson

Presiderende biskop

Uten Frelserens fødsel og forsoning ville vi ikke hatt noen Mellommann, ingen Talsmann hos Faderen og ingen Megler, som gjør det mulig for oss å vende tilbake til vår kjærlige himmelske Faders nærhet og leve sammen som evige familier.

Da min far var gutt, bodde han i en liten by i det sentrale Utah nær Utah Lake. I tiden før pionerene, jaktet og fisket indianere i området. Visse steder rundt innsjøen ble populære blant dem som lette etter pilspisser.

På en aktivitet for fedre og sønner da min far var fem år gammel, dro menigheten til Utah Lake for å lete etter pilspisser. Da gruppen hadde brukt dagen til å lete, spurte bestefar min far om han hadde funnet noen pilspisser.

“Nei, jeg fant ingen,” svarte min far. Så stakk han hånden i lommen og sa: “Men jeg fant denne fine steinen som er formet som et juletre.”

Far hadde funnet en pilspiss likevel, men han visste det ikke. Han holdt den virkelige gjenstanden i hånden, men han gjenkjente den ikke.

Vi må gjenkjenne Forløseren

For mange i dag er bildet av noe som er virkelig og ytterst viktig – Jesus Kristus, verdens Frelser – tåkete på grunn av ting som ikke er reelle.

Jeg så nylig et TV-program om Jesus Kristus som stilte spørsmålet om han virkelig ble født av jomfru Maria. Til og med kjente professorer fra velrenommerte utdannelsesinstitusjoner spekulerte på hvorvidt dette kunne være tilfelle.

Som svar til slike tvilere sa president Ezra Taft Benson (1899–1994): “De såkalte lærde prøver å overbevise oss om at Kristi guddommelige fødsel, som Det nye testamente proklamerer, slett ikke var guddommelig og at Maria ikke var en jomfru da Jesus ble unnfanget. De vil at vi skal tro at Josef, Jesu fosterfar, var hans biologiske far, og at Jesus derfor var menneskelig i alle egenskaper og karaktertrekk. De virker rause i sine lovord om ham når de sier at han var en stor moralfilosof, kanskje til og med den største. Men betydningen av deres innsats er å tilbakevise at Jesus er Guds Sønn, for på denne læresetningen hviler alle kristendommens andre påstander.”¹

Jeg har stått på ski på kunstsnø, og jeg har pyntet falske juletrær med falske istapper. Noen ganger kan det være vanskelig å forstå hva som er ekte, spesielt i en tid med virtuell virkelighet. Så hvordan vet vi hva som er ekte? Hvordan kan vi få et vitnesbyrd om at Jesus Kristus lever?

Vi får et vitnesbyrd om det som er virkelig når vi leser Guds ord i Skriftene – både fra oldtid og nyere tid. Vi lærer at Frelseren virkelig lever når vi lytter til og leser vitnesbyrd fra levende profeter og apostler. Vi finner sannheten når vi ber “av et oppriktig hjerte, med ærlig hensikt og har tro på Kristus (Moroni 10:4). Vi oppdager “den riktige vei” når vi “[tror] på Kristus og ikke [fornekter] ham”, og når vi bøyer oss “ned for ham og tilbe[r] ham av all [vår] makt, sinn og styrke og av hele [vår] sjel” (2 Nephi 25:29).

Profetier om Kristi fødsel

Det finnes rikelig med skriftsteder som profeterer om Kristi fødsel – den første jul. Vi kan glemme når vi leser disse profetiene, at de virkelig var profetier. De gir mange detaljer om det som skal skje, men ennå ikke har skjedd.

Åtte hundre år før Kristi fødsel sa Jesaja: “For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste” (Jesaja 9:6).

Seks hundre år før Frelseren ble født beskrev Nephi et syn han fikk om Guds Sønns mor:

“Og jeg så byen Nasaret, og i byen Nasaret så jeg en jomfru som var overmåte skjønn og ren …

Og engelen sa til meg: Se, jomfruen som du ser, er Guds Sønns mor …

Og jeg så og fikk se jomfruen igjen med et barn i sine armer.

Og engelen sa til meg: Se, Guds Lam” (1 Nephi 11:13, 18, 20–21).

124 år før Frelserens fødsel sa kong Benjamin:

“Se, tiden kommer og er ikke langt borte da Herren Den Allmektige… skal komme ned fra himmelen blant menneskenes barn og skal bo i et jordisk tabernakel og skal gå ut blant menneskene og utføre mektige mirakler …

Og han skal kalles Jesus Kristus, Guds Sønn, himmelens og jordens Fader, Skaperen av alle ting fra begynnelsen av. Og hans mor skal kalles Maria” (Mosiah 3:5, 8).

83 år før Kristi fødsel sa Alma: “Og se, [Guds Sønn] skal bli født av Maria ved Jerusalem, våre forfedres land. Og hun er en jomfru, et dyrebart og utvalgt redskap” (Alma 7:10).

Og bare seks år før den første jul erklærte lamanitten Samuel:

“Og se, dette vil jeg gi dere som tegn på hans komme, for se, det skal være store lys på himmelen, så det ikke skal være mørkt natten før han kommer, så det skal se ut for menneskene som det var dag …

Og se, en ny stjerne skal vise seg, en som dere aldri før har sett maken til” (Helaman 14:23, 5).

Jødene ventet ivrig på denne store begivenheten. De visste at Messias skulle komme, og de forventet at han kom i herlighet for å befri dem timelig, skape et jordisk rike og regjere som deres konge.

Hvem skulle først få vite om Messias fødsel? Ville det ikke være Sanhedrin eller andre med makt og innflytelse?

Bibelen forteller oss at det var uanselige hyrder som sov på bakken, som en engel forkynte “en stor glede” til (Lukas 2:10), og at det var vismenn langveisfra som så “hans stjerne i Østen, og [kom] for å tilbe ham” (Matteus 2:2). De mektige og innflytelsesrike, de hvis syn var uklart på grunn av menneskenes filosofier, var ikke sammen med Frelseren ved hans fødsel eller under hans virke. De hadde foran seg den virkelige personen, men visste det ikke eller aksepterte det ikke.

Bli mer lik Kristus

President Benson sa at noe av det beste ved julen er at den øker vår følsomhet for det som er av Gud:

“Den får oss til å tenke på vårt forhold til vår Fader og hvilken grad av hengivenhet vi har til Gud.

Den tilskynder oss til å være mer tolerante, mer bevisste på andre, mer generøse og oppriktige, mer fylt av håp og nestekjærlighet – alt sammen Kristus-lignende egenskaper. Ikke rart julens ånd påvirker mennesker over hele verden… I det minste for en stund rettes større oppmerksomhet og hengivenhet mot vår Herre og Frelser, Jesus Kristus.”²

La julens ånd gjennomsyre vårt hjerte, og la oss gjøre noe som uttrykker våre følelser og viser at vi forstår at barnet som ble født i Betlehem, virkelig var Forløseren. President Howard W. Hunter (1907–95) ga oss noen praktiske råd som hjelper oss å gjøre det:

“Denne julen kan du bilegge en krangel. Oppsøk en glemt venn. Kvitt deg med mistenksomhet og erstatt den med tillit. Skriv et brev. Gi et mildt svar. Oppmuntre de unge. Tilkjennegi din lojalitet i ord og gjerning. Hold et løfte. Glem at noen har fornærmet deg. Tilgi en fiende. Be om unnskyldning. Prøv å forstå. Undersøk dine krav til andre. Tenk først på en annen. Vær vennlig. Vær mild. Le litt mer. Gi uttrykk for takknemlighet. Ønsk en fremmed velkommen. Gled et barn. Fryd deg over jordens skjønnhet og under. Gi uttrykk for din kjærlighet, og gjør det om igjen.”³

Uten Kristus ville det ikke være noen jul. Uten Kristus kan det ikke være noen fylde av glede. Uten hans fødsel og hans forsoning ville vi ikke hatt noen Mellommann, ingen Talsmann hos Faderen og ingen Megler, som gjør det mulig for oss å vende tilbake til vår kjærlige himmelske Faders nærhet og leve sammen som evige familier.

Jeg feirer sammen med deg Guds Sønns vakre og mirakuløse fødsel og misjon, og jeg bærer mitt vitnesbyrd om at Jesus Kristus er vår Frelser og Forløser – den lovede Messias.