Gjengivelsen av prestedømmets nøkler
Av president Henry B. Eyring
Førsterådgiver i Det første presidentskap
Fra en konferansetale i oktober 2004.
Frelseren bygget sin kirke på en grunnvoll av apostler og profeter, som innehar alle prestedømmets nøkler på jorden i vår tid.
Fotografi av Efesus og bakgrunnsbilde fra Getty Images
For mange år siden talte jeg i et teater i Efesus fra oldtiden. Skarpt sollys flommet over stedet hvor apostelen Paulus hadde stått og forkynt. Emnet var Paulus, apostelen som var kalt av Gud.
Publikum var hundrevis av siste-dagers-hellige. De satt på radene av steinbenker som efeserne hadde sittet på over tusen år tidligere. Blant dem var to levende apostler, eldste Mark E. Petersen og eldste James E. Faust.
Som dere kan forestille dere, hadde jeg forberedt meg omhyggelig. Jeg hadde lest Apostlenes gjerninger og både Paulus og hans medapostlers brev. Jeg hadde lest og grunnet på Paulus’ brev til efeserne.
Jeg gjorde mitt beste for å gjøre ære på Paulus og hans embede. Etter talen fikk jeg mange positive kommentarer. Begge de levende apostlene var generøse med sine kommentarer. Men senere tok eldste Faust meg til side, og med et smil og med mild stemme sa han: “Det var en god tale. Men du glemte det viktigste du kunne ha sagt.”
Jeg spurte hva det var. Det gikk flere uker før han fortalte meg det. Hans svar har undervist meg siden.
Han sa at jeg kunne ha sagt at om de hellige som hørte Paulus hadde hatt et vitnesbyrd om verdien av og kraften i nøklene han hadde, ville kanskje ikke apostlene måtte ha blitt borttatt fra jorden.
Det sendte meg tilbake til Paulus’ brev til efeserne. Jeg kunne se at Paulus ønsket at folket skulle føle verdien av kjeden av prestedømsnøkler som strakk seg fra Herren og gjennom hans apostler til dem, medlemmene i Herrens kirke. Paulus prøvde å bygge opp et vitnesbyrd om disse nøklene.
Paulus vitnet for efeserne om at Kristus ledet sin kirke. Han forkynte at Frelseren bygget sin kirke på en grunnvoll av apostler og profeter, som innehar alle prestedømmets nøkler på jorden i vår tid (se Efeserne 2:19-20).
Prestedømmet er gjengitt
Illustrasjon: Brian Call
Til tross for klarheten og kraften i hans undervisning og eksempel, visste Paulus at et frafall ville komme (se Apostlenes gjerninger 20:29-30; 2 Tessalonikerbrev 2:2-3). Han visste at apostler og profeter ville bli borttatt fra jorden. Og han visste at de på en stor dag i fremtiden ville bli gjenopprettet. Han skrev til efeserne om denne tiden, og fortalte hva Herren ville gjøre: “[I] en husholdning i tidenes fylde [ville han] samle alt til ett i Kristus, både det som er i himmelen og det som er på jorden” (Efeserne 1:10).
Paulus så frem til profeten Joseph Smiths tjenestegjerning, da himmlene igjen skulle åpnes. Det skjedde. Døperen Johannes kom og overdro til menneskene Arons prestedømme og nøklene til englers betjening og til dåp ved nedsenkning til syndenes forlatelse (se L&p 13).
De fordums apostler og profeter kom tilbake og overdro til Joseph de nøklene de hadde hatt i jordelivet (se L&p 110). Dødelige mennesker ble ordinert til det hellige apostelembedet i februar 1835. Prestedømsnøkler ble gitt til De tolv apostler i slutten av mars 1844.
Alle profetene som har etterfulgt Joseph, fra Brigham Young til president Monson, har vært i besittelse av og utøvd disse nøklene og har hatt det hellige apostelembedet.
Tro og prestedømsnøkler
Men akkurat som på Paulus’ tid, krever kraften i disse prestedømsnøklene vår tro. Vi må vite ved inspirasjon at prestedømmets nøkler innehas av dem som leder og tjener oss. Dette forutsetter Åndens vitnesbyrd.
Og det igjen er avhengig av vårt vitnesbyrd om at Jesus er Kristus og at han lever og leder denne kirken. Vi må også selv vite at Herren har gjenopprettet sin kirke og gjengitt prestedømmets nøkler gjennom profeten Joseph Smith. Vi må dessuten få en forvissning gjennom Den hellige ånd, og den må fornyes ofte, om at disse nøklene har blitt overlevert uten avbrudd til den levende profeten og at Herren velsigner og veileder sitt folk gjennom linjen av prestedømsnøkler som strekker seg gjennom presidentene i stavene og distriktene og gjennom biskopene og grenspresidentene, til oss, uansett hvor vi er, uansett hvor langt vi er fra profeten og apostlene.
Stol på Herrens utvalgte tjenere
Gjengivelsen av Det melkisedekske prestedømme, av Walter Rane
For å holde oss solid forankret i Herrens kirke, kan og må vi venne våre øyne til å gjenkjenne Herrens kraft i tjenestegjerningen til dem han har kalt. Vi må leve verdig til Den hellige ånds veiledning. Og vi må be Den hellige ånd hjelpe oss å vite at de som leder oss, innehar denne kraften. For meg blir slike bønner som oftest besvart når jeg selv engasjerer meg fullt ut i Herrens tjeneste.
Vi kan kvalifisere oss for den åpenbaring som lar oss få vite at nøklene overdras av Gud fra den ene til den andre. Vi kan søke denne opplevelsen gang på gang. Og det må vi, om vi skal kunne motta de velsignelsene Gud har til oss og ønsker at vi skal tilby andre.
Svaret på din bønn blir nok ikke like dramatisk som det var da noen så Brigham Young, mens han talte, bli forvandlet så han så ut som den drepte profeten Joseph.1 Men det kan være like sikkert. Og med denne åndelige forsikringen kommer fred og kraft. Du vil igjen få vite at dette er Herrens sanne og levende kirke, at han leder den gjennom sine ordinerte tjenere og at han bryr seg om oss.
Hvis tilstrekkelig mange av oss utøver den slags tro og mottar den slags visshet, vil Gud løfte de som leder oss og dermed velsigne oss og vår familie. Vi vil bli det Paulus ønsket så inderlig for dem han tjente: “Bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnesteinen er Kristus Jesus selv” (Efeserne 2:20).