Sagt av siste-dagers-hellige
En Kristus-lignende mor
Illustrasjon: Carolyn Vibbert
Jeg feide saltstenger, frokostblanding, popkorn og chips i en haug.
“Nei da. Jeg har ikke spist noe av dette,” sa jeg mens jeg kostet dem opp på et feiebrett.
Min mann, som satt ved bordet, sa lavmælt: “Det er morens offer.”
Jeg rettet meg opp. “Hva for noe?” spurte jeg.
Han snakket høyere og tydeligere mens han tygget frokosten: “Det er det mødre gjør. Tiden deres går med til å rydde opp søl som de ikke selv er skyld i, akkurat slik Frelseren gjorde.”
Denne bemerkningen stakk dypt i meg. Jeg burde ha vært glad ved tanken på at det å feie smuler var mer Kristus-lignende enn jeg hadde trodd. Men i stedet følte jeg en bølge av skyldfølelse. Jeg følte meg utilpass med sammenligningen. Hvor mange ganger hadde jeg ikke nevnt for min ektefelle eller bare for meg selv alt det jeg hadde gjort for mine barn, i håp om anerkjennelse og takknemlighet? Det virket ikke galt å ønske at mine barn kunne være mer takknemlige, men i dette øyeblikkets klarhet, innså jeg at mitt ønske handlet mer om at jeg skulle få ros eller godtgjørelse enn om at de skulle lære takknemlighet. Men Frelseren krevde aldri ros. Han hverken ba om det eller ønsket det.
Jeg kan huske samtaler med mine tenåringsbarn da de ramset opp alt de hadde gjort for meg i et forsøk på å slippe å gjøre noe.
Jeg svarte som regel: “Hvis du vil sammenligne listene våre over hvem som har gjort hva, kan vi godt det, men du vil tape, så sett i gang!”
Da forsto jeg at mine motiver sjelden var rene nok til sammenligningen som min mann hadde gjort. Frelseren fører aldri en liste for å sammenligne det han har gjort, med det jeg har gjort. Jeg ville ha tapt hver eneste gang.
Med feiekosten fortsatt i hånden, begynte et nytt syn på morsrollen å demre for meg – jeg skulle gjøre det slik Han ville ha gjort. Ikke for å få ros, anerkjennelse, en klem, eller til og med takk. Jeg skulle feie opp smuler med kjærlighet fordi det er det Han ville gjort.
Alt han gjorde, var av lydighet mot sin Fader. Det dreide seg aldri om ham. Herren reparerer alltid det som er ødelagt, og rydder opp rotet vårt i det uendelige med fullkommen kjærlighet, til sin Fader og til oss. Jeg skal nå prøve å undervise og tjene barna mine med den reneste kjærlighet jeg kan. Først da føler jeg at jeg virkelig utfører morsrollen på Kristus-lignende vis.